Risikoklassifisering av fond.

I fondslistene på Nordnet.no er fond og ETFer delt inn i ulike risikoklasser på bakgrunn av hvor store svingninger det har vært i den årlige avkastningen i fondene. Fond og ETFer i risikoklasse 1 har minst svingninger. Dette er som regel likviditetsfond som investerer i trygge kortsiktige lån. Aksjefond har som regel en risikoklassifisering på 4-7. Fond og ETFer i høyeste risikoklasse (7), er som regel spisse bransjefond eller fond eksponert mot enkelte land.

Skalaen ser slik ut:

Volatilitet er det samme som standardavvik, og beskriver størrelsen på variasjonene man kan forvente i avkastningen. Normalt (2 av 3 år) vil avkastningen variere innenfor det intervallet man får ved å ta utgangspunkt i historisk avkastning til fondet, for deretter å strekke intervallet med ett standardavvik i både positiv og negativ retning.

For eksempel vil et fond som har en forventet avkastning på 6 % og et historisk standardavvik på 13%, normalt (2 av 3 år) ha en årlig avkastning som ligger mellom -7% og 19%. Det følger at i 1 av 3 år, vil avkastningen normalt være mer ekstrem enn det som ligger innenfor intervallet fra – 7% til 19 %. Dette basert på historiske observasjoner (5 år).

PS: Merk at risiko er målt ved historiske svingninger i fondet siste fem år. Det er ingen garanti for at svingningene fremover vil bli på nivå med de siste årene. Eksempel: I forkant av «corona-krakket» i mars-april 2020 hadde det vært uvanlig lave svingninger i verdens aksjemarkeder i mange år, og de fleste fondene hadde unormalt lave risikoklassifiseringer. Etter coronakrisen fikk mange fond en høyere risikoklassifisering, siden svingningene økte dramatisk.

Risikoklassifieringen av fond er et lovkrav fra EU. Alle fondsforvaltere og distributører i EU/EØS må vise fondets risikonivå ut fra denne risikoskalaen.

Generelt om risiko i aksjefond

Tommelfingerregelen er at jo bedre spredning / diversifisering et aksjefond har, jo lavere er risikoen. Et globalt aksjefond, som investerer over hele verden, er mindre risikabelt enn et regionfond (som for eksempel kun investerer i Norge) eller et bransjefond (som for eksempel investerer i teknologibransjen). Dette kan også til en viss grad leses av risikoklassifiseringen: Flertallet av globale fond har risikoklassifisering 5, mens flertallet av Norge-fond og teknologifond har risikoklassifisering 6 (per august 2021). En annen tommelfingerregel er at passivt forvaltede aksjeindeksfond har noe lavere risiko enn aktivt forvaltede aksjefond, siden førstnevnte som regel har langt flere aksjer i porteføljen. Er globalt indeksfond som følger MSCI World-indeksen har over 1000 selskaper i porteføljen fordelt på over 20 land. Et aktivt globalt aksjefond, som har som målsetting å slå verdensindeksen, har normalt færre aksjer i færre land, og har dermed normalt noe høyere risiko. Aktivt forvaltede fond har også en forvalterrisiko ved at forvalter kan plukke feil aksjer. Globale aksjeindeksfond har en risikoklassifisering på 5, mens aktive globale aksjefond varierer mellom 5 og 6 (per august 2021).