Opsjonshandel – Del 2: Grunnposisjoner

I forrige innlegg fortalte jeg litt grunnleggende om hva en opsjon er, og hvilke muligheter de byr på. Jeg nevnte også at det finnes fire grunnposisjoner, og vi så nærmere på en av disse – nemlig en kjøpt kjøpsopsjon. Men det finnes tre til. Når man forstår funksjonen til hver av disse fire grunnposisjonene, innser at man at man kan bruke opsjoner til mye. Vi fortsetter nå med å se på de tre andre grunnposisjonene og starter med en kjøpt salgsopsjon.

Kjøpt salgsopsjon

Den kjøpte salgsopsjonen gir oss mulighet til å skape avkastning i et nedadgående marked, og ikke sjelden brukes den sammen med en aksje for å beskytte posisjonen mot nedgang. Ved å kjøpe en salgsopsjon erverver vi retten til å selge en underliggende aksje til en bestemt kurs (og i en forhåndsbestemt periode). Skulle aksjen falle betydelig, sier det seg selv at retten – dvs. den kjøpte salgsopsjonen – kan være verdt ganske mye.

Vi illustrerer dette med et eksempel og tar utgangspunkt i samme kursnivåer som vi brukte i forrige innlegg, dvs. en aksje som ligger på 100 kr i kurs. Denne gangen har vi et negativt syn på aksjen og tror at den vil falle en del i nærmeste fremtid. Vi eier ikke aksjen, men tror på en forestående nedgang og ønsker å utnytte denne. Som et alternativ til å «shorte» aksjen (dvs. å selge en aksje som vi ikke eier, for deretter kjøpe den tilbake til en lavere kurs og oppnå en fortjeneste), vurderer vi nå i stedet å kjøpe salgsopsjoner.

Vi ser på en opsjon som har en innløsningskurs på 100 kr og gjenværende løpetid på 2 måneder. Hvis vi kjøper denne opsjonen, får vi rett til å selge aksjen for 100 kroner en gang i løpet av de neste 2 månedene – uavhengig av aksjekursen i markedet. Aksjen vil kunne falle til f.eks. 80 kr, og vi vil likevel kunne selge aksjer til en kurs på 100 kr. Hvis dette skjer, skjønner vi at opsjonen må være verdt minst 20 kr (siden den lar oss kjøpe aksjer for 80 kr i markedet og selge dem for 100 kr). Premien, altså det vi betaler for opsjonen, er 4kr, og vi skal nå illustrere dette i et diagram:

Den vannrette linjen viser aksjekursen og den loddrette gevinst eller tap. Grafen for salgsopsjonen viser sluttdatoen, dvs. datoen da opsjonen forfaller og handelen opphører.

I venstre diagram ser vi en «shortet» aksje (med en salgskurs på 100kr). Etter vår vurdering kommer kursen til å falle, og vi vil deretter kunne kjøpe aksjene tilbake for en lavere kurs og slik oppnå fortjeneste. Hvis aksjekursen skulle gå ned med for eksempel 5kr, ser vi – på den loddrette aksen – at gevinsten blir 5kr hvis vi stenger posisjonen. Breakeven ligger på 100kroner, som er det beløpet vi fikk ved aksjesalget. Dersom aksjen begynner å stige – og går over 100kroner – kommer posisjonen til å gå i minus, altså i området under den vannrette linjen (jf. venstre diagram).

Fortjenestemulighetene ved et shortsalg oppstår når aksjen faller – helst så mye som mulig. Selv om det er høyst usannsynlig, vil aksjen teoretisk kunne ende på 0kr, noe som innebærer en fortjeneste på 100kr for oss. Hvis vi derimot tar feil i vurderingen vår, og aksjen stiger, kan vi tape mye. Teoretisk sett er risikoen for tap ubegrenset. Men skal vi være litt mer realistiske, ser vi at hvis aksjen f.eks. stiger til 110kr, så har vi et latent tap på 10kr.

I høyre diagram ser vi en kjøpt salgsopsjon med innløsningskurs på 100 kr, som vi har betalt 4 kr for. Siden vi har betalt 4 kr, er breakeven 96 kr, dvs. litt lavere hvis man sammenligner med de shortede aksjene. Vi har gode muligheter til fortjeneste dersom aksjen skulle falle mye, og i teorien er fallet bare begrenset til en aksjekurs på 0 kr. Fortjenesten vår vil da utgjøre 100 – 4 kr, dvs. 96 kr. Men hvor mye kan vi tape? Ja, når man har kjøpt en opsjon, er risikoen for tap begrenset til det man har betalt, som i dette tilfellet er 4 kr. Dermed er breakeven på et lavere nivå sammenlignet med shortede aksjer, men samtidig er tapsrisikoen begrenset til det vi har betalt, og ikke ubegrenset (i motsetning til ved shortsalg).

Hva skjer hvis aksjen faller til 90 kroner? Opsjonen vil da være verdt minst 10 kroner siden vi har rett til å selge aksjer for 100 kroner selv om de handles til 90 kroner på børsen. Siden vi betalte 4 kr for opsjonen, innebærer det en avkastning på minst 150%. (10 kr – 4 kr = 6 kr, og 6 / 4 = 150%).

Hva er de to andre grunnposisjonene?

Nå kommer vi til de to grunnposisjonene som mange kanskje ikke synes er like innlysende. Men hvis du allerede vet hva shortsalg av aksjer går ut på, har du kommet et godt stykke på vei. Jeg har så langt fortalt om en kjøpt kjøpsopsjon og en kjøpt salgsopsjon, og vi kjenner nå til hva disse to posisjonene innebærer. Det vi videre skal gå gjennom, er det motsatte av disse to posisjonene – det vil si plikten til selgeren (eller rettere sagt utstederen) av en kjøps- og en salgsopsjon. Kanskje noen reagerer på ordet plikt, som kan virke litt rart siden vi så langt har sagt at opsjoner er retter. Men egentlig er det ganske logisk.

For å forklare dette på enklest mulig måte går vi ett skritt tilbake og tenker på vår første posisjon, som var en kjøpt kjøpsopsjon. En kjøpt kjøpsopsjon ga oss som opsjonshaver rett til å kjøpe en underliggende aksje (til en viss kurs og i en viss periode). Den som selger (utsteder) kjøpsopsjonen til oss, må da naturligvis ha det omvendte, nemlig en plikt til å selge (som er det stikk motsatte av en rett til å kjøpe).

Og når det gjelder en kjøpt (eid) salgsopsjon, gir den oss rett til å selge aksjer til en viss kurs og i en viss periode. Dette innebærer at den som solgte (utstedte) salgsopsjonen til oss, får den omvendte posisjonen, dvs. plikt til å kjøpe aksjer (til en viss kurs og i en viss periode). Selve ordet utstede innebærer at vi selger en opsjon som vi ikke eier – med andre ord det samme prinsippet som ved shortsalg av en aksje. I praksis fungerer dette som et helt vanlig salg i markedet. Men forskjellen er altså at man normalt først kjøper noe (i dette tilfellet en opsjon) som man deretter selger. Hvis man imidlertid ikke eier en opsjon – men likevel selger den – har man utstedt en opsjon. Man gjør dette i håp om at opsjonen kommer til å være verdiløs eller mindre verdt på sluttdatoen, slik at man kan kjøpe den tilbake til en lavere kurs og dermed oppnå en fortjeneste.

Grunnen til at man utsteder en opsjon – og dermed påtar seg en plikt – er selvsagt at man får en premie for opsjonen. Det er ikke bare spesielle typer investorer som kan utstede opsjoner. Alle kan gjøre det – også privatpersoner. Egentlig er de fire grunnposisjonene ganske logiske, men til å begynne med kan det være litt vanskelig å holde begrepene fra hverandre. Du kan trøste deg med at alle opsjonsstrategier – uansett hvor kompliserte de er – bare består av én eller flere av de fire grunnposisjoner, ofte i kombinasjon med en posisjon i den underliggende aksjen.

La oss oppsummere:

Diagrammet øverst til venstre viser hvordan en utstedt kjøpsopsjon ser ut grafisk sett. Innløsningskursen er 100 kr, og premien er 4 kr. Her får vi altså et beløp på 4 kr mot at vi tar på oss plikten til å selge aksjer for 100 kr. Breakeven ender på 104 kr på sluttdatoen. Vi ønsker at aksjekursen skal holde seg under 100 kr på sluttdatoen, for da er opsjonen verdiløs ved forfall, og vi er løst fra plikten vår. Premien på 4 kr beholder vi selvsagt.

Over til høyre ser vi en utstedt salgsopsjon, og i denne posisjonen tar vi på oss plikten til å kjøpe aksjer for 100 kr mot et beløp på 4 kr. Breakeven ender på 96 kr (100 – 4 = 96 kr). Dette er et interessant alternativ hvis man for eksempel er forberedt på å kjøpe en aksje hvis den skulle gå litt ned. I dette tilfellet har vi tatt på oss plikten til å kjøpe aksjer for 100 kr. Men siden vi har mottatt 4 kr i premie for dette og breakeven er 96 kr, betaler vi i praksis 96 kr for aksjene dersom motparten (kjøperen av salgsopsjonen) ønsker å benytte seg av retten til å selge aksjer til 100 kr. Dersom kjøper ikke utøver retten til å selge aksjer for 100 kr i løpetiden, kommer opsjonen til å forfalle, og vi beholder premien på 4 kr.

Grunnlaget er på plass!

Nå har vi gått gjennom de fire grunnposisjonene, og snart kan moroa begynne! I neste innlegg ser vi på noen interessante strategier og kombinasjoner av forskjellige opsjoner som du kan bruke i forskjellige markedssituasjoner. I tillegg går vi gjennom mer teori og noen andre ting man trenger å vite.

Dette var bare en introduksjon til opsjoner; her finner du del 1 i serien om Hva er en opsjon? og del 3 og 4 om opsjonsstrategier. Du kan også finne informasjon om opsjoner og derivater hos Nordnet, på Nasdaqs Derivatives Academy og på OptionsPlay.

LES MER:

Opsjonshandel – Del 1: Hva er en opsjon?

Opsjonshandel – Del 3: Opsjonsstrategier (Covered Call & Short Strangle)

Opsjonshandel – Del 4: Opsjonsstrategier (solgt utstedt salgsopsjon, inntektsstrategi, fence/collar)

Opsjonshandel – Del 5: Opsjonsteori og prising

/Sylvester Andersen

Dette innlegget skal ikke tolkes som en investeringsanbefaling eller anmodning om å tegne, kjøpe eller selge verdipapirer. Når du tar en investeringsbeslutning må du basere den på din egen vurdering og ta hensyn til dine mål og din økonomiske situasjon. Det er alltid risiko forbundet med investeringer i finansielle produkter. Finansielle verdipapirer kan både øke og minke i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.