Opsjonshandel – Del 3: Opsjonsstrategier (Covered Call & Short Strangle)

I den første delen skrev jeg om at man ved hjelp av opsjoner har mulighet til å skape avkastning i ulike markedssituasjoner, og at man også kan redusere risikoen og derved beskytte aksjeposisjonene mot nedgang. Videre kan man kan lage skreddersydde kombinasjoner, oppnå en såkalt gearing-effekt samt planlegge aksjekjøp og aksjesalg osv. I dag tenkte jeg at jeg skulle vise noen eksempler.

La oss kort repetere den forrige delen. Her så vi først og fremst på de fire grunnposisjonene, som utgjør byggesteinene man bruker på forskjellige måter når man lager opsjonsstrategier. Her er de fire grunnposisjonene, med sine respektive retter og plikter:

• Kjøpt kjøpsopsjon – rett til å kjøpe underliggende aksje
• Utstedt kjøpsopsjon – plikt til å selge underliggende aksje
• Kjøpt salgsopsjon – rett til å selge underliggende aksje
• Utstedt salgsopsjon – plikt til å kjøpe underliggende aksje

Nå som vi vet hva hver grunnposisjon betyr, skal vi se på hvordan disse kan benyttes i noen vanlige opsjonsstrategier som man oppretter sammen med en aksjeposisjon. Men først stiller vi oss følgende spørsmål:

Hvor mange opsjoner kjøper eller selger man?

Man kan handle med opsjoner gjennom opsjonskontrakter som tilsvarer 100 underliggende aksjer. Med andre ord vil 10 opsjonskontrakter tilsvare 1000 underliggende aksjer. (En sjelden gang kan det forekomme avvik, for eksempel dersom det har skjedd en splitt eller et ekstra stort utbytte i aksjen).

Strategi nummer 1 – Covered Call

Man kan bruke denne strategien hvis man tror aksjen vil få en begrenset kursstigning, eller hvis man tror den vil stå mer eller mindre stille i nær fremtid. (Call er det engelske ordet for en kjøpsopsjon, og covered betyr at den er dekket av noe, vanligvis en aksje). Man kan også med fordel bruke covered call hvis man rett og slett planlegger å selge aksjene hvis de skulle stige litt i kurs.

Hvorfor benytte denne strategien?

Siden vi tror på en begrenset oppgang eller en uendret aksjekurs, kan vi utnytte markedssituasjonen ved å skape avkastning i et stillestående marked eller eventuelt øke den ved en begrenset oppgang. Vi senker også breakeven og dermed også til en viss grad risikoen. Den største ulempen er at man begrenser oppsiden – og med det mener jeg at man ikke får ta del i en litt større stigning i aksjekursen.

Tilnærmingen er at vi først kjøper de relevante aksjene (hvis vi ikke allerede eier dem). Deretter utsteder (selger) vi kjøpsopsjoner mot denne aksjeposisjon, slik at vi mottar en opsjonspremie. I vårt eksempel kjøper vi aksjene for 100 kroner per stykk. Siden vi ikke tror på noen større kursøkning i aksjen, velger vi å utstede kjøpsopsjoner med en innløsningskurs på 105 kroner, og vi får 3 kroner for opsjonene. Det betyr at vi har påtatt oss en forpliktelse til å selge aksjene våre for 105 kr i en viss periode, og for dette mottar vi 3 kr. Slik ser det ut grafisk:

Diagrammet viser hvordan posisjonen ser ut på slutten av dagen. Den blå linjen er aksjene våre, og den grønne er de utstedte kjøpsopsjonene. Vi valgte opsjoner med en innløsningspris på 105 kr som innbrakte 3 kr i premie. Derfor ligger den grønne linjen på 3 kr og krysser den horisontale aksen ved 108 kr (105 + 3 kr).

Den totale posisjonen vår (hvis man kombinerer aksjeposten med de utstedte kjøpsopsjonene) vises på den gule linjen. Hva forteller denne oss? Jo, vi har redusert breakeven fra 100 kr til 97 kr, så vi begynner å generere fortjeneste når kursen er 3 kr lavere sammenlignet med et scenario der vi bare eier aksjer. Vi ser også at avkastningen vår ved stillestående aksjekurs utgjør 3 kroner, og at det beste totalresultatet oppnås fra og med 105 kroner.

La oss se nærmere på posisjonen ved tre hypotetiske utfall:

1. Aksjen stiger til 105 kroner eller mer: Vi kan bli tvunget til å selge aksjene for 105 kr. Men siden vi har mottatt 3 kr i premie, er det i praksis slik at vi selger aksjene for 108 kr (105 + 3,00 = 108,00 kr)
2. Aksjen står stille: Opsjonene blir verdiløse ved forfall, noe som er gunstig for oss, og vi oppnår en fortjeneste på 3,00 kr. Dette innebærer en fortjeneste på 3% til tross for at aksjekursen står stille.
3. Aksjen faller: Også i dette tilfellet vil opsjonen være verdiløs, og vi oppnår en fortjeneste på 3,00 kr. Vi taper altså på aksjene som har falt, men den mottatte opsjonspremien reduserer tapet.

Konklusjonen er at det kun er ved en aksjekurs på 108 kr eller mer at det hadde vært bedre å avstå fra å utstede en slik covered call og kun holde en ren aksjeposisjon. Dette illustreres også i grafen ovenfor, der de gule og blå linjene krysser hverandre.

Noen betraktninger

La oss se litt nærmere på det vi nettopp gjorde. Vi utstedte kjøpsopsjoner dekket av en aksjepost fordi vi ikke trodde på noen større kursøkning i aksjen. Vi solgte med andre ord bort retten til å kjøpe våre aksjer for 105 kroner. Fordi vi påtok oss denne forpliktelsen, fikk vi en godtgjørelse på 3 kr (siden vi utstedte 10 kontrakter, der hver kontrakt tilsvarte 100 underliggende aksjer, mottok vi 3 000 kr). Vi merket oss også at en covered call i dette tilfellet var mer fordelaktig enn en normal aksjepost. Hvis aksjekursen går høyere enn 108 kr, hadde det vært bedre å la være å utstede kjøpsopsjonene. Men ikke glem at markedsutsiktene våre var nøytrale eller svakt positive, og at vi ved 108 kr oppnår en fortjeneste på 8 kr eller 8%.

Vi legger til en ny «byggestein», nemlig en utstedt salgsopsjon …

Som kjent holder mange investorer seg ofte til én aksje; de følger den nøye og kjøper og selger regelmessig. Noen har «blitt kjent med» aksjen og har en strategi av typen «hvis aksjen stiger til den kursen, selger jeg» og «hvis den faller til den kursen, kjøper jeg mer». Hvis man investerer på denne måten, er det mye å hente på å bruke opsjoner!

Hvis vi tenker tilbake på vår covered call ovenfor, var vi jo innstilt på å selge aksjene dersom de steg til 105 kr. La oss si at vi også er beredt på å kjøpe flere aksjer dersom kursen faller til 95 kr. Er vi med andre ord villige til å påta oss forpliktelsen til å kjøpe flere aksjer for 95 kroner? Hvis vi svarer ja på dette spørsmålet, kan vi utstede en salgsopsjon med en innløsningskurs på 95 kroner.

Disse salgsopsjonene omsettes også til ca. 3 kr i markedet – en premie som vi mottar for utstedelsen. Nå har vi komplettert vår covered call med utstedte salgsopsjoner, og i tillegg eier vi aksjer som vi antageligvis har kjøpt for 100 kr. Denne strategien kalles short strangle og er svært gunstig dersom aksjekursen holder seg i området 95– 105 kr. Den blir mest lønnsom hvis aksjekursen stiger til 105 kr eller mer.

La oss ta en nærmere titt på tre mulige utfall for denne posisjonen.

1. Aksjen stiger til 105 kroner eller mer: Vi kan bli tvunget til å selge aksjene for 105 kr. Men siden vi har mottatt 6 kr i premie, er det i praksis slik at vi selger aksjene for 111 kr (105 + 3,00 + 3,00 = 111,00 kr).
2. Aksjen står stille: Opsjonene er verdiløse ved forfall, noe som er gunstig for oss, og vi oppnår en fortjeneste på 6,00 kr (eller 6%) til tross for at aksjekursen står stille.
3. Aksjen faller til 95 kroner: Opsjonene blir verdiløse og gir oss derfor et overskudd på kr 6,00. Vi taper på aksjene, som har gått ned 5 kr. Men premien vi har mottatt, innebærer at vi likevel har 1 kr i overskudd (3 kr + 3 kr – 5 kr = 1 kr). Hvis aksjen faller mer, og de utstedte salgsopsjonene våre blir innløst, er vi forpliktet til å kjøpe flere aksjer for 95 kr. Det vil selvfølgelig bli ugunstig hvis aksjekursen faller mye. Det er viktig at man aldri påtar deg forpliktelser som man ikke er beredt til å oppfylle.

Konklusjonen er at hvis man er beredt til å selge aksjer på et visst nivå og dessuten kjøpe flere aksjer på et lavere nivå, kan man innta en slik posisjon og dermed skape en svært god avkastning ved stillestående aksjekurs. I tillegg kan man øke avkastningen betydelig med ved en mindre kursøkning og også oppnå en viss beskyttelse mot kursfall (begrenset til mottatt opsjonspremie).

Det finnes mange interessante opsjonsstrategier, og jeg kommer selvfølgelig til å ta for meg flere andre fremover. Men kanskje ønsker du allerede nå å se på ulike opsjoner og kurser i markedet? Da må du kjenne til kodene for aksjeopsjoner.

Betegnelser

Kjøpsopsjoner har bokstavkoder A til L, der A er kjøpsopsjoner i januar og L er kjøpsopsjoner i desember. Bokstaven F innebærer for eksempel en kjøpsopsjon med forfall i juni.

Salgsopsjoner har bokstavkoder fra M til X, der M er salgsopsjoner i januar og X er opsjoner i desember. Kort fortalt fungerer det slik:

Opsjonene forfaller den tredje fredagen i innløsningsmåneden, så da vet man også hvilken dato opsjonene skal løses inn. Hvis denne datoen er en helligdag, flyttes innløsningsdagen. Er du usikker, kan du se i handelskalenderen vår.

I neste del ser vi på noen flere spennende strategier og andre ting du bør vite om!

Du kan også finne informasjon om opsjoner og derivater hos Nordnet, på Nasdaqs Derivatives Academy og på OptionsPlay.

LES MER:

Opsjonshandel – Del 1: Hva er en opsjon?

Opsjonshandel – Del 2: Grunnposisjoner

Opsjonshandel – Del 4: Opsjonsstrategier (solgt utstedt salgsopsjon, inntektsstrategi, fence/collar)

Opsjonshandel – Del 5: Opsjonsteori og prising

/Sylvester Andersen

Dette innlegget skal ikke tolkes som en investeringsanbefaling eller anmodning om å tegne, kjøpe eller selge verdipapirer. Når du tar en investeringsbeslutning må du basere den på din egen vurdering og ta hensyn til dine mål og din økonomiske situasjon. Det er alltid risiko forbundet med investeringer i finansielle produkter. Finansielle verdipapirer kan både øke og minke i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.