Sylvester Andersen
Først og fremst vil jeg takke for så god respons på tidligere innlegg! I dag er det tid for del #4, og jeg tenkte jeg skulle fortsette med noen betraktninger omkring strategier og litt teori. Hvis du ikke allerede har lest tidligere innlegg, dvs. del 1 om hva en opsjon er, del 2 om opsjonsposisjoner og del 3 om Covered Call & Short Strangle opsjonsstrategier, bør du gjøre dette før du fortsetter.
Den siste strategien vi så på, var en såkalt short strangle, som ga oss god avkastning ved stillestående aksjekurs. Den ga oss også en liten fortjeneste hvis aksjen falt marginalt og det beste utfallet hvis aksjen gikk opp. Den mottatte opsjonspremien gjorde også at vi oppnådde en betydelig bedre fortjeneste ved en mindre oppgang. I dette tilfellet tok vi utgangspunkt i en covered call og supplerte denne strategien med en utstedt salgsopsjon.
Solgt salgsopsjon (put)
Nå har jeg tenkt at vi skal ta for oss en solgt (utstedt) salgsopsjon. Vi vet at hvis vi eier en salgsopsjon, gir det oss retten til å selge underliggende aksjer (til en viss kurs og i en viss periode). En solgt (utstedt) salgsopsjon innebærer det motsatte, dvs. at vi påtar oss plikten til å kjøpe aksjer for innløsningskursen. Siden vi mottar penger (opsjonspremien) når vi selger opsjonen, så kan vi – hvis de utstedte opsjonene våre blir innløst – i praksis kjøpe aksjene til en lavere kurs.
Slik ser dette ut i et diagram.
I eksempelet i diagrammet ser vi en utstedt salgsopsjon med en innløsningskurs på 100 kr og en premie på 5 kr. Anskaffelseskostnaden blir dermed 95 kr hvis opsjonen innløses, og breakeven havner dermed også på 95 kr.
Det finnes flere grunner til å velge en slik strategi, og jeg vil nevne to av dem her. For det første kan det være tilfelle at man ønsker å kjøpe aksjene til en viss rabatt. Man kan da se på en opsjon som et alternativ til det å legge inn en normal kurslimit for kjøpsordren der man plasserer seg litt under gjeldende aksjekurs. Hvis aksjen faller ned til kurslimiten, får man kjøpt aksjene – men det er ikke sikkert at dette skjer. Hvis man derimot utsteder en opsjon som nevnt ovenfor, har man muligheten til å kjøpe aksjene billigere (men det er ikke sikkert at aksjen faller, og at man blir nødt til å gjøre det). Man har imidlertid mottatt en premie for de solgte opsjonene – og denne premien får man beholde uansett, noe som kan være gunstig.
En annen grunn til å utstede salgsopsjoner er at man ønsker å lage en såkalt inntektsstrategi og gjenta den kontinuerlig. Man er altså ikke nødvendigvis interessert i å kjøpe de underliggende aksjene, men først og fremst i å innkassere opsjonspremien. Ens markedstro er da at aksjen sannsynligvis kommer til å ligge stille eller bare stige svakt. Hvis man gjentar denne prosedyren mange ganger i løpet av et år, kan man altså oppnå en god inntekt på aksjer som står mer eller mindre stille, og som man faktisk heller ikke eier. Husk imidlertid at man har en forpliktelse til å kjøpe aksjer hvis man har utstedt salgsopsjoner. Hvis kursen går ned mer enn man har forutsett, kan man dermed bli tvunget til å kjøpe aksjer. Dette er noe man må ta med i risikoanalysen, og man bør derfor ikke utstede for mange opsjoner.
På www.optionsplay.se finner du flere videoer (webinaropptak), der du kan lære mer om blant annet inntektsstrategier.
Sikring mot kursfall – hedge
Hvis man derimot ønsker å etablere en midlertidig sikring mot kursfall i en aksje, er det mest opplagte valget å kjøpe salgsopsjoner for å beskytte posisjonen. Hvis man ikke er villig til å betale så mye for sikringen og kan tenke seg å begrense oppsiden fra et visst nivå (slik vi gjorde det i tilfellet med covered call), kan man etablere noe som kalles fence eller collar.
Vi starter med en covered call og legger til en ekstra byggestein …
Nå skal vi basere oss på av samme forutsetninger som i det tidligere eksempelet, nemlig: aksjer kjøpt for 100 kr og utstedte kjøpsopsjoner med en innløsningskurs på 105 kr som vi har fått inn 3 kr for. Dessuten inkluderer vi nå også kjøpte salgsopsjoner med en innløsningskurs på 95 kr, som også koster oss 3 kr. Nå har vi begrenset oppsiden på aksjene til 105 kr. For dette fikk vi 3 kr, og den premien bruker vi til å kjøpe salgsopsjoner med en innløsningskurs på 95 kr, som vi må betale 3 kr for. Alt i alt har vi finansiert salgsopsjonene vi eier, med de utstedte kjøpsopsjonene. Vi har nå rett til å selge aksjene for 95 kroner, uavhengig av hvor mye kursen skulle komme til å falle.
Slik ser strategien ut grafisk:
Opsjonsverdenen byr på et nytt og litt annerledes språk, og enkelte fagord og -uttrykk må forklares. Derfor forlater vi strategiene en liten stund og ser på noen uttrykk i stedet.
Terminologi
ATM – At The Money: Uttrykket At The Money innebærer at innløsningskursen er i paritet med aksjekursen. Hvis en aksje står i 100 kr og opsjonens innløsningskurs er 100 kr, sies opsjonen å være At The Money.
ITM – In The Money: Hvis en opsjon har en egenverdi, er opsjonen In The Money. Hvis vi har en kjøpsopsjon med en innløsningskurs på 95 kr der aksjekursen er 100 kr, er opsjonen 5 kr In The Money.
OTM – Out of The Money: Hvis en opsjon er Out of the Money, har den ingen egenverdi. Hvis vi tar utgangspunkt i den ovennevnte aksjekursen, er for eksempel en kjøpsopsjon med en innløsningskurs på 105 kr Out of the Money. Opsjonen har ingen egenverdi, og med det mener jeg at det ikke er noe poeng å kreve innløsning av en kjøpsopsjon som har en innløsningskurs på 105 kr siden aksjene er billigere på markedet. (Hvorfor kjøpe aksjer for 105 kr når de koster 100 kr på børsen …).
Litt om verdien av opsjoner
Det kan sies at prisen på en opsjon har to komponenter, nemlig egenverdi og tidsverdi. Jeg har nevnt egenverdien ovenfor i eksemplet med kjøpsopsjoner. La oss for ordens skyld også ta et eksempel med salgsopsjoner.
Egenverdi
Hvis jeg eier en salgsopsjon med en innløsningskurs på 105 kroner, har jeg rett til å selge aksjer for 105 kroner. Hvis aksjene handles til 100 kroner på børsen, er opsjonens egenverdi 5 kroner. Man kan si at egenverdien er den fordelen opsjonen gir hvis den benyttes i dag. I dette tilfellet er fordelen at vi har rett til å selge aksjer for 5 kr over rådende markedskurs.
Tidsverdi
Den andre delen av opsjonsprisen er tidsverdien, og denne verdien er ganske enkelt forskjellen mellom opsjonens pris (opsjonspremien) og egenverdien, med andre ord: opsjonspremie – egenverdi = tidsverdi. Logisk nok har obligasjonen høyere tidsverdi jo lengre løpetid den har. Prinsippet er det samme som for en forsikring eller et busskort. Opsjoner som er Out of The Money, mangler egenverdi og har kun tidsverdi.
Det kommer snart et nytt blogginnlegg der du kan lære mer. Du kan også finne informasjon om opsjoner og derivater hos Nordnet, på Nasdaqs Derivatives Academy og på OptionsPlay.
LES MER:
Opsjonshandel – Del 1: Hva er en opsjon?
Opsjonshandel – Del 2: Grunnposisjoner
Opsjonshandel – Del 3: Opsjonsstrategier (Covered Call & Short Strangle)
Opsjonshandel – Del 5: Opsjonsteori og prising
/Sylvester Andersen
Associate Vice President, European Markets, Nasdaq
Dette innlegget skal ikke tolkes som en investeringsanbefaling eller anmodning om å tegne, kjøpe eller selge verdipapirer. Når du tar en investeringsbeslutning må du basere den på din egen vurdering og ta hensyn til dine mål og din økonomiske situasjon. Det er alltid risiko forbundet med investeringer i finansielle produkter. Finansielle verdipapirer kan både øke og minke i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.
