Skattebetalerforeningen
Eier du aksjer og mottar utbytte vil dette som hovedregel være skattepliktig. Hvilke aksjer du eier – og hvordan du eier dem – har imidlertid mye å si på hvilken skatt på utbytte du skal betale her i Norge.
Utbyttet oppjusteres
Utbytte regnes som såkalt eierinntekt. Slike inntekter inngår i alminnelig inntekt som skattlegges med 22 prosent. For inntektsåret 2025 skal slike eierinntekter i tillegg oppjusteres med en faktor på 1,72. Derfor blir reell skattesats 37,84 prosent (22 prosent x 1,72).
I skattemeldingen skal størrelsen på utbyttet oppgis. Skattekontoret vil foreta oppjusteringen i sin skatteberegning.
Beregning av skatt på utbytte
Skjermingsfradraget begrenser skatt på utbytte. Det er viktig å være klar over at dette fradraget kun gis til den som eier aksjen ved årsskiftet. Det betyr at du ikke vil ha nytte av fradraget om du har solgt aksjen i løpet av inntektsåret.
Skjermingsfradraget er gjerne kostprisen på aksjen (inngangsverdien), tillagt eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag for tidligere år, multiplisert med skjermingsrenten. For 2025 er skjermingsrenten på 3,6 prosent.
Når og hos hvem er utbyttet skattepliktig?
Aksjeutbyttet utdeles normalt på grunnlag av vedtak i selskapets generalforsamling. Dette tidspunktet styrer som hovedregel når utbyttet skal skattlegges, selv om utbyttet utbetales senere. Utbyttet er normalt skattepliktig hos den som var aksjonær da generalforsamlingen vedtok utbyttet.
Skattemeldingen for inntektsåret 2025
Opplysninger om aksjer skal føres i temakategorien «Finans» i skattemeldingen.
Opplysninger om aksjer i norske selskaper rapporteres til Aksjonærregisteret av selskapet. Disse opplysningene bruker Skatteetaten for å beregne skatt på utbytte. Beregningen finner du i aksjeoppgaven ved å logge inn på Skatteetatens nettsider.
Hvis du eier aksjer som ikke er med i aksjeoppgaven, eller som på annen måte er forhåndsregistrert i skattemeldingen, må du selv legge inn disse skattemeldingen under temakategori «Finans». Dette vil typisk gjelde utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs. Det kan også gjelde selskap som ikke har oppfylt sin plikt til å fylle ut Aksjonærregisteroppgaven.
Aksjer i utenlandsk selskap
Personer som er bosatt i Norge etter skatteloven er skattepliktig til Norge for aksjeutbytte fra utenlandsk selskap. Vanligvis betaler du 15 prosent kildeskatt på aksjeutbyttet i selskapets hjemland, og normalt har du rett til fradrag for denne skatten i Norge.
Dette innebærer at du i Norge i utgangspunktet betaler netto 22,84 prosent i skatt på utbytte for 2025 (37,84 % skatt på eierinntekt – 15 % kildeskatt). Vær oppmerksom på at du har krav på skjermingsfradrag.
Aksjesparekonto
Mottar du utbytte på aksjer som står på en aksjesparekonto, skattlegges ikke dette løpende ved innvinning, men skal inngå på kontoen og skattlegges når midlene tas ut av kontoen.
Ved uttak, utover innskutt beløp, skattlegges gevinster og utbytte som eierinntekter, det vil si med oppregulering på samme måte som aksjeinntekter.
Aksjesparekontoen gjør det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Kontoen kan dermed bidra til bedre utnyttelse av skjermingsfradraget.
Skjermingsfradraget kan trekkes fra ved skattepliktig uttak fra ordningen (utbytte eller gevinst). Skjermingsgrunnlaget settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger skattepliktige uttak fra kontoen, kan ubenyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års skattepliktige uttak. I tillegg legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget.
Det er en forutsetning at selskapet eller fondet er hjemmehørende innenfor EØS.
Fritaksmetoden
Eier du aksjene gjennom et holdingselskap (fritaksmetoden) vil aksjeinntekter kunne være (nesten) helt skattefrie. Det er likevel slik at tre prosent av mottatt utbytte skal inntektsføres. (NB! Dette gjelder ikke mellom konsernselskap). Husk at hvis ditt norske investeringsselskap mottar utbytte fra et utenlandsk selskap som omfattes av fritaksmetoden så vil man likevel ofte måtte betale kildeskatt på utbytte selv om inntekten er skattefri etter norske regler. Siden utbytte er (nesten) skattefritt i Norge, så vil selskapet ikke få fradrag for den betalte kildeskatten
Skattefritaket gjelder i utgangspunktet fullt ut når norske selskaper foretar investeringer i selskaper innenfor EØS. Ved investeringer utenfor EØS, er det så store begrensninger at fritaksmetoden normalt ikke får anvendelse og aksjeinntekter blir derfor skattepliktig med en sats på 22 prosent i 2025.
Trår du feil her, vil det være svært uheldig skattemessig. Ved investering i selskaper utenfor fritaksmetoden gjennom et holdingselskap vil man skattlegges to ganger for utbytte eller gevinst, en gang inn til holdingselskapet, og en gang til når du som privatperson tar pengene ut fra holdingselskapet.
Verdipapirfond
Skattleggingen av andeler i verdipapirfond tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet. Differensieringen gjøres sjablongmessig. Utdeling fra:
- Verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.
- Verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt.
- Verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.
Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.
Fondskonto (Investeringskonto)
Har du foretatt investeringen i aksjer gjennom en fondskonto vil et utbytte først komme til beskatning når du tar midler ut av kontoen. Du får altså utsatt skatt ved investering i aksjeselskaper, og dette gjelder uavhengig av om selskapet er hjemmehørende i eller utenfor EØS.
Investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom en fondskonto nå blir beskattet likt med investering i et verdipapirfond når forsikringselementet er lite (mindre enn 50 %).
Tar du midler ut fra en fondskonto, vil det medføre en delvis realisasjon slik at en forholdsmessig andel av innbetalt premie og avkastning anses for tatt ut av kontoen. Ved beregning av gevinsten så skal den skje på grunnlag av gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år (per 1. januar) i eierperioden.
På aksjedelen i en fondskonto så skal det også her beregnes skjerming selv om det er selskapet og ikke forsikringstaker som er eier av aksjene.
Trenger du litt hjelp når skattemeldingen kommer?
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen er spesialister på skatte- og avgiftsrett og kan hjelpe deg med både store og små spørsmål om skatt.
Nordnet har et samarbeid med Skattebetalerforeningen, som medfører at du kan få rabatt på medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Som medlem kan du stille dine skattespørsmål og få svært kvalifiserte svar. Du melder deg enkelt inn på nettsiden skatt.no. Dermed kan du få den hjelpen du trenger – og ha Skattebetalerforeningens eksperter i ryggen.
Trenger du mer omfattende hjelp, er du selvsagt hjertelig velkommen til å diskutere din skattesak med oss ansikt til ansikt eller digitalt. Det kan du gjøre dersom du vil ha en gjennomgang av skattemeldingen eller om det er større spørsmål, som for eksempel planlegging av generasjonsskifter, du måtte ha.
Skattemeldingen sendes ut i puljer fra og med midten av mars, og det er mulig å få vår bistand i løpet av mars/april/mai. Samtidig kan det være fornuftig å være tidlig ute, spesielt dersom du vet at spørsmålene dine er komplekse.
For prisoversikt og bestilling av timer, ring oss på 22 97 97 00!
