Dette bør du vite om skatt på utbytte

Eier du aksjer og mottar utbytte vil dette som hovedregel være skattepliktig som alminnelig inntekt. Hvilke aksjer du eier – og hvordan du eier dem – har imidlertid mye å si på hvilken skatt på utbytte du skal betale her i Norge.

Utbyttet oppjusteres

Utbytte regnes som såkalte eierinntekt. Slike inntekter inngår i alminnelig inntekt som skattlegges med 22 prosent. For inntektsåret 2023 skal slike eierinntekter i tillegg oppjusteres med en faktor på 1,72. Derfor blir reell skattesats 37,84 prosent (22 prosent x 1,72).

I skattemeldingen skal størrelsen på utbyttet oppgis. Skattekontoret vil foreta oppjusteringen i sin skatteberegning.

Beregning av skatt på utbytte

Skjermingsfradraget begrenser skatt på utbytte. Det er viktig å være klar over at dette fradraget kun gis til den som eier aksjen ved årsskiftet. Det betyr at du ikke vil ha nytte av fradraget om du har solgt aksjen i løpet av inntektsåret.

Skjermingsfradraget er gjerne kostprisen på aksjen (inngangsverdi), tillagt eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag for tidligere år, multiplisert med en skjermingsrente. For 2023 er skjermingsrenten på 3,2 prosent.

Når og hos hvem er utbyttet skattepliktig?

Aksjeutbyttet utdeles normalt på grunnlag av vedtak i selskapets generalforsamling. Dette tidspunktet styrer som hovedregel når utbyttet skal skattlegges, selv om utbyttet utbetales senere. Utbyttet er normalt skattepliktig hos den som var aksjonær da generalforsamlingen vedtok utbyttet.

Skattemeldingen for inntektsåret 2023

Opplysninger om aksjer skal føres i temakategorien «Finans» i skattemeldingen.

Opplysninger om aksjer i norske selskaper rapporteres til Aksjonærregisteret av selskapet. Disse opplysningene bruker Skatteetaten for å beregne skatt på utbytte.

Beregningen skal alle aksjonærer ha mottatt i midten av mars (RF-1088 «Aksjeoppgave 2023»).

Hvis du eier aksjer som ikke er med i RF-1088, eller på annen måte forhåndsregistrert i skattemeldingen, må du selv legge inn disse skattemeldingen under temakategori «Finans». Dette vil typisk gjelde utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs. Det kan også gjelde selskap som ikke har oppfylt sin plikt til å fylle ut Aksjonærregisteroppgaven (RF-1086).

Aksjer i utenlandsk selskap

Personer som er bosatt i Norge etter skatteloven er skattepliktig til Norge for aksjeutbytte fra utenlandsk selskap. Vanligvis betaler du 15 prosent kildeskatt på aksjeutbyttet i selskapets hjemland, og normalt har du rett til fradrag for denne skatten i Norge.

Dette innebærer at du i Norge i utgangspunktet betaler netto 22,84 prosent i skatt på utbytte for 2023 (37,84 % skatt på eierinntekt – 15 % kildeskatt). Vær oppmerksom på at du har krav på skjermingsfradrag

Aksjesparekonto

Mottar en utbytte på aksjer som står på en aksjesparekonto, skattlegges ikke dette løpende ved innvinning, men skal inngå på kontoen og skattlegges når midlene tas ut av kontoen.

Ved uttak (utover innskutt beløp) skattlegges gevinster og utbytte som eierinntekter, det vil si med oppregulering på samme måte som aksjeinntekter.

Aksjesparekontoen gjør det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Kontoen kan dermed bidra til bedre utnyttelse av skjermingsfradraget. Skjermingsfradraget kan trekkes fra ved skattepliktig uttak fra ordningen (utbytte eller gevinst).

Skjermingsgrunnlaget settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger skattepliktige uttak fra kontoen, kan ubenyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års skattepliktige uttak. I tillegg legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget.

Det er en forutsetning at selskapet eller fondet er hjemmehørende innenfor EØS.

Fritaksmetoden

Eier du aksjene gjennom et holdingselskap (fritaksmetoden) vil aksjeinntekter kunne være (nesten) helt skattefrie. Det er likevel slik at tre prosent av mottatt utbytte skal inntektsføres. (NB! Dette gjelder ikke mellom konsernselskap). Husk at hvis ditt norske investeringsselskap mottar utbytte fra et utenlandsk selskap som omfattes av fritaksmetoden så vil man likevel ofte måtte betale kildeskatt på utbytte selv om inntekten er skattefri etter norske regler. Siden utbytte er (nesten) skattefritt i Norge, så vil selskapet ikke få fradrag for den betalte kildeskatten.

Skattefritaket gjelder i utgangspunktet fullt ut når norske selskaper foretar investeringer i selskaper innenfor EØS. Ved investeringer utenfor EØS, er det så store begrensninger at fritaksmetoden normalt ikke får anvendelse og aksjeinntekter blir derfor skattepliktig med en sats på 22 prosent i 2023.

Trår du feil her, vil det være svært uheldig skattemessig. Ved investering i selskaper utenfor fritaksmetoden gjennom et holdingselskap vil man skattlegges to ganger for utbytte (eller gevinst), en gang inn til holdingselskapet, og en gang til når du som privatperson tar pengene ut fra holdingselskapet.

Verdipapirfond

Skattleggingen av andeler i verdipapirfond tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet. Differensieringen gjøres sjablongmessig. Utdeling fra:

• Verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.
• Verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt.
• Verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.

Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.

Fondskonto (Investeringskonto)

Har du foretatt investeringen i aksjer gjennom en fondskonto vil et utbytte først komme til beskatning når du tar midler ut av kontoen. Du får altså utsatt skatt ved investering i aksjeselskaper, og dette gjelder uavhengig av om selskapet er hjemmehørende i eller utenfor EØS.

I 2018 ble man bare beskattet med 23 % selv om de underliggende investeringene var i aksjer, men med virkning fra 2019 ble dette endret slik at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom en fondskonto nå blir beskattet likt med investering i et verdipapirfond når forsikringselementet er lite (mindre enn 50 %).

Tar du midler ut fra en fondskonto, vil det medføre en delvis realisasjon slik at en forholdsmessig andel av innbetalt premie og avkastning anses for tatt ut av kontoen. Ved beregning av gevinsten så skal den skje på grunnlag av gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år (per 1. januar) i eierperioden.

På aksjedelen i en fondskonto så skal det også her beregnes skjerming selv om det er selskapet og ikke forsikringstaker som er eier av aksjene.

Trenger du skattehjelp?

Er det vanskelig å ha kontroll på hvordan aksjer skal håndteres i skattemeldingen?

Alle skal ha mottatt skattemeldingen senest 31. mars 2024. Som Nordnet-kunde har du en kjempestor fordel: Du kan få rabatt på medlemskap i Skattebetalerforeningen – og dermed hjelp fra Skattebetalerforeningens advokater. Du melder deg enkelt inn på nettsiden skatt.no.

Medlemmer i Skattebetalerforeningen kan ringe Skattebetalerforeningen mellom 12.00 og 14.00 hver dag og få svar på skattespørsmål.

Dersom du vil møte en rådgiver ansikt til ansikt eller digitalt for å ta en gjennomgang av skattemeldingen, er det også mulig. Som medlem av Skattebetalerforeningen får du også rabatterte priser på advokatbistand fra Skattebetalefroeningens advokatfirma SBF Skatteadvokater AS.

Vi tilbyr noen av Oslos beste priser på advokattjenester for våre medlemmer.

For prisoversikt og bestilling av timer, ring oss på 22 97 97 00!

Advokat Ivar Slettedal, SBF Skatteadvokater AS