Dette bør du vite om skatt på utbytte

Eier du aksjer og mottar utbytte vil dette som hovedregel være skattepliktig som alminnelig inntekt. Hvilke aksjer du eier – og hvordan du eier dem – har imidlertid mye å si på hvilken skatt på utbytte du skal betale her i Norge.

Utbyttet oppjusteres

For personlige aksjonærer (fysiske personer) inngår skattepliktig del av aksjeutbytte i alminnelig inntekt. Det snakkes ofte om at skatten på eierinntekter er høyere enn skatten på alminnelig inntekt. Strengt tatt er det ikke slik. Det som rent teknisk gjøres er at eierinntekter (som for eksempel utbytte) i 2022 oppjusteres med en faktor på 1,6 (til og med 5. oktober 2022) og en faktor på 1,72 (fra og med 6. oktober 2022). Det vil si at et utbytte på 100 kroner justeres opp til 160 kroner (før 6. oktober 2022) og 172 kroner (fra og med 6. oktober 2022), som så skattlegges med sats på 22 prosent.

Men faktorenes orden er likegyldig, dermed snakker vi ofte om at det er en annen skattesats på eierinntekter. For 2022 er den reelle skattesatsen til og med 5. oktober 2022 på 35,2 prosent (22 prosent * 1,6), mens den fra og med 6. oktober 2022 har økt til 37,84 prosent (22 prosent*1,72). Skattesatsen på utbytte er også på 37,84 prosent for 2023 (i hvert fall foreløpig), men dette kan jo endre seg hvis regjeringen nok en gang justerer beskatningen av eierinntekter med virkning fra og med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2024.

Beregning av skatt på utbytte

Skjermingsfradraget begrenser skatt på utbytte. Det er den som er eier av aksjen ved årsskifte som får godskrevet skjermingsfradrag, som enkelt sagt er kostprisen på aksjen (tillagt eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år) multiplisert med en skjermingsrente (som for 2022 er på 0,7 prosent).

Når og hos hvem er utbyttet skattepliktig?

Aksjeutbyttet utdeles normalt på grunnlag av vedtak i selskapets generalforsamling. Dette tidspunktet styrer også som hovedregel når utbyttet skal skattlegges, selv om utbyttet utbetales senere. Utbyttet er normalt skattepliktig hos den som var aksjonær da generalforsamlingen vedtok utbyttet. Dette gjelder vanligvis også dersom vedkommende har solgt aksjen før utbyttet utdeles, men da må vederlaget for aksjene reduseres med utbyttet. Skattesatsen for utbytte ble som nevnt endret fra 35,2 prosent til 37,84 prosent fra og med 6. oktober 2022. Det innebærer at den lavere satsen skal benyttes på utbytte som ble vedtatt i generalforsamling som ble avholdt til og med 5. oktober 2022.

Skattemeldingen for inntektsåret 2022

I 2019 var første året hvor mange fikk en ny type skattemelding, og nå i 2022 så er den gamle skattemeldingen historie for de fleste personlige skattytere. De gamle postene er som kjent erstattet av temaer som grupperes etter hva som hører naturlig sammen. Opplysninger om aksjer skal f.eks føres i temagruppen “Finans”. I den nye skattemeldingen er også de gamle tilleggsskjemaene borte. Nå gis i stedet opplysningene gjennom en dialog hvor skjemaene er “bakt inn” i skattemeldingen. For de som ønsker å benytte seg av gammel skattemelding så vil det fortsatt være mulig å levere denne via altinn.

Opplysninger om aksjer i norske selskaper rapporteres til Aksjonærregisteret av selskapet. Disse opplysningene bruker Skatteetaten for å beregne skatt på utbytte. Beregningen skal aksjonærer ha mottatt i midten av mars (RF-1088 «Aksjeoppgave 2022»).

Hvis du eier aksjer som ikke er registrert i dette skjemaet eller på annen måte forhåndsrapportert på skattemeldingen, må du fylle ut og levere skjema RF-1159 «Gevinst, tap, utbytte, og formue på aksjer og andre finansielle produkter». For deg som benytter den nye skattemeldingen så skal skjemaet ikke leveres, men opplysninger skal gis direkte i skattemeldingen. For aksjer som ikke omfattes av RF-1088 så må du må selv føre utbyttet inn i skattemeldingen hvis det ikke er forhåndsutfylt.

Aksjer i utenlandsk selskap

Personer som er bosatt i Norge etter skatteloven er skattepliktig til Norge for aksjeutbytte fra utenlandsk selskap. Vanligvis betaler du 15 prosent kildeskatt på aksjeutbyttet i selskapets hjemland, og normalt har du rett til fradrag for denne skatten i Norge.

Dette innebærer at du i Norge i utgangspunktet betaler netto 22,84 prosent i skatt på utbytte f.o.m 6. oktober 2022 (37,84 % skatt på eierinntekt – 15 % kildeskatt). Vær oppmerksom på at du har krav på skjermingsfradrag. Skjema RF-1147 (for de som mottar gammel skattemelding) og dokumentasjon på betalt skatt i utlandet vedlegges skattemeldingen.

Informasjonen du trenger for å kontrollere og rette skattemeldingen

Aksjesparekonto

I 2018 var det slik at gevinster ved realisasjon av aksjer mv. på kontoen ikke ble skattlagt i forbindelse med realisasjonen, men først når du tok midlene ut av kontoen. For utbytte var det derimot ikke mulig å få utsatt beskatningen.

Med virkning fra 2019 ble ordningen utvidet, slik at den også omfatter utsatt beskatning av utbytte. Det vil si at utbytte fra verdipapirer på en aksjesparekonto ikke skattlegges løpende ved innvinning, men skal inngå på kontoen og skattlegges når midlene tas ut av kontoen.

Ved uttak (utover innskutt beløp) skattlegges gevinster/utbytte som eierinntekter, det vil si med oppregulering på samme måte som aksjeinntekter.

Aksjesparekontoen gjør det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Kontoen kan dermed bidra til bedre utnyttelse av skjermingsfradraget.

Skjermingsfradraget kan trekkes fra ved skattepliktig uttak fra ordningen (utbytte eller gevinst). Skjermingsgrunnlaget settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger skattepliktige uttak fra kontoen, kan ubenyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års skattepliktige uttak. I tillegg legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget.

Fritaksmetoden

Eier du aksjene gjennom et holdingselskap (fritaksmetoden) vil aksjeinntekter kunne være (nesten) helt skattefrie. Det er likevel slik at tre prosent av mottatt utbytte skal inntektsføres. (NB! Dette gjelder ikke mellom konsernselskap). Husk at hvis ditt norske investeringsselskap mottar utbytte fra et utenlandsk selskap som omfattes av fritaksmetoden så vil man likevel ofte måtte betale kildeskatt på utbytte selv om inntekten er skattefri etter norske regler. Siden utbytte er (nesten) skattefritt i Norge, så vil selskapet ikke få fradrag for den betalte kildeskatten

Skattefritaket gjelder i utgangspunktet fullt ut når norske selskaper foretar investeringer i selskaper innenfor EØS. Ved investeringer utenfor EØS, er det så store begrensninger at fritaksmetoden normalt ikke får anvendelse og aksjeinntekter blir derfor skattepliktig på ordinær måte, med en sats på 22 % i 2022/23.

Trår du feil her, vil det være svært uheldig skattemessig. Ved investering i selskaper utenfor fritaksmetoden gjennom et holdingselskap vil man skattlegges to ganger for utbytte (eller gevinst), en gang inn til holdingselskapet, og en gang til når du som privatperson tar pengene ut fra holdingselskapet.

Verdipapirfond

Det skilles ikke lenger mellom aksjefond og obligasjonsfond. I stedet skal skattleggingen tilpasses sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet. Differensieringen gjøres sjablongmessig. Etter de nye reglene skal utdeling fra:

• Verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte.
• Verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt.
• Verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.

Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.

Fondskonto (Investeringskonto)

Har du foretatt investeringen i aksjer gjennom en fondskonto vil et utbytte først komme til beskatning når du tar midler ut av kontoen. Du får altså utsatt skatt ved investering i aksjeselskaper, og dette gjelder uavhengig av om selskapet er hjemmehørende i eller utenfor EØS.

I 2018 ble man bare beskattet med 23 % selv om de underliggende investeringene var i aksjer, men med virkning fra 2019 ble dette endret slik at investering i aksjer og andre verdipapirer gjennom en fondskonto nå blir beskattet likt med investering i et verdipapirfond når forsikringselementet er lite (mindre enn 50 %).

Tar du midler ut fra en fondskonto, vil det medføre en delvis realisasjon slik at en forholdsmessig andel av innbetalt premie og avkastning anses for tatt ut av kontoen. Ved beregning av gevinsten så skal den skje på grunnlag av gjennomsnittlig aksjeandel for hvert år (per 1. januar) i eierperioden.

På aksjedelen i en fondskonto så skal det også her beregnes skjerming selv om det er selskapet og ikke forsikringstaker som er eier av aksjene.

Trenger du skattehjelp?

Er det vanskelig å ha kontroll på hvordan aksjer skal håndteres i skattemeldingen?

Alle skal ha mottatt skattemeldingen senest 31. mars 2022. Som Nordnet-kunde har du en kjempestor fordel: Du kan få rabatt på medlemskap i Skattebetalerforeningen – og dermed hjelp fra Skattebetalerforeningens advokater.

Medlemmer i Skattebetalerforeningen kan ringe Skattehjelptelefonen (22 97 97 10) mellom 12.00 og 14.00 hver dag og få svar på skattespørsmål.

Dersom du vil møte en rådgiver ansikt til ansikt eller digitalt for å ta en gjennomgang av skattemeldingen, er det også mulig. Vi tilbyr noen av Oslos beste priser på advokattjenester for våre medlemmer.

For prisoversikt og bestilling av timer, ring oss på 22 97 97 00!

Les mer om fordelene hos Skattebetalerforeningen som Nordnet-kunde.

Andre blogginnlegg fra Skattebetalerforeningen finner du her.