Lær deg å handle opsjoner – Del 1: Hva er en opsjon?

Det finnes et svært nyttig supplement til aksjeporteføljer som overraskende få privatpersoner benytter seg av. Det jeg tenker på, er aksje- og indeksopsjoner. Er du en av dem som ikke har sett nærmere på opsjoner enda, eller som umiddelbart forbinder opsjoner med noe risikabelt og komplisert? I så fall har du all grunn til å lese videre. Etter min erfaring er mange kjent med risikofaktorene, men få er klar over mulighetene som faktisk ligger i disse produktene.

Noen av mulighetene opsjoner gir:

• skape avkastning ikke bare i et stigende marked, men kunne oppnå det samme i et fallende eller et stagnerende marked
• beskytte en posisjon, det vil si redusere dens risiko og forsikre seg mot nedgang
• sette opp kombinasjoner av opsjoner som passer perfekt til din markedsoppfatning, slik at du kan maksimere avkastningen hvis du får rett
• oppnå en gearing-effekt, det vil si at en liten innsats gir til en svært høy eksponering (og potensiell avkastning)
• planlegge aksjekjøp eller aksjesalg ved hjelp av opsjoner og dermed ha mulighet for å oppnå bedre kurser eller ekstra avkastning

Dette er det første innlegget i en serie der jeg går gjennom det grunnleggende om opsjonshandel og viser hvordan man bruker opsjoner i ulike situasjoner. Opsjonshandel har en egen terminologi og litt teori som man bør kjenne til. Jeg skal også ta for meg noe av dette, men på et ganske overordnet nivå.

Vi starter med et lite tilbakeblikk. Aksjeopsjoner fikk sitt gjennombrudd i Norden for litt over 35 år siden, da Olof Stenhammar startet OM og dermed innførte opsjonshandel i Sverige. Opsjonsinstrumentene etablerte seg umiddelbart, og i dag finnes det aksjeopsjoner knyttet til et stort antall underliggende aksjer i Norden (Sverige, Norge, Danmark og Finland). Det finnes også indeksopsjoner knyttet til for eksempel OMXO20, OMXS30 og OMXC25. Opsjoner handles på børsen, på samme måte som aksjer.

Hvem kan handle med opsjoner?

Siden opsjoner byr på mange muligheter og strategier for alle typer markedssituasjoner, finnes det egentlig ingen begrensninger når det gjelder type investor. Med andre ord kan de fleste dra nytte av å komplettere aksjeporteføljen med aksjeopsjoner. Det som imidlertid er viktig, er å ha tilstrekkelig kunnskap om og kjennskap til hvordan disse finansielle produktene fungerer, og hva de ulike strategiene innebærer. Visse opsjonsstrategier er forbundet med høyere risiko enn vanlig aksjehandel.

Hva er en opsjon?

Ordet opsjon er synonymt med «rettighet», det vil si at eieren av en aksjeopsjon har en rett knyttet til en bestemt aksje. Det finnes to typer opsjoner: kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. Med andre ord handler det om retten til å kjøpe – eller selge – en underliggende aksje til en forhåndsbestemt kurs i en forhåndsbestemt tidsperiode.

Denne forhåndsbestemte kursen kalles innløsningskurs (man kan velge mellom mange forskjellige innløsningskurser), og den forhåndsbestemte tidsperioden kalles opsjonens løpetid. Også her er det mye å velge mellom, alt fra én uke til flere år. Hva innebærer dette i praksis? Vi starter med å se på et grunnleggende eksempel med en kjøpsopsjon.

Kjøpt kjøpsopsjon – en av de fire grunnposisjonene

La oss si at vi er positive til en aksje som for øyeblikket står i 100 kroner. Vi tror aksjen vil stige ganske mye i nærmeste fremtid og vurderer derfor å kjøpe kjøpsopsjoner som et alternativ til å kjøpe aksjer. Vi ser på en opsjon som har innløsningskurs på 100 kroner og gjenværende løpetid på 2 måneder. Hvis vi kjøper denne opsjonen, sikrer vi oss rettigheten til å kjøpe aksjer for 100 kroner en gang i løpet av de neste 2 månedene, uavhengig av hvor mye aksjen koster i markedet. Hvis aksjen skulle stige til for eksempel 120 kroner, har vi likevel rettigheten til å kjøpe aksjene for 100 kroner, noe som selvsagt er svært gunstig. For denne rettigheten betaler vi 4 kroner, og denne prisen kalles opsjonspremie.

Selv synes jeg det er nyttig å illustrere fortjeneste og tap i et diagram, og her er en sammenligning av en aksjepost og en kjøpt kjøpsopsjon. Den vannrette linjen indikerer aksjekurs, mens den loddrette indikerer gevinst eller et tap. Grafen for kjøpsopsjonen gjelder sluttdatoen, dvs. datoen da opsjonen forfaller og handelen opphører.

I diagrammet til venstre kjøper vi en aksje til 100 kr. Hvis den stiger med 5 kr, ser vi – på den loddrette aksen – at vi har en urealisert gevinst på 5 kr. Breakeven er 100 kr, som er det aksjen kostet. Oppsiden er ubegrenset – men hvis aksjen faller, kan vi selvsagt også tape mye. I verste fall taper vi 100 kr hvis selskapet skulle gå konkurs.

I diagrammet til høyre kjøper vi en kjøpsopsjon (med innløsningspris på 100 kr) til 4 kr, og da er breakeven 104 kr – dvs. litt høyere. Vi har også her en ubegrenset oppside, men en begrenset risiko på nedsiden siden vi bare kan tape de 4 kronene som vi betalte for opsjonen.

Hva skjer så hvis aksjen stiger til 110 kr? I aksjeeksempelet innebærer det en avkastning på 10%. Når det gjelder opsjonen, vil den være verdt minst 10 kr siden vi har rett til å kjøpe aksjer for 100 kr selv om de omsettes til 110 kroner i markedet. Siden vi betalte 4 kr for opsjonen, innebærer det en avkastning på 150%. (10 kr – 4 kr = 6 kr. Vi deler dette med investert beløp, som var 4 kr, og får da 6 / 4 = 150%). Dette er et eksempel på den såkalte gearing-effekten. Det er verdt å nevne at man ikke trenger å kjøpe de underliggende aksjene ved hjelp av opsjonen; man kan til enhver tid selge opsjonen i markedet.

Dette var bare en introduksjon til opsjoner; her finner du del 2 i serien om opsjonsposisjoner og del 3 og 4 om opsjonsstrategier. Du finner også informasjon om opsjoner og derivater hos Norndet og på Nasdaqs Derivatives Academy og OptionsPlay.

LES MER:

Opsjonshandel – Del 2: Grunnposisjoner

Opsjonshandel – Del 3: Opsjonsstrategier (Covered Call & Short Strangle)

Opsjonshandel – Del 4: Opsjonsstrategier (solgt utstedt salgsopsjon, inntektsstrategi, fence/collar)

Opsjonshandel – Del 5: Opsjonsteori og prising

/Sylvester Andersen

Dette innlegget skal ikke tolkes som en investeringsanbefaling eller anmodning om å tegne, kjøpe eller selge verdipapirer. Når du tar en investeringsbeslutning må du basere den på din egen vurdering og ta hensyn til dine mål og din økonomiske situasjon. Det er alltid risiko forbundet med investeringer i finansielle produkter. Finansielle verdipapirer kan både øke og minke i verdi. Det er en risiko for at du ikke får tilbake pengene du har investert. Historisk utvikling er ingen garanti for fremtidig avkastning.