Gå til hovedinnhold

Slik har det gått med min fondsportefølje i 2021

2021 har vært et meget godt år på verdens børser. Min fondsportefølje har derimot gitt svak avkastning, grunnet overvekt i ”røde” fornybarfond og svake teknologi- og Nordenfond.

I denne ukes #pengepodden-episode snakker jeg og mine to gode kolleger, Mads Johannessen og Roger Berntsen, om utviklingen i våre porteføljer.

I 2020 slo jeg verdensindeksen med et par prosentpoeng takket være overvekt i fornybarfond og teknologifond. I år taper jeg langt mer mot indeksen som følge av den samme overvekten…

+ 8 %, 14 prosentpoeng bak Verdensindeksen

Den brede Verdensindeksen (MSCI All Countries, som inkluderer Vekstmarkeder) er i skrivende stund (per 22.12.21) opp ca 22 % målt i norske kroner. Målt i lokal valuta er den samme indeksen opp ca 14 %, dvs at NOK har svekket seg gjennom året. Oslo Børs er opp ca 21 % for året.

Min portefølje på Shareville er opp med ca 8 %, altså hele 14 prosentpoeng bak den brede Verdensindeksen.

Jeg fikk en god start på året, men det snudde fort. I januar og februar hadde jeg bedre avkastning enn verdensindeksen, men i siste halvdel av februar fikk vi som kjent en kraftig korreksjon i vekstaksjer, spesielt fornybaraksjer. Dermed snudde det til mindreavkastning fra mars og utover. I juli lå jeg 9 prosentpoeng bak, og i slutten av desember ligger jeg altså 14 prosentpoeng bak.

De svake resultatene i år gjør at min portefølje ligger noe bak den brede verdensindeksen også siste 3 år: + 75 %, mot + 81 % for den brede verdensindeksen. Det liker jeg selvsagt ikke.

Grafen under viser utviklingen i min Sharevilleportefølje 01.01.21-22.12.21 versus Storebrand Indeks Alle Markeder (ikke valutasikret), som er et globalt indeksfond som følger verdensindeksen MSCI All Countries, dvs inklusive vekstmarkeder.

Litt om min investeringsstrategi

Noen ord om min investeringsstrategi er på sin plass for nye lesere: Jeg sparer langsiktig til pensjon. Stort sett 100 % aksjeandel. Jeg sammenligner min portefølje med verdensindeksen (inklusive vekstmarkeder). Jeg er fornøyd med å få aksjemarkedets avkastning over tid, siden rentes-rente-effekten er enorm. Derfor har jeg globale indeksfond som fundament i porteføljen, og som skal utgjøre omlag 50 % av totalen. I tillegg forsøker jeg å finne noen aktive sektor- og regionfond som kan skape meravkastning over tid, selv om jeg vet at det ikke er noen enkel oppgave.

Jeg vet at jeg har vel mange fond i min portefølje, og vil ikke anbefale andre å ha like mange – såfremt du ikke er en fondsnerd, som meg:) Jeg er overbevist om at valg av aksjeandel (les: høy) er mye viktigere enn hvilke aksjefond man velger.

12 fond i porteføljen – overvekt tek, finans, fornybar og Norden

I kakediagrammet under ser du min fondsportefølje, som for tiden består av 12 fond.

I øyeblikket utgjør mine to globale indeksfond halvparten av porteføljen min: Nordnet Indeksfond Global ESG og Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG utgjør til sammen ”hele verden”, dvs All Countries-indeksen, dvs både DM og EM. Dette utgjør fundamentet i porteføljen min, og sikrer meg global markedsavkastning på halve investeringen min.

Jeg har gradvis økt ”indeksandelen” fra 42 % for ett år siden til 51 % nå, dels som følge av at indeksfondene har gjort det bedre enn de aktive fondene, og dels fordi jeg i november foretok en rebalansering og økte investeringen i Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG, siden EM-regionen har hatt svak utvikling i flere år.

Hvorfor ikke sette alt i et globalt indeksfond?

Jeg har uttalt mange ganger at det enkleste er ofte det beste, nemlig å sette alle de langsiktige pengene i et globalt indeksfond – ferdig snakka. Det ville gitt meg høyere avkastning (og mindre arbeid) de siste 1,3, 5, 10 og 20 siste årene. I 2 av 3 år de siste 20 årene har min aktive fondsportefølje tapt mot et globalt indeksfond.

Hvorfor fortsetter jeg å bruke tid på å forsøke å slå indeksen, når jeg sannsynligvis ikke vil klare det fremover heller? Svaret er: fordi det er moro og lærerikt. Jeg forstår nå mye bedre hvordan sektorer, land og regioner påvirkes endringer i rentenivå, oljepris, økonomisk vekst og andre viktige faktorer. Jeg tror også at min interesse for sparing og fond har medført at jeg gjennom årene har investert mer i aksjefond og aksjer enn hvis jeg kun hadde opprettet en spareavtale i et globalt indeksfond og lagt det i skuffen. Sagt på en annen måte: Avkastningen kan måles i mer enn prosenter – i hvert fall for meg.

Det finnes også argumenter for hvorfor indeksfond ikke skal bli like suksessfulle de ti neste årene som de ti foregående. For eksempel at USA, som utgjør nesten 70 % av MSCI World Index, skal gjøre det svakt. Eller at big tech-selskapene FAANG + Microsoft (som utgjør ca 15 % av MSCI World Index) skal gjøre det svakt. Selv legger jeg ikke stor vekt på slike argumenter. For de som vil høre mer om argumenter for og mot indeksfond anbefaler jeg Pengepodden-episoden jeg hadde med FT-journalist Robin Wigglesworth med tittelen «Tar indeksfondene over verden?»

Kilder til meravkastning

Det er litt nedslående å se at fondet som har gjort det best i år er mitt globale indeksfond, Nordnet Indeksfond Global ESG. (DNB Finans er så vidt foran hittil i år, men det fondet kjøpte jeg først i november.)

Nordnet Indeksfond Global ESG har faktisk slått MSCI World (som for eksempel DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks følger) med ca 2 prosentpoeng i 2021. Meravkastningen skyldes at Nordnet-fondet byttet referanseindeks i juli, fra MSCI World Index til MSCI World ESG Leaders. Sistnevnte indeks inneholder de antatt 50 % mest bærekraftige selskapene i hver sektor i MSCI World indeksen. Denne indeksen har altså utviklet seg ca 2 prosentpoeng bedre enn «moderindeksen» det siste halvåret. Dette kan selvsagt slå begge veier. Neste år kan det hende det er motsatt. Les mer om ESG-merkingen av Nordnets indeksfond her.

Kilder til mindreavkastning

To fond i porteføljen min har negativ avkastning så langt i år: Storebrand Renewable Energy (minus 16 % per 22.21.21) og Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG (minus 2 %).

Emerging Markets-fondet utgjør en del av fundamentet og grunnmuren i min portefølje sammen med det globale indeksfondet, så det er jeg ikke bekymret for. I november kjøpte jeg litt mer i dette fondet, siden mindreavkastning over lang tid i EM hadde gjort at andelen var blitt redusert. Jeg foretok da en rebalansering, slik at jeg nå har om lag nøytralvekt av EM i min portefølje. EM utgjør p.t. ca 12 % av MSCI All Countries-indeksen, som er min referanseindeks. EM-fondet utgjør 9 % av min portefølje. I tillegg har enkelte av mine fond noe eksponering mot selskaper notert i Kina og andre vekstmarkeder (EM), som Storebrand Renewable Energy og BGF Next Generation Technology. Jeg tror EM vil få et comeback på et eller annet tidspunkt, men jeg er usikker på når. Derfor nøyer jeg med nøytralvekt p.t.

Storebrand Renewable Energy var det fondet som bidro mest til meravkastning i min portefølje i 2020 (fondet steg med ca 100 % i andre halvår 2020), og utgjorde 11 % av porteføljen min ved inngangen til året. I år har dette fondet bidratt mest til porteføljens mindreavkastning. Jeg har solgt meg ned i fondet i flere omganger i takt med svak utvikling, og fondet utgjør nå 5 % av porteføljen min. Jeg har fremdeles tro på fornybarsektoren på lang sikt, og beholder fondet en stund til. Fondet ligger faktisk litt foran referanseindeksen S&P Global Clean Energy også i år, men ligger bak Morningstar-kategorien Bransjefond Alternativ Energi. Merk at sektorfond svinger mer enn brede globale fond, og fornybarfond er spesielt volatile.

Mine to Nordenfond, DNB Grønt Norden og First Veritas, har også dratt ned avkastningen i 2021. Begge fondene ligger nær 0 avkastning i år, mens et nordisk indeksfond er opp ca 20 %. I fjor slo disse to fondene Norden-indeksen med god margin. Slik er livet når man sitter med aktive fond – de svinger som regel mer enn et indeksfond i samme region. First Veritas solgte jeg for øvrig i november. Mer om det etterpå.   

Endringer i porteføljen i Q4

Jeg har gradvis redusert overvekten i vekstaksjer/ fond og økt i verdiaksjer gjennom 2021, men har vært for sent ute. I november gjorde jeg enda en endring i den retningen ved å selge BGF World Technology samt First Veritas. Jeg kjøpte DNB Finans og økte i Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG.

Årsaken til at jeg solgte nettopp BGF World Technology, er at porteføljen til dette fondet ligner mest på et globalt indeksfond, med Apple, Microsoft og Alphabet som de tre største posisjonene. De andre teknologifondene i porteføljen min, BGF Next Generation Technology og Van Eck Video gaming and eSports ETF, er gode supplement – og har lite overlapp – til mitt globale indeksfond, synes jeg.

Jeg valgte også å selge First Veritas. (Beklager det Thomas :-)) Årsaken er både at fondet har levert mindreavkastning siste året (men er foran referanseindeks siden oppstart høsten 2019), og at jeg ikke liker kostnadsstrukturen. Jeg har uttalt flere ganger at jeg misliker fond med høye suksesshonorarer. Dette fondet har 1,27 prosent i fast totalkostnad pluss 20 prosent av meravkastning ut over den nordiske aksjeindeksen. Det synes jeg er for mye – og jeg mener man kan få lignende Norden-eksponering via andre fond til en lavere pris.

Jeg har kjøpt DNB Finans, som er et globalt verdiorientert sektorfond innen finans. Fondet har 4 av 5 stjerner i Morningstar og har slått både referanseindeksen MSCI World Financials samt Morningstar-kategorien Bransjefond Finans siste 1, 3, 5 år. Den globale finanssektoren har gått bra i år og forventes å gjøre det bra i en periode med stigende renter, som trolig ligger foran oss.

Jeg vektet meg også opp Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG, en region som også har en verditilt med lave P/E-multipler. Som nevnt er dette en rebalansering.

PS: I dette innlegget ser jeg kun på avkastningen siste år, som er en altfor kort periode til å konkludere om risikojustert avkastning har vært god eller ikke. Fondssparing er som kjent langsiktig. Et aksjefond får for eksempel ikke Morningstar rating før det er 3 år gammelt.

En riktig god jul ønskes alle lesere av Nordnetbloggen og lyttere av Pengepodden 🙂

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer