Nordnet
I denne #pengepodden-episoden har vår spareøkonom Bjørn Erik besøk av Robin Wigglesworth, han er global finance correspondent i Financial Times. Tema er indeksfond, og om indeksfondene kan bli for dominerende i finansmarkedene. Ulemper med indeksfond diskuteres også.
Robin har jobbet i FT i over ti år. Om få uker utgir han en bok om indeksfondenes historie, med tittelen Trillions. Robin forteller kort om indeksfondenes historie. Det første indeksfondet ble etablert i USA rundt 1970 av Wells Fargo, med hjelp fra flere velkjente akademikere. Litt senere kom Jack Bogle og Vanguard.
Kan indeksfondene bli for dominerende?
(fra 08:28) Fordelene med indeksfond er velkjente. De er billige, gir god diversifisering, du slipper å følge med på om forvalteren gjør en god jobb – og de fleste aktive fond taper mot tilsvarende indeksfond, målt etter kostnader.
I USA er indeksfondene nå blitt større enn aktive fond, målt etter forvaltningskapital. I Europa er andelen noe under 50 %. I Norge er indeksfond-andelen knappe 30 % av fondskapitalen, hvor andelen blant institusjonelle kunder er høyere enn blant privatpersoner (40 % vs 20 %). Bjørn Erik spør om Robin tror om veksten i indeksfond bare vil fortsette, noe han svarer bekreftende på.
Bjørn Erik går gjennom en liste med innsigelser og potensielle ulemper med indeksfond. Robin gir sitt syn på argumentene.
- Hvis indeksfondene blir for dominerende vil det etter hvert ikke være nok aktører som tar jobben med å analysere og verdsette enkeltselskaper og totalmarkedet.
- Indeksfond presser opp prisen på de mest verdifulle selskapene, siden indeksfond må investere etter markedsvekter. Kan skape bobler i mega-selskaper.
- Mye eiermakt samlet på få store indeksforvaltere kan være uheldig på generalforsamlinger o.l. Mega indexers som BlackRock, State Street and Vanguard kontrollerer mange prosent av stemmene i amerikanske selskaper.
- Det finnes i dag flere indekser / indeksfond / ETFer enn det finnes enkeltaksjer.Det er lett å gå seg vill i jungelen av indeksfond og ETFer – og bevege seg for langt ut på risikoskalaen.
- Det kan bli likviditetsutfordringer når indeksfond og ETFer som speiler underliggende investeringer handles i langt større volumer enn underliggende investering, eks gull og høyrenteobligasjoner.
Vil indeksfond fremdeles slå aktive fond fremover?
(fra 48:00) Bjørn Erik skisserer scenarier hvor globale indeksfond vil gjør det dårligere enn aktive globale fond fremover: Kjøper du et globalt indeksfond i dag som følger MSCI World får du 68 % eksponering mot USA, og veldig høy eksponering mot IT-selskaper. Dersom du tror at Emerging Markets kommer tilbake, samt Europa – eller Value vil få et comeback – eller Mid/Small Caps vil gå bra – så skal du ikke eie et globalt indeksfond. Robin mener det blir veldig mange «hvis», og satser på at indeksfond vil slå aktive fond også i fortsettelsen.
Hva er neste steg i indeksfondenes evolusjon, spør Bjørn Erik. Robin tror at ETFer vil ta enda mer markedsandeler fra verdipapirfond (i USA har ETFer blitt større enn verdipapirfond). Direkte indeksering, hvor alle kan lage sin egen indeks ved å legge til eller trekke fra enkeltselskaper i en portefølje, er en annen nyvinning som Robin har tro på.
Hør forrige episode av #pengepodden: Lytterspørsmål om ETFer, skatt, grønne aksjer, og fornybar-fond
