Bjørn Erik Sættem
Våre fire internasjonale indeksfond, Nordnet Indeksfond Global / Emerging Markets / Europa og USA vil fra 1. juli følge en ny ESG-indeks. Her forklarer vi endringene for andelseierne, og sammenligner med andre indeksfond og ESG-fond.
Nylig fikk alle andelseierne i disse fire indeksfondene melding i innboksen på nordnet.no om at fondene blir mer bærekraftige. I dette blogginnlegget ser vi nærmere på forskjellen på gammel og ny indeks og begrunner endringen.
Aller først: Kostnaden i fondene forblir den samme. Det vil si inntil 0,3 prosent i totalkostnad. 0 i forvaltningsavgift og inntil 0,3 prosent i plattformavgift.
Fra 1. juli vil disse fire fondene få lagt til «ESG» i navnene. ESG står for Environmental, Social and Governance – på norsk: Miljø, Sosiale rettigheter og Selskapsstyring. ESG-investeringer omtales på norsk også som bærekraftige investeringer. Indeksfondene vil med denne endringen tilstrebe å velge bort selskaper som produserer/utvinner alkohol, tobakk, våpen, kull og oljesand («unconventional oil and gas»).
Årsaken til at Nordnet velger å ta hensyn til bærekraft i forvaltningen av våre fire internasjonale indeksfond er at vi lenge har merket økt etterspørsel blant kunder etter bærekraftig sparing samt nye reguleringer. Det nye europeiske bærekraftdirektivet (EUs taksonomi) har gjort det viktigere å vurdere bærekraft i fond, også i indeksfond, noe vi mener er bra.
Gammel og ny referanseindeks for indeksfondene
| Fond | Gammel referanseindeks | Ny referanseindeks |
| Nordnet Indeksfond Global ESG | MSCI World Index USD | MSCI World ESG Leaders Net USD |
| Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG | MSCI Emerging Markets Index | MSCI EM ESG Leaders Net USD |
| Nordnet Indeksfond Europa ESG | MSCI Europe Index | MSCI Europe ESG Leaders Net USD |
| Nordnet Indeksfond USA ESG | S&P 500 Index | S&P 500 ESG Index USD Net |
Velger de 50 % mest bærekraftige selskapene
La oss se på hva endringen innebærer for Nordnet Indeksfond Global, som er fondet som flest kunder eier. Endringene i de andre fondene er i prinsippet de samme.
Frem til nå har Nordnet Indeksfond Global fulgt MSCI World Index, som p.t. inneholder 1562 selskaper notert i 23 land. Fra 1. juli vil fondet isteden følge MSCI World ESG Leaders, som inneholder 726 selskaper notert i de samme 23 landene. Indeksen inneholder de 50 prosent mest bærekraftige selskapene i hver sektor i MSCI World indeksen (målt etter markedsverdi, derfor er ikke antall selskaper eksakt halvparten), basert rangeringer fra MSCI ESG Research.
De gjenværende (mest bærekraftige) selskapene i fondet får dermed dobbelt så høy vekt i porteføljen. Det største selskapet i MSCI World ESG Leaders Index er Microsoft, med en vekt på 6,26 prosent, dobbelt så høy som vekten i MSCI World (3,13 prosent). Nest størst er Alphabet / Google, med en vekt på totalt 5 prosent. Apple, Amazon og Facebook er ikke med i indeksen, siden de har blitt vurdert av MSCI til å være blant de 50 prosent minst bærekraftige selskapene i sin sektor. Dette typen fond kalles ofte for «best in class-fond», siden man investerer i de antatt beste selskapene (på ESG) i hver sektor.
Svært lik historisk avkastning og risiko
MSCI World ESG Leaders Index er satt sammen slik at den skal avvike lite fra moderindeksen i MSCI World. Avviket måles ved «tracking error», som ifølge faktaarket til MSCI World ESG Leaders Index er 1,17, som betyr at årlig avkastning til ESG-indeksen i 2 av 3 år har ligget innenfor +/- 1,17 % av moderindeksen. Avviket holdes lavt blant annet ved at ESG-indeksen er tilnærmet sektornøytral og land-nøytral i forhold til moderindeksen.
De to indeksene har gitt om lag like god avkastning siste 5, 10 og 14 år, kan vi lese av det samme faktaarket. Siste 3 år har ESG-indeksen gitt noe høyere avkastning, mens siste 12 måneder har vært noe svakere. Se tabell under. Som alltid er det viktig å understreke at historisk avkastning ikke er noen garanti for fremtidig avkastning.
Det samme gjelder risiko. Historisk har risikoen (svingningene) vært marginalt lavere for ESG-indeksen, som det fremgår av tabellen under. Med samme avkastning og marginalt lavere risiko gir dette en marginalt bedre sharpe ratio, som er et mål på risikojustert avkastning.
I utgangspunktet skulle man tro at risikoen (svingningene målt ved standardavvik) økte når man tok bort halvparten av selskapene fra indeksen, slik man har gjort med MSCI World ESG Leaders Index, men det har altså ikke vært tilfelle her. En forklaring er at begge indeksene inneholder mange hundre selskaper, så diversifiseringen er uansett svært stor (et UCITS-verdipapirfond har krav om minst 16 selskaper av diversifiseringshensyn). En annen forklaring er at ESG-indeksen er tilnærmet sektornøytral og land-nøytral i forhold til moderindeksen. En tredje forklaringer at mange av selskapene som er valgt bort svinger mer enn gjennomsnittet. Selskaper med lav ESG-score har ofte høyere risiko ved seg, for eksempel fordi de har svak selskapsstyring eller tøyer grensene hva gjelder miljøkriminalitet.
PS: S&P 500 ESG Index inneholder de 75 prosent mest bærekraftige selskapene i hver sektor i S&P 500 Index, basert på rangeringer fra S&P DJI ESG Score. Her er altså ESG-utvelgelsen noe mildere enn for MSCIs ESG-fond, som setter grensen ved 50 prosent.
I fortsettelsen vil sammenligne Nordnet Indeksfond Global ESG med andre populære globale indeksfond samt andre globale ESG-fond. Dette er for spesielt interesserte.
Forskjeller fra DNB Global Indeks og KLP AksjeGlobal Indeks
KLP AksjeGlobal Indeks og DNB Global Indeks har frem til nå vært svært lik Nordnet Indeksfond Global. Alle tre følger MSCI World Index, men de to førstnevnte har utelukket enkelte selkaper av bærekraftshensyn. Historisk avkastning og risiko for disse tre fondene har også vært nesten identisk.
KLP AksjeGlobal Indeks inneholder 1471 selskaper (per 30. april 21). DNB Global Indeks inneholder 1560 selskaper (per 30. april 21). Til sammenligning inneholder lik Nordnet Indeksfond Global, som ”kopierer” MSCI World, 1562 selskaper (per 30. mai 21). Både KLP og DNB har retningslinjer for ansvarlige investeringer, og utelukker selskaper som bryter disse. KLP har en noe mer omfattende eksklusjonsliste enn DNB.
Morningstar gjorde en analyse av KLP og DNBs globale indeksfond i april, hvor de blant annet skrev at KLP AksjeGlobal Indeks har marginalt høyere avvik fra MSCI World enn hva DNB Global Indeks har. KLP AksjeGlobal Indeks har en aktiv andel (active share) på 6,9% i forhold til MSCI World, mens DNB Global Indeks har en aktiv andel på 4,0%. Det er ikke angitt noen aktiv andel for MSCI World ESG Index, men teoretisk bør den være 50 %, siden indeksen inneholder de 50 % antatt beste selskapene i hver sektor i MSCI World Index rangert etter en ESG-score.
Endringen av referanseindeks fra 1. juli for Nordnet Indeksfond Global medfører altså at avvikene i fremtidig avkastning og risiko fra DNB og KLPs indeksfond øker noe. Dette kan selvsagt slå begge veier. Frem til nå har disse tre indeksfondene nærmest fulgt hverandre som en skygge, siden alle tre har fulgt samme indeks.
Forskjeller fra KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar og DNB Klima Indeks
KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar er et svanemerket fond som KLP definerer som et aktivt fond og ikke et indeksfond. KLP oppgir at forventet relativ volatilitet (tracking error) mot MSCI World normalt vil ligge i intervallet 1-2 prosent. Dette kan omtales som et ”indeksnært” fond. I tillegg til at fondet utelukker selskaper som bryter med KLPs obligatoriske retningslinjer for ansvarlige investeringer , utelukker også fondet fossilselskaper (oljeselskaper) og selskaper som produserer konvensjonelle våpen. Mens KLP AksjeGlobal Indeks ekskluderer 6 % av selskapene i MSCI World-indeksen, er tilsvarende tall for KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar 14 %, ifølge KLP.
DNB har nylig lansert et nytt indeksfond, DNB Klima Indeks. Fondet følger MSCI World Climate Paris Aligned Index. DNB Klima Indeks er et globalt indeksfond som investerer i selskaper som bidrar til å redusere energirelaterte klimautslipp, skriver DNB på sine nettsider. MSCI World Climate Paris Aligned Index inneholder 699 selskaper, mot 726 selskaper i MSCI World ESG Leaders.
Tracking error mot MSCI World er omlag den samme for de to indeksene, litt over 1 prosent. 3 og 5 års avkastningen er noe høyere for MSCI World Climate Paris Aligned Index enn MSCI World ESG Leaders Index, mens hittil i år er avkastningen noe lavere.
Disse to ESG-indeksene er ganske like, men det er noen forskjeller. En viktig forskjell er at MSCI World Climate Paris Aligned Index, som DNB-fondet følger, har ekskludert hele energisektoren. MSCI World ESG Leaders Index, som Nordnet-fondet følger, har ca to prosent i energisektoren, mot tre prosent for MSCI World. MSCI World ESG Leaders Index ekskluderer selskaper som har mer enn fem prosent av inntektene fra «unconventional oil and gas», primært oljesand og «shale oil», mens konvensjonelle oljeselskaper er investerbare. For eksempel finnes oljeselskapene Total og Enbridge i MSCI World ESG Leaders Index – to oljeselskaper som scorer høyt på MSCIs ESG-rating.
En annen forskjell er at de 10 største posisjonene utgjør noe mer i MSCI World ESG Leaders Index enn i MSCI World Climate Paris Aligned Index, hhv 20,7 prosent og 18,1 prosent.
Artikkel 8 og artikkel 9-fond
EUs Sustainable Finance Disclosures Regulation (SFDR) – offentliggjøringsforordningen av bærekraftsinformasjon i finanssektoren – trådte i kraft i mars 2021. SFDR krever at fondsselskaper klassifiserer fondene sine i en av tre kategorier: artikkel 6, artikkel 8 eller artikkel 9, avhengig av fondets mål. Dette kan du lese mer om i denne saken fra Morningstar.
- Artikkel 9-fond: de fondene som spesifikt har bærekraftige mål som mål – for eksempel å investere i selskaper som har som mål å redusere karbonutslipp. (Merk at et artikkel 9-fond ikke behøver å være et fornybarfond – fondet kan godt investere i teknologiselskaper som Apple og Microsoft.)
- Artikkel 8-fond: de fondene som fremmer E- eller S-egenskaper, men som ikke har dem som det overordnede målet.
- Artikkel 6-fond: fond som ikke fremmes med ESG-faktorer eller mål.
Nordnet Indeksfond Global ESG, som følger MSCI World ESG Leaders Index, klassifiseres som et artikkel 8-fond, siden det tar hensyn til ESG i investeringene. DNB Klima Indeks, som følger MSCI World Climate Paris Aligned Index, er et artikkel 9- fond, siden fondet har som mål å redusere energirelaterte klimautslipp.
Det ser ikke ut som om KLP har klassifisert sine fond ennå, men jeg har fått signaler om at KLP AksjeGlobal Indeks vil klassifiseres som et artikkel 8- fond og KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar som artikkel 9-fond.
«Ja takk, begge deler»
Utvalget av ESG-fond øker og øker. Med Nordnet Indeksfond Global ESG / Emerging Markets ESG / Europa ESG og USA ESG får våre kunder tilgang til brede bærekraftige internasjonale indeksfond til en rimelig pris.
Om bærekraftshensyn (ESG-screening) i investeringene lønner seg eller ikke kan man ikke si med sikkerhet. Det vil avhenge av tidsperioder man ser på og hvilke ESG-screening-metoder man benytter. For Nordnets internasjonale indeksfond har vi vist i artikkelen over at MSCI og S&Ps ESG-screening i svært liten grad har påvirket avkastning og risiko de siste årene. De fleste undersøkelser viser at man kan forvente minst like god risikojustert avkastning ved å inkludere ESG-hensyn i investeringene. Se for eksempel denne artikkelen fra Morningstar «Fører bærekraftige aksjeporteføljer til lavere avkastning?».
Med Nordnets nye ESG indeksfond kan du si «ja takk, begge deler» til spørsmålet om å spare lønnsomt eller bærekraftig.
PS: Ønsker du et fond som inneholder absolutt alle selskapene i MSCI World, uten noen form for ESG-sceening, har du flere alternativer i ETF-universet på Nordnet.no. For eksempel Lyxor Core MSCI World UCITS ETF (LCUW), til 0,12 % årlig forvaltning. Denne ETFen finnes også på listen over ETFer som du kan opprette en kurtasjefri månedlig spareavtale i. Det tilkommer imidertid en valutavekslingsavgift på 0,25 % ved kjøp. Ved salg betales både kurtasje og en tilsvarende valutavekslingsavgift. Les om hvordan du kan spare billigst med ETFer i dette innlegget.
