Slik har det gått med min fondsportefølje hittil i 2019

Tross turbulens på børsene har avkastningen på min fondsportefølje vært meget god så langt i år, hele 13,5 %. Det skyldes dominans av globale aksjefond. Jeg har tatt noen grep for å redusere risikoen i porteføljen gjennom året.

Vi gjør endringer for fond på nordnet.no. fra 1. september. Du kan lese mer om den nye fondsprisingsmodellen her.

I denne ukens podcast snakker jeg og mine to gode kolleger, Mads Johannessen og Roger Berntsen, om utviklingen i våre porteføljer. Lytt her.

I kakediagrammet under ser du min fondsportefølje, som for tiden består av 12 fond.

Endringer jeg har gjort i porteføljen i år:

• Økt i Nordnet Smart 15 (aggressivt kombinasjonsfond)
• Solgt en Afrika-ETF (eksponering mot børser i Afrika)
• Solgt Alfred Berg Nordic Gambak og byttet til DNB Grønt Norden
• Kjøpt og solgt DNB TMT Absolute Return og kjøpt Sissener Canopus (hedgefond)
• Kjøpt KLP AksjeGlobal Flerfaktor (lavbetafond)

Begrunnelsen for endringene kan du lese om lenger ned i innlegget.

Jeg har to Shareville-kontoer. Grafen under viser utviklingen i min pensjonskapitalbevis-konto 01.01-25.08.19.

Grafen under viser utviklingen i min aksjesparekonto 01.01-25.08.19.

Hittil i år (per 25.08.19) har mine to fondsporteføljer på Shareville gitt 13,5 % avkastning i vektet gjennomsnitt. Til sammenligning har Oslo Børs – som Shareville bruker som referanseindeks – gitt moderate 5,1 %. Dette kan leses av grafene over.

En mer relevant referanseindeks for min globale portefølje er en global aksjeindeks som inkluderer vekstmarkeder, som MSCI All Countries. Avkastningen (i NOK) til denne indeksen er ca 17 % hittil i år. (Dette tallet kan enklest leses av avkastningen hittil i år (per 25.08.19) til min største fondsinvestering, Storebrand Indeks Alle Markeder, som følger MSCI All Countries slavisk, 17,2 %.)

I forhold til denne globale indeksen har min fondsportefølje gitt noe dårligere avkastning, nesten 4 prosentpoeng dårligere. Å måle mer-/mindreavkastning på under ett års horisont gir lite mening, men det er likevel interessant å følge med løpende. I 2018 falt min portefølje med ca 2 %, som var likt med denne referanseindeksen.

Forklaring på mindreavkastningen

Mindreavkastningen så langt i år skyldes hovedsakelig:

• overvekt i norske aksjefond (ca 12 % andel i min portefølje vs 0,3 % andel norske aksjer i en globale aksjeindeks)
• valutasikring i ett globalfond (Storebrand Global Multifaktor Valutasikret har gitt ca 6 prosentpoeng svakere avkastning enn samme fond uten valutasikring)
• svak avkastning i hedgefondene Sissener Canopus og DNB TMT Absolute Return (som nå er solgt)

Kun ett fond har gjort det bedre enn referanseindeksen jeg har valgt å sammenligne med: DNB Teknologi, som har gitt 22 % avkastning hittil i år.

Min investeringstrategi

Jeg sparer langsiktig. Fortrinnsvis til pensjon, som er anslagsvis 20 år frem i tid. Derfor har jeg stor sett en aksjeandel på 100 %. Jeg tåler at verdiene svinger. 20-30 % fall og på ett år er tålbart. En halvering av verdiene omtrent en gang hvert tiår likeså, siden jeg har så lang sparehorisont. Jeg vil høste den langsiktige meravkastningen som aksjer gir.

Når jeg har satt sammen min langsiktige spareportefølje har jeg først og fremst tenkt på diversifisering – å spre sparepengene over hele verden. Mine største fondsplasseringer er derfor fire brede globale aksjefond (jeg inkluderer Nordnet Smart 15 her, som jeg kommer tilbake til). Disse fire globalfondene, pluss KLPs globale faktorfond, utgjør ca 70 % av min portefølje – og disse globalfondene er fundamentet som sikrer meg den langsiktige verdiskapningen i det globale aksjemarkedet.

Resten, ca 30 % av porteføljen, forsøker jeg å være litt mer aktiv med for å slå referanseindeksen, eller redusere risikoen i usikre tider. I denne delen har jeg en viss «home bias», med en større andel norske og nordiske aksjefond enn verdensindeksen skulle tilsi. Det er fordi jeg har tro på Norden som region, og det nære føles tryggere. Jeg eier også et bransjefond som jeg har hatt tro på lenge, DNB Teknologi.

Det siste året har jeg avveket litt fra min «100 % aksjer til jeg dør-strategi». Jeg har investert i smarte kombinasjonsfond (Nordnet Smart 15) og hedgefond (Sissener Canopus og DNB TMT Absolute Return (sistnevnte er nå solgt). Årsaken er at jeg tror på svakere og mer volatile aksjemarkeder fremover, og jeg vil derfor redusere risikoen noe i porteføljen. Dette grepet må sees på som en taktisk (midlertidig) allokering, og er et forsøk på å time markedet – noe som sjelden lønner seg. Målet mitt med denne taktiske allokeringen er å oppnå samme langsiktige avkastning med noe lavere risiko (svingninger).

Endringer i porteføljen i 2019 – begrunnelse

• Økt i Nordnet Smart 15. Jeg har valgt å øke investeringene i vårt nye smarte kombinasjonsfond, siden jeg tror på svakere og mer turbulente aksjemarkeder fremover. Smartfondene har ekstra god diversifisering og fast risikonivå. Siden oppstarten i oktober i fjor har fondet gjort det meget bra, og er nå nr 1 av 29 fond målt etter avkastning hittil i år i Morningstars kategori «Kombinasjonsfond NOK Aggressiv». Avkastningen hittil i år er 16,9 %.
• Solgt en Afrika-ETF. I juni solgte jeg denne, og gikk til normalvekt i porteføljen min for vekstmarkeder (EM). Handelskrig, sterk dollar og geopolitisk uro har gjort at jeg har mistet troen på at vekstmarkeder (EM) skal gjøre det bedre enn utviklede markeder (DM) på mellomlang sikt. På lang sikt – mer enn fem år – tror jeg at EM vil få et comeback og slå DM – men siden jeg som spareøkonom måler porteføljen min hvert kvartal eller halvår har jeg blitt mer opptatt av kortsiktige avvik fra indeks.
• Solgt Alfred Berg Nordic Gambak og byttet til DNB Grønt Norden. Førstnevnte er et nystartet, dyrt aktivt fond som har fått en noe svak start, 9,5 % avkastning hittil i år. DNB-fondet har en tilt mot grønne investeringer (eksempelvis Vestas vindmøller, men også mye farmasi) og rir den grønne beølgen for tiden, med en avkastning hittil i år på 17 %. Forvalter er erfarne Øyvind Fjell, som mange kjenner fra storhetstiden til Delphi Nordic.
• Solgt DNB TMT Absolute Return. Når børsen korrigerer ned og aksjefond er «out of flavour», trekker forvaltere og distributører (inklusive Nordnet) frem hedgefond eller andre spesialfond som gode alternativer. Dette var også tilfelle i fjor høst. I januar kjøpte jeg DNB TMT Absolute Return, et markedsnøytralt hedgefond, for å ta ned risikoen i porteføljen. Fondet har stort sett vært i minus etter jeg kjøpte det, og i august kvittet jeg meg med fondet. Jeg kjøpte også Sissener Canopus i januar av samme grunn. Jeg er en «aksjemann» og har ikke tålmodighet til å sitte med (dyre) fond som ikke leverer. Forvalterne av dette fondet er de samme som forvalter vinnerfondet DNB Teknologi. Man kan trygt si at forvalter Anders Tandberg-Johansen og hans team er dyktigere på å finne vinneraksjer enn taperaksjer (som de shorter i TMT-fondet).
• Kjøpt KLP AksjeGlobal Flerfaktor II. Dette fondet het frem til å sommer KLP AksjeGlobal LavBeta. Lavbeta vil si at fondet investerer i aksjer med lavere svingninger enn snittet. Slike fond gjør det normalt bra i turbulente og svake markeder, som jeg forventer fremover. Jeg valgte den valutasikrede varianten, siden jeg tror at norske kroner vil styrkes (fra dagens rekordsvake nivå) på mellomlang sikt (1-3 år).

Litt lavere kostnader

Jeg har redusert antall fond fra 14 til 12 i løpet av året. 12 er fortsatt i meste laget. Med så mange fond i porteføljen tenderer jeg mot å lage mitt eget globale indeksfond, men til en høyere kostnad. Denne fondsporteføljen bør derfor ikke kopieres av andre, men brukes til inspirasjon.

Jeg har hatt som mål å få ned kostnadene i porteføljen min litt, noe jeg har klart. Nå ligger vektet årlig forvaltningskostnad på 0,88 %. Dette er et nivå jeg er tilfreds med i en portefølje med både aktive, passive, faktor, multi asset samt hedgefond.

(Ja, Sbanken har nylig redusert fondshonorarene, og jeg kunne fått lavere kostnader ved å flytte porteføljen min dit (jeg kan riktignok ikke flytte Nordnet Smart 15 og Nordnet Superfondet Norge). Nordnet jobber med å finne ut hvordan vi skal agere – dette tar litt tid. Så ha litt tålmodighet, er du snill:))

Kort kommentar til alle fondene mine (for de som fortsatt henger med på dette laaange innlegget)

• Globale aksjefond:
• Storebrand Indeks – Alle markeder: Dette er et globalt indeksfond med lave kostnader, 0,3 %. De fleste globale indeksfond investerer kun i utviklede markeder (developed markets), altså ikke i vekstmarkeder (emerging markets). Dette fondet investerer i begge deler, og har således en enda bedre spredning enn de fleste globale indeksfond.
• Storebrands Multifactorfonder et bredt faktorfond som investerer i 250 – 350 aksjer over hele verden. Fondet forsøker å utnytte veldokumenterte risikopremier knyttet til faktorene verdi, størrelse, momentum og lav volatilitet. Fondet har tapt mot referanseindeksen MSCI World siste to årene, men har likevel 5 av 5 stjerner hos Morningstar. Relativt lave kostnader (0,75 % pr år). Jeg har kjøpt den valutasikrede varianten av fondet, som koster 0,85 %, siden jeg tror på kronestyrking de nærmeste årene.
• Storebrand Global Solutions: Fondet er et globalt fossilfritt aksjefond som også investerer i fremvoksende markeder. Jeg har lyst å ha et ekstra bærekraftig fond i porteføljen min for å se hvordan dette fondet gjør det mot andre fond. I 2017 leverte fondet solid meravkastning, men i 2018 og hittil i år ligger fondet marginalt bak indeks.
• KLP AksjeGlobal Flerfaktor II. Dette fondet het frem til å sommer KLP AksjeGlobal LavBeta. Lavbeta vil si at fondet investerer i aksjer med lavere svingninger enn snittet. Slike fond gjør det normalt bra i turbulente og svake markeder, som jeg forventer fremover. Jeg valgte den valutasikrede varianten. Meget lave kostnader for å være et faktorfond: 0,3 %.

• Norske aksjefond:
• Nordnet Superfondet Norge: Dette er Nordnet sitt gratis indeksfond, som følger OBX-indeksen – som består av de 25 mest likvide aksjene på Oslo Børs. De fleste andre norske indeksfond følger Oslo Børs Hovedindeks, som består av langt flere aksjer, litt over 60. I 2017 og 2018 gjorde OBX-indeksen (og Superfondet) det noe bedre ennhovedindeksen, men så langt i 2019 har OBX-indeksen gjort det noe svakere enn hovedindeksen.
• Alfred Berg Gambak: Dette er et av de beste aktive norske aksjefondene målt etter risikojustert avkastning. Fondet har vunnet Morningstarprisen for beste fond norske aksjer i fire år, senest i 2017. Så langt i 2019 er fondet ca 5 prosentpoeng foran indeks etter kostnader. Forvalter Leif Eriksrød har forvaltet fondet siden 2010 og har forvaltererfaring helt tilbake til 1995. Litt minus får fondet for at kostnadene er relativt høye, selv for aktive fond, 2 % årlig.
• Landkreditt Utbytte: Fondet investerer i utbyttebetalende norske aksjer og egenkapitalbevis. Fondet vant Morningstarprisen for beste fond norske aksjer tidligere i år. Fondet har lavere svingninger enn de fleste andre norske aksjefond (standardavvik: 6,6 %, Sharpe ratio: 1,56), men har likevel slått indeksen de fleste årene, også hittil i år. De små svingningene skyldes dels at fondet har mye sparebanker i porteføljen, og de kan beskrives som «trauste og kjedelige utbyttemaskiner». Kostnad: 1,5 % årlig.

• Nordiske aksjefond:
• DNB Grønt Norden. Den grønne bølgen (og ny forvalter) har medført at denne gamle traveren har fått en ny vår. Som navnet tilsier har fondet en tilt mot grønne investeringer (eksempelvis Vestas vindmøller, men også mye farmasi). Avkastningen hittil i år er på 17 %, som er ca 5 prosentpoeng foran indeks. Forvalter er erfarne Øyvind Fjell, som har forvaltet fondet siden november 2018. Mange av våre kunder har tjent mye på Øyvind Fjell tidligere, da han skapte knallavkastning i Delphi Nordic i en årrekke. Kostnad: 1,4 %.

• Fremvoksende markeder:
• KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks: Dette er et billig indeksfond (0,3 % årlig kostnad) som investerer fremvoksende aksjemarkeder som Kina, Sør-Korea, Taiwan, Brasil, Sør-Afrika, India, Russland og Mexico. Mens 2017 var et godt år for vekstmarkeder, ble 2018 et svakt år – og så langt i 2019 likeså. Som nevnt lenger oppe har jeg gått bort fra overvekten i vekstmarkeder, så dette fondet er det minste i porteføljen. Jeg har mindre tro på at en forvalter skal klare å slå indeksen i fjerne vekstmarkeder enn på vår hjemlige Oslo Børs – det viser også forskning. Derfor har jeg valgt et indeksfond her.

• Bransjefond:

• DNB Teknologi: Dette globale bransje-aksjefondet er et av de mest populære fondene blant Nordnets kunder, og det er ikke uten grunn. Fondet ligget helt i avkastningstoppen siste 3, 5 og 10 år blant knappe 800 fond på vår plattform! I år ligger imidlertid fondet bak indeks med hele 9 prosentpoeng. Jeg følger med på prestasjonene fremover. Et alternativ til utålmodige kunder, er å bytte til JPM US Technology – som har enda bedre historikk enn DNB Teknologi.

• Alternative investeringer:
• Nordnet Smart 15: Jeg har kjøpt meg opp i Nordnet Smart 15 flere ganger, etter hvert som resultatene til dette nystartede fondet lever opp til forventningene mine. Smartfondene er Nordnets nye «smarte» kombinasjonsfond med ekstra god diversifisering og fast risikonivå. Dette fondet har høyest risiko og høyest forventet avkastning av de tre Smartfondene, og var fondet jeg fikk anbefalt da jeg tok den digitale rådgivningen og svarte at jeg tåler risiko og sparer til pensjon. Smart 15 har, som navnet tilsier, et målsatt standardavvik på 15. Dette er på linje med et globalt aksjefond. Målet er at dette fondet skal gi noe bedre risikojustert avkastning enn et globalt aksjefond – dvs enten noe høyere avkastning til samme risiko – eller lik avkastning til noe lavere risiko. Smart 15 utgjør p.t. 24 % av min langsiktige fondsportefølje. Jeg synes dette fondet har gunstige diversifiseringseffekter i min portefølje – som ellers stort sett består av aksjefond. I tillegg har fondet en forventet avkastning på nivå med aksjefond – og egner seg dermed godt til pensjonssparing. Forvaltningskostnadene er moderate i forhold til sammenlignbare fond, 0,99 % i året.Les siste månedsrapport for Smartfondene her.
• Sissener Canopus. Jeg kjøpte dette hedgefondet i januar. Fondet kan investere i OECD-land, men har sin tyngde i norske og nordiske markeder i tillegg til internasjonale energiaksjer. Canopus kaller seg et absoluttfond, men leverte minus 5,6 prosent avkastning i 2018. Hittil i år er fondet opp ca 3 %, etter en veldig svak augustmåned. Fondet har hatt årlig avkastning på over 13 % siden oppstart i 2012, som er bedre enn Oslo Børs – til noe lavere svingninger. Vil du vite mer om Sissener Canopus-fondet, kan du se nettmøtet med forvalter Jan Petter Sissener her fra januar.

Tidligere porteføljeoppdateringer fra meg:

• Januar 2019: «Slik gikk det med min fondsportefølje i 2018»

• Mars 2018: «Her er min fondsportefølje»