Slik gikk det med min fondsportefølje i 2018

2018 var ikke noe godt aksjefondsår, heller ikke for meg. Avkastningen min siste år ligger omtrent på nivå med indeksen. Jeg tapte noe på min overvekt i vekstmarkeder, og tjente litt på min overvekt i Norge. De to siste månedene har jeg valgt å kjøpe et absoluttfond samt Smarte Porteføljer, for å være noe bedre rustet for urolige tider.

Vi gjør endringer for fond på nordnet.no. fra 1. september. Du kan lese mer om den nye fondsprisingsmodellen her.

Jeg har nå jobbet som spareøkonom i Nordnet i ett år. I mars kommenterte jeg min fondsportefølje her på bloggen. Siden den gang har jeg kjøpt noen flere fond og kvittet meg med et par.

Aldri før har jeg brukt så mye tid på å følge med på finansmarkedene og analysere fond. Likevel ligger avkastningen på min fondsportefølje omtrent på nivå med indeksen, avhengig av hvilken indeks jeg sammenligner med.

Dette viser tre ting: 1. Det er vanskelig å slå indeksen. 2. Man skal ikke legge for stor vekt på kort historikk, men heller se på avkastning over tid når man vurderer kvaliteten på en fondsforvalter eller investor. 3. En portefølje av veldig mange fond har en tendens til å bli ett dyrt globalt indeksfond.

Grafen over viser avkastningen på min fondsportefølje på Shareville (brukernavn BjørnNordnet) siste år (14.01.18-14.01.19 – jeg glemte å måle verdiene pr 1.1.19). I skrivende stund er avkastningen minus 2,10 %. Ikke noe å hoppe i taket over – litt dårligere enn Oslo Børs. Referanseindeksen som Shareville bruker er Oslo Børs, og den er såvidt i minus siste året (-0,37 %). (Jeg har spurt IT-folkene i Shareville om de kan få inn en global aksjeindeks som valgbar referanseindeks, noe de har på to-do-listen).

Jeg har en overvekt av globale fond i min portefølje, med noe overvekt i norske og nordiske aksjefond, vekstmarkedsfond samt et teknologifond. Min portefølje ligner dermed mest på en global aksjeindeks som inkluderer vekstmarkeder, som MSCI All Countries. I forhold til denne indeksen har min fondsportefølje gitt marginalt bedre avkastning, ca 1 prosentpoeng bedre. For eksempel er aksjefondene KLP AksjeVerden Indeks og Storebrand Indeks Alle Markeder, som begge følger MSCI All Countries, ned 3-4 % siste året (kurser pr 14.01.19).

En overvekt i norske aksjer lønte seg i 2018 sammenlignet med globalfond, på grunn av stigende oljepris store deler av året samt lakserally. En overvekt i vekstmarkeder var derimot et dårlig valg i 2018, dels på grunn av stigende dollarkurs, økte amerikanske renter og økt frykt for en global handelskrig. Fondet som leverte høyest meravkastnning i min portefølje siste år var DNB Teknologi, som steg med 6,6 % i 2018.

Her er min fondsportefølje

Jeg innrømmer det: Jeg har for mange fond i porteføljen min, hele 14 i øyeblikket. Med så mange fond i porteføljen tenderer jeg mot å lage mitt eget globale indeksfond, men til en høyere kostnad. Mens andre samler på frimerker eller mynter, samler jeg på fond (jeg har for øvrig en frimerke- og myntsamling liggende også, til glede for mine barn :). Denne fondsporteføljen bør derfor ikke kopieres av andre, men brukes til inspirasjon.

Jeg har både indeksfond (37 %), aktive fond (17 %), faktorfond (22 %) og «alternative fond» (24 %). Sistnevnte består av Nordnet Smart 15 og DNB TMT Absolute Return.

Min investeringstrategi

Jeg sparer langsiktig. Fortrinnsvis til pensjon, som er anslagsvis 20 år frem i tid. Derfor har jeg stor sett en aksjeandel på 100 %. Jeg tåler at verdiene svinger. 20-30 % fall og på ett år er tålbart. En halvering av verdiene omtrent en gang hvert tiår likeså, siden jeg har så lang sparehorisont. Jeg vil høste den langsiktige meravkastningen som aksjer gir.

Når jeg har satt sammen min langsiktige spareportefølje har jeg først og fremst tenkt på diversifisering – å spre sparepengene over hele verden. Mine fire største fondsplasseringer er derfor fire brede globale aksjefond (jeg inkluderer Nordnet Smart 15 her, som jeg kommer tilbake til). Samtidig har jeg en viss «home bias», med en større andel i norske og nordiske aksjefond enn verdensindeksen skulle tilsi. Det er fordi jeg har tro på Norden som region, og det nære føles tryggere. Jeg har fremdeles en liten overvekt i fremvoksende markeder, siden jeg har tro på en «mean reversion» her.

Endringer jeg har gjort det siste året

Jeg har gjort flere endringer i fondsporteføljen min det siste året, men strategien – og den moderate overvekten på Norge, Norden, vekstmarkeder og teknologi – er uforandret.

Jeg tror at Norge og Norden vil fortsette å gi en viss langsiktig meravkastning i forhold til verdensindeksen. Hovedsakelig fordi de nordiske landene har et stabilt styresett, lav politisk risiko, liten grad av korrupsjon etc. Overvekt i fremvoksende markeder begrunner jeg med troen på «mean reversion», dvs at markeder som har underprestert i en periode (les: vekstmarkeder) vil overprestere i neste periode – og motsatt (les: USA). De fleste analysemiljøer som gir prognoser for langsiktig avkastning har fremvoksende markeder blant favorittene, nettopp av den grunn, se for eksempel Morningstars prognoser her. Norge, Norden og vekstmarkeder har for øvrig en noe høyere risiko (svinger mer) enn et globalt indeksfond, så jeg bør også kunne forvente en noe høyere avkastning.

En ny fondskategori har kommet inn i porteføljen min de siste månedene: Jeg kaller kategorien alternative investeringer av mangelen på et bedre ord. Kategorien består av Nordnet Smart 15 og DNB TMT Absolute Return. Les mer om disse to fondene nedenfor. Årsaken til at jeg har kjøpt disse fondene er at jeg tror det blir større svingninger fremover, og da kan det være en fordel å ha noen absoluttfond og riskoparitetsfond i porteføljen, som i mindre grad svinger i takt med aksjemarkedet.

Kort kommentar til alle fondene mine

• Globale aksjefond:
• Storebrand Indeks – Alle markeder: Dette er et globalt indeksfond med lave kostnader, 0,3 %. De fleste globale indeksfond investerer kun i utviklede markeder (developed markets), altså ikke i vekstmarkeder (emerging markets). Dette fondet investerer i begge deler, og har således en enda bedre spredning enn de fleste globale indeksfond.
• Storebrands Multifactorfond er et bredt faktorfond som investerer i 250 – 350 aksjer over hele verden. Fondet forsøker å utnytte veldokumenterte risikopremier knyttet til faktorene verdi, størrelse, momentum og lav volatilitet. Fondet har meget godt historikk og relativt lave kostnader (0,75 % pr år). Jeg har i tillegg kjøpt den valutasikrede varianten av fondet, siden jeg tror på kronestyrking de nærmeste årene.
• Storebrand Global Solutions: Fondet er et globalt fossilfritt aksjefond som også investerer i fremvoksende markeder. Jeg har lyst å ha et ekstra bærekraftig fond i porteføljen min for å se hvordan dette fondet gjør det mot andre fond. I 2017 leverte fondet solid meravkastning, men i 2018 lå fondet marginalt bak indeks.
• Norske aksjefond:
• Nordnet Superfondet Norge: Dette er Nordnet sitt gratis indeksfond, som følger OBX-indeksen – som består av de 25 mest likvide aksjene på Oslo Børs. De fleste andre norske indeksfond følger Oslo Børs Hovedindeks, som består av langt flere aksjer, litt over 60. I 2018 gjorde OBX-indeksen det noe bedre enn hovedindeksen, hhv minus 0,5 % og minus 1,8 %, og dermed var Superfondet Norge det beste norske indeksfondet i 2018.
• Alfred Berg Gambak: Dette er et av de beste aktive norske aksjefondene målt etter risikojustert avkastning. Fondet har vunnet Morningstarprisen for beste fond norske aksjer i fire år, senest i 2017. I 2018 tapte fondet så vidt mot indeks etter kostnader, med 0,4 %, etter en knallrødt 4. kvartal (minus 17,9 %). Forvalter Leif Eriksrød har forvaltet fondet siden 2010 og har forvaltererfaring helt tilbake til 1995. Litt minus får fondet for at kostnadene er relativt høye, selv for aktive fond, 2 % årlig.
• Landkreditt Utbytte: Fondet investerer i utbyttebetalende norske aksjer og egenkapitalbevis. Fondet har lavere svingninger enn de fleste andre norske aksjefond (standardavvik: 7,6 %, Sharpe ratio: 1,4), men har likevel slått indeksen de fleste årene. I 2018 slo fondet referanseindeksen så vidt, med 0,3 % etter kostnader. Fondet steg mindre enn Oslo Børs i første halvår, men falt langt mindre i andre halvår. De små svingningene skyldes dels at fondet har mye sparebanker i porteføljen, og de kan beskrives som «trauste og kjedelige utbyttemaskiner». Fondet har hele 60 % av porteføljen i norske bank- og finansaksjer, som har gjort det bedre enn hovedindeksen de siste årene, så prestasjonene må selvsagt ses i lys av dette. Fondet får også pluss for relativt lave kostnader, 1,5 % årlig.
• Nordiske aksjefond:
• Alfred Berg Nordic Gambak: Jeg byttet ut den tidligere Norden-vinneren Delphi Nordic med det nye fondet Alfred Berg Nordic Gambak i november 2018. Jeg har tro på Gambak-metoden for å plukke aksjer, som kombinerer fundamental analyse og sentimentanalyse. Hittil ligger Gambak-fondet noe bak indeks. Litt minus får fondet for at kostnadene er relativt høye, selv for aktive fond, 2 % årlig. Jeg hadde forvalter Kristian Tunaal som gjest i Pengepodden i november. Jeg gir Kristian et par år på å vise meravkastning før jeg evt kvitter meg med fondet.
• Fremvoksende markeder:
• KLP AksjeFremvoksende Markeder Indeks: Dette er et billig indeksfond (0,3 % årlig kostnad) som investerer fremvoksende aksjemarkeder som Kina, Sør-Korea, Taiwan, Brasil, Sør-Afrika, India, Russland og Mexico. Mens 2017 var et godt år for vekstmarkeder, ble 2018 et svakt år. Jeg har mindre tro på at en forvalter skal klare å slå indeksen i fjerne vekstmarkeder enn på vår hjemlige Oslo Børs – det viser også forskning. Derfor har jeg valgt et indeksfond her.
• Tundra Sustainable Frontier Fund: I april 2018 lot jeg meg likevel friste av et Frontier-fond, som investerer i de minst utviklede markedene i vekstmarkeder. Fondet er dyrt, 2,5 % i årlig avgift. Dette var et lite gjennomtenkt kjøp. Fondet har ikke levert meravkastning i de 9 månedene jeg eide det, og elendig absoluttavkastning, så jeg har solgt fondet denne uken.
• Xtrackers MSCI Africa Top 50 ETF: Dette kjøpet var et eksperiment for meg i fjor. Jeg ville kjøpe en ETF (exchange traded fund – børshandlet fond), og da valgte jeg en eksotisk investering, et helt ukjent Afrikafond. ETFer kjøpes på børsen på samme måte som man kjøper enkeltaksjer. Ulempen er at man må betale kurtasje ved kjøp og salg, fordelen er at du vet eksakt hvilken kurs du kjøper og selger på, samt at forvaltningskostnadene er relativt lave – i dette tilfellet 0,65 % årlig. Merk: Dette spisse høyrisikofondet er «krydder» i porteføljen min, og bør kun være en liten del av en langsiktig spareportefølje. I 2018 ga dette ETF-fondet minus 11 % avkastning, omtrent på nivå med vekstmarkedsindeksen. Les og hør mer om ETF i denne podden fra juli 2018, hvor jeg hadde besøk en av ETF-ekspert.
• Bransjefond:
• DNB Teknologi: Dette globale bransje-aksjefondet er et av de mest populære fondene blant Nordnets kunder, og det er ikke uten grunn. Fondet ligget helt i avkastningstoppen siste 1, 3, 5 og 10 år blant over 600 fond på vår plattform! På 10 års sikt er det faktisk nr 1 blant alle de 17.500 fondene på Morningstar.no! Fondets største posisjoner er amerikanske IT-selskaper som Alphabet (Google), Oracle og Lenovo. Selv i 2018 ga fondet pluss 6,6 % avkastning, som er helt i tetsjiktet. Jeg har kjøpt mer i DNB Teknologi nå på nyåret.
• Alternative investeringer:
• Nordnet Smart 15: I desember kjøpte jeg Nordnet Smart 15, , som er Nordnets nye «smarte» kombinasjonsfond med ekstra god diversifisering og fast risikonivå. Dette fondet har høyest risiko og høyest forventet avkastning av de tre Smartfondene, og var fondet jeg fikk anbefalt da jeg tok den digitale rådgivningen og svarte at jeg tåler risiko og sparer til pensjon. Smart 15 har, som navnet tilsier, et målsatt standardavvik på 15. Dette er på linje med et globalt aksjefond. Målet er at dette fondet skal gi noe bedre risikojustert avkastning enn et globalt aksjefond – dvs enten noe høyere avkastning til samme risiko – eller lik avkastning til noe lavere risiko. Smart 15 utgjør p.t. 22 % av min langsiktige fondsportefølje. Jeg synes dette fondet har gunstige diversifiseringseffekter i min portefølje – som frem til nå kun har bestått av aksjefond. I tillegg har fondet en forventet avkastning på nivå med aksjefond – og egner seg dermed godt til pensjonssparing. Forvaltningskostnadene er moderate i forhold til sammenlignbare fond, 0,99 % i året. Les min blogg om Smartfondene her.
• DNB TMT Absolute Return: Nylig kjøpte jeg også litt i DNB TMT Absolute Return. Dette er globalt hedgefond innenfor teknologisektoren. Fondet er markedsnøytralt, det vil si at de skal ha like store shortposisjoner som longposisjoner. Forvalterne shorter aksjer de ikke har tro på, og kjøper aksjer de har tro på innenfor samme bransje – IT. Fondet som har en målsetting om å levere positiv avkastning uansett marked. Forvalterne er de samme som har ansvaret for vinnerfondet DNB Teknologi. Les mer om fondet nedenfor. Kostandene i hegdefond/absoluttfond er normalt noe høyere enn for aktive aksjefond, og består som regel av en fast avgift pluss suksesshonorar. I dette fondet er årlig kostnad 1,5 % pluss 20 % av avkastningen som overstiger obligasjonsindeksen ST1X, som ligger på ca 1 %. Jeg kjøpte DNB TMT etter å ha intervjuet en av forvalterne i DNB TMT Absolute Return dette nettmøtet. Jeg likte de svarene jeg fikk.

Hva med filosofien “100 % aksjer til du dør”?

De som følger meg på Twitter, Shareville og Nordnetbloggen, vet at jeg har vært en talsperson for “100 % aksjer til du dør”. Kjøp av disse to “alternativfondene” strider muligens litt imot denne filosofien. Til det har jeg å si at dette er ikke lavrisikofond med en forventet avkastning på nivå med høyrentekonto, og dermed tap av kjøpekraft på lang sikt. Risikoen i Smart 15  er omtrent på nivå med et aksjefond, med et målsatt standardavvik på 15, men målsettingen er at fallhøyden skal være noe lavere. DNB TMT har en noe lavere risiko enn aksjefond, med et standardavvik siste 3 år på 6,7 %, og fondet svinger lite i takt med aksjemarkedet. I 2018 ga dette fondet 4 % avkastning.

PS: Den observante leser vil se at denne fondsporteføljen avviker noe fra min Sharevilleportefølje, som alle norske kunder automatisk følger. Det skyldes at jeg har to Sharevilleporteføljer, og jeg har slått de sammen i kakediagrammet over. Årsaken til at jeg har to porteføljer er at jeg ikke kan kjøpe Nordnet Smart på aksjesparekonto. Derfor la også ut min pensjonskapitalbeviskonto på Shareville. Grafen som viser avkastning er utviklingen på min aksjesparekonto, som alle følger på Shareville, som er den porteføljen jeg har lengst historikk og mest penger på. De to fondene på pensjonskapitalbeviskontoen min har for øvrig slått Oslo Børs siste 1,3 og 6 måneder.