Anders Skar
I disse dager får nordmenn utbetalt både feriepenger og skattepenger. Det betyr litt bedre råd enn normalt, og tanken melder seg selvfølgelig umiddelbart – hva skal jeg kjøpe for pengene?
Det viktigste spørsmålet du skal stille deg er «skal jeg forbruke pengene nå, eller skal jeg forbruke i fremtiden?» – skal jeg bruke eller spare?
Sparing er nemlig så enkelt som utsatt forbruk. Skal jeg bruke 100 kroner i dag, eller skal jeg bruke 100 kroner i morgen. Velger du det siste alternativet så sparer du pengene til forbruk i fremtiden. Hvis du ikke bruker pengene i dag er det viktig å få kompensert for dette. Kompensasjonen skal bestå av minst to deler; kompensasjon for «utsatt glede», det vil si den gleden du går glipp av ved å ikke bruke pengene nå (bedre med en fugl i å hånden enn ti på taket og så videre). I tillegg må du kreve kompensasjon for prisstigning. Dette for å sikre egen kjøpekraft, slik at du kan få kjøpt akkurat den samme gleden når du bruker de 100 kronene i fremtiden som i dag. En eventuelt tredje kompensasjon-komponent er risiko. Utsetter du pengene for risiko i perioden hvor du ikke bruker dem (for eksempel ved at du putter dem inn i et aksjefond) skal du ha belønning for dette også.
Feriepengene er til for å brukes! Den ekstra utbetalingen i juni er overformynderiets måte å hjelpe oss til å få en litt fetere lommebok i sommerferien. Jeg både liker og misliker ordningen. Det er viktig å unne seg ferie på sommeren: for å være sammen med venner og familie, oppleve nye ting, og for å samle overskudd og energi før du skal tilbake i hverdagen, jobbe og tjene til livets opphold igjen. Jeg stemmer for å svi av feriepengene så lenge det er for å nyte sommerferien. Hvis du ikke har sommerplaner, men plan- og ørkesløst tenker å forbruke feriepengene uten mål og mening, da bør du heller sette pengene til side, spare og bruke disse i fremtiden på et tidspunkt når de gir deg større glede. Hvor lenge dette er til bestemmer også hvordan pengene helst bør plasseres.
Skattepengene er jeg derimot fan av å sette til side. For de fleste nordmenn er skatteoppgjøret å sammenligne med et lodd. Om du får igjen eller må betale har du som regel lite kontroll på, og du blir like glad eller forskrekket hvert eneste år, enten du får igjen eller må betale. Om du er så heldig å få igjen penger på skatten er dette sjelden penger du har budsjettert eller regnet med. Altså så er det ingen konkrete forbruksplaner i nær fremtid som berettiger forbruk av pengene. Å sette disse til side, inntil du bestemmer hvordan de best skal forbrukes er derfor en god plan. Og igjen, hvor raskt denne planen kommer i stand, og hvor lenge du skal utsette forbruket er selvfølgelig opp til deg.
Enten du sparer alt eller bare deler av ferie- og/eller skattepengene dine, bør du tenke over hvordan du plasserer pengene du setter til side.Det er to ting som bør bestemme dette:
- Det første er hvor lenge det er til du skal bruke dem (hvor lenge skal du spare).
- Og det andre er hvor stor risiko (det vil si svingninger) du er komfortabel med å utsette sparepengene for.
Inflasjonen i Norge ligger i dag på rundt 2 prosent. De beste høyrentekontoene i Norge er dessverre også bare rett i overkant av 2 prosent. Renten på bankkontoen må du også betale 27 prosent skatt på. Plasserer du pengene i banken i dag mister du med all sannsynlighet kjøpekraft. De 100 kronene du unnlater å bruke i dag, gir en kjøpekraft på kanskje bare 90 kroner når du skal bruke dem en gang i fremtiden. Kjipern. Skal du bevare pengenes kjøpekraft må du ta risiko.
Hvilken risiko du tar med pengene du sparer bestemmes (enkelt sagt) av fordelingen mellom rentesparing (typisk rentefond eller bankinnskudd) og aksjesparing (aksjefond for de fleste og enkeltaksjer for noen). Får du igjen 20 000 kroner på skatten og plasserer alle pengene i aksjefond kan dette være mer eller mindre verdt om et års tid (avhengig om børsen går opp eller ned). Plasserer du pengene på en sparekonto så har ikke pengene minsket i verdi, men vokst til 20 400 kroner med 2 prosent rente (og uten å ta hensyn til skatt). Men det er heldigvis ikke snakk om enten eller. Du kan velge å sette 50 prosent i renter og 50 prosent i aksjer, du kan velge 70 – 30 eller 80 – 20.
Hvor lenge det er til du skal bruke pengene er også avgjørende for valget. Skal du forbruke pengene om 1 år så bør du ta mindre risiko, men om du tenker å bruke pengene om 2, 3 eller 5 til 10 år kan du ta større risiko. Trenger du hjelp til å finne din risikoprofil og hvilken fordeling mellom renter og aksjersom passer deg kan du svare på 22 spørsmål i vår automatiserte investeringsguiden.
Forbruk eller sparing, aksjer, aksjefond, renter eller til og med nedbetaling av gjeld (som heller aldri er feil). Det er opp til deg. Det viktigste er at du tar bevisste valg, og at du tenker over det du gjør og har en plan for det. Og aller helst hele tiden, ikke bare når skattepengene og feriepengene dunker inn på kontoen.
Med ønsker om en god sommer!
//Anders
