Storebrand Asset Management
Etter to års oppgang i styringsrenten priser markedet inn at rentetoppen er nådd – og at Norges Bank ikke øker renten i desember. Det er gode nyheter for vekstaksjer.
Av Tiril Flørnes Støle, porteføljeforvalter Storebrand Vekst
Styringsrenten er førende for forventningene markedet har til korte og lange renter, og spesielt endringer i forventningene til lange renter vil igjen påvirke aksjekurser. Fra historien vet vi at styringsrenten sjelden blir liggende flat over lang tid, og mange tror nå at det kan komme rentekutt i løpet av neste år både i Norge og internasjonalt.
Dersom man tror at renten kommer ned raskere enn det som er forventet (og dermed er “priset inn” i markedet), vil mange argumentere for at man burde investere i vekstaksjer. Dette er fordi selskaper som er i en vekstfase har mye av inntjeningen sin i fremtiden. Endringer i avkastningskravet får dermed en større effekt på nåverdien av kontantstrømmen.
Prisingsmakt
I realiteten er det mye mer enn avkastningskravet som påvirker verdien av en aksje, for eksempel inflasjon og selskapets evne til å overføre denne til sine kunder i form av prisøkninger. I USA har lange renter steget gjennom året som følge av vedvarende høy inflasjon, men de aksjene som står for nesten hele årets børsoppgang er paradoksalt nok vekstaksjer. De syv børslokomotivene som har stått bak mye av oppgangen er Alphabet, Amazon, Apple, Meta, Microsoft, NVIDIA og Tesla, og kalles the “Magnificent Seven”.
En sentral årsak kan være at disse selskapene oppnår høy vekst ved å tilby produkter eller tjenester med høye inngangsbarrierer, og derfor har stor prisingsmakt. Microsoft økte eksempelvis prisene på skyen med 9-15% i Storbritannia og Europa i april i år. Det er mulig fordi en dag på jobb uten Outlook, Word, Excel og PowerPoint vil være vanskelig for mange, og det finnes ingen gode erstatninger for denne produktpakken i dag.
Hvis vi beveger oss til norske aksjer og sammenligner våre vekst- og verdifond med nivået på lange renter over tid, finner vi ingen klar sammenheng. Ettersom fondene er aktivt forvaltet får vi ikke isolert effekten av vekst vs. verdi. Hittil i år er for eksempel avkastningen i vekstfondet høyere enn verdifondet, til tross for at vekst- og verdiaksjer på Oslo Børs generelt har hatt ganske lik utvikling. Det er på grunn av vekstfondets overvekter i aksjer som har gjort det bedre enn indeks. Det hjelper også at opptil 10% av vekstfondet kan være investert i utenlandske aksjer, og disse har bidratt positivt i år.
Oversikten under viser Storebrand Veksts utvikling i år sammenlignet med Hovedindeksen på Oslo Børs.
Oppkjøp gir oppside
Storebrand Vekst har blant annet hatt overvekt i flere selskaper det har kommet bud på, som Kahoot, Q-Free, Self Storage Group og Adevinta. Oppkjøp er en “ekstra oppside” som kan bidra til bedre avkastning i vekstselskapene over tid, da modne selskaper ofte kjøper opp mindre konkurrenter for å fortsette å vokse, eller få tilgang til nyskapende teknologi (eller fjerne en irriterende konkurrent).
Den svake kronekursen har gjort det «billigere» for utenlandske selskaper å kjøpe opp norske konkurrenter, og oppkjøp kan derfor bli et spennende tema fremover også.
Noen av vekstaksjene vi er positive til i året som kommer, uavhengig av utviklingen i lange renter, er Subsea 7, Panoro Energy, Aker BP, Schibsted og Kongsberg Gruppen. Vi er fortsatt forsiktige med en del av de norske teknologiselskapene og konsulentselskapene, da vi tror at det makroøkonomiske bakteppet vil være utfordrende også inn i 2024, og at forventningene til en del av disse selskapene fortsatt er for høye.
Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Det kan være risiko knyttet til investeringer i fondet på grunn av markedsbevegelser, utvikling i valuta, rentenivåer, konjunkturer, bransje- og selskapsspesifikke forhold. Før investering anbefales kunder å sette seg inn ifondets nøkkelinformasjon og prospektsom inneholder nærmere informasjon om fondets egenskaper og kostnader.
