Mads Johannesen
Årets første måned er over og vi har vært vite til gode utenlandske børser, men en svak hjemlig børs. Nå er vi midt inne i en rapporteringssesong som blir toneangivende fremover.
Vi er nå godt inne i resultatsesongen for fjerdekvartal hvor flere store aktører har kommet med tall. Her hjemme har DNB kommet med tall, som viste en rekordinntjening grunnet økte renter og et stort utbytte. Det som derimot ikke har kommet frem er at utlånsveksten har falt og selskapet vokser ikke lengre. Derav falt aksjen på fremleggelse og trenden har ikke snudd enda. Denne uken kommer Aker BP og Equinor med tall, som kommer til å bli svakere enn tidligere. Mye av grunnen til dette er selvsagt svak oljepris, som nå ligger og vaker under 80 dollar fatet. Det som derimot ikke har kommet så mye frem er at gassprisen har falt kraftig fra toppnivåene. Dels fordi det har vært en varmere vinter enn ventet i kontinental-Europa, men også at eksporten av gass har gått fra Asia til Europa hvor Asia i stor grad har byttet energikilde fra gass til kull. Dette er selvsagt ikke bra for miljøet, men samtidig er det kontinenter som ikke har dette ekstreme miljøfokuset som Europa. Økonomisk virker dette som en god strategi, for kloden er svaret noe annet.
Alt avhenger av USA
Omtrent 60 prosent av verdens finansverdier er sentrert i USA og vi har gjennom hele 2000 tallet vært vitne til en enorm verdistigning. Dette har selvsagt mye å gjøre med hvordan den moderne økonomien er konstruert, men også hvor stor innvirkning disse selskapene har på oss som forbrukere. Jeg tør påstå at det er en liten prosentandel av verdens befolkning som ikke har tilgang til noe av disse tjenestene, som omtrent er blitt primærbehov. Dette har ført til at flere av disse selskapene har en markedsverdi som er astronomisk stor i forhold til andre kontinentale konkurrenter. De største risikoene for disse selskapene er faktisk begrensninger fra myndighetene snarere enn at det kommer konkurrenter. Dette er et tankekors i seg selv. Hvis vi ser stor på S&P-500 for fjerdekvartal, så har 50 prosent av selskapene levert tall. Av disse så har 72 prosent levert bedre resultater enn ventet. Ser man på veksten år over år så er inntjeningsveksten for 2023 1,6 prosent. Verdsettelsen til S&P-500 er per i dag på 20x neste års inntjening. Dette gir en meravkastning i favør aksjer (over riiskofri rente) på 0,86 prosent. Dette er historisk lavt og tilsier at man skal være oppmerksom på prisingen av globale aksjer. Samtidig er det lett å gå på smeller når man slavisk skal ta hensyn til prising, da markedet kan forandre seg mye på veldig kort tid. Men det er en fin «heads up».
Min portefølje
YTD performance: 0,6% Oslo børs: -4% Dow Jones World index: 0,97%
Sparebank 1 Midt Norge
Sagax AB (ubetydelig)
Kitron (ubetydelig)
Wilhelm Wilhelmsen Holding
Kjøp: Tesla
Salg: Aker BP
Jeg har egentlig ikke gjort mye denne måneden. Porteføljen står seg relativt godt, hvor jeg tilsynelatende faller mindre enn Oslo Børs når det faller og klarer å holde følge dager det stiger. Mye av grunnen til dette er nok Mowi og den store bankeskponeringen min. Jeg skal heller ikke undervurdere Wilhelm Wilhelmsen eksponeringen, som fortsatt er en veldig billig aksje som er eksponert mot en megatrend innen bilfrakt. Når vi snakker om bil, jeg har også kjøpt en liten posisjon i Tesla. Dette har ingenting med at aksjen nå er billig, eller at jeg har ekstrem tro på selskapet. Faktumet er dog, aksjen har falt 25 prosent på en serie dårlige selskapsnyheter. Noe internt, men også mye eksternt, som har gjort aksjen mer prisingsvennlig enn tidligere, men det er fortsatt en aksje en ikke helt klarer å verdi-vurdere riktig. Uansett så er dette et morsomt veddemål med kort horisont.
Veien videre
Omtrent halvparten av verdens selskaper har levert tall og med denne empirien lagt bak oss kan vi si at kvartalet på inntjeningsnivå har vært relativt bra globalt. Nå gjenstår det mye og her hjemme i Norge har flere av de store kanonene levert svakt, mens i USA har de store tunge overbevist. Senere vil vi få tall fra laks og shipping som jeg tror vil bidra til at inntjeningsveksten i Norge ikke blir så halvgal som det kanskje ser ut til nå. Så er det store spørsmålet snart, hva vil sentralbankene gjøre med rentene?
/Mads
