Togkrasj i sakte film

Noreco (Norwegian Energy Company) falt i går kraftig. Hele situasjonen er trist for de som har vært med i selskapet på vei ned. Hva er det egentlig som foregår når sånt skjer og kan investorer generelt lære noe av det?

For Norecos tilfelle så er situasjonen at de er i en prosess som innebærer en komplett restrukturering av selskapet gjeld, samt en egenkapitalemisjon. Kursen på emisjonen er meget lav (10 øre mot sluttkurs i aksjen før helgen på 1,43), og det trykkes opp aksjer som vanner ut dagens aksjonærer med ca 50%. Alternativet til denne løsningen hadde vært…. konkurs.

Kan man lære noe generelt av det vi ser her? Ja, vi ser et eksempel på et selskap som har hatt store ambisjoner. Det er positivt, men det er ikke lett å gå fra å være liten til å bli stor. Selskaper som skal vokse raskt må generelt alltid være flink til det de driver med og opportunistisk i å utnytte muligheter. De må også ta en del mer risiko i forhold til prosjekter de er involvert i, og ofte kjøre med en høyere belåning (gearing) enn mer modne selskaper.

Ser man på små selskaper som har blitt store så har de noen felles kjennetegn. Som regel ser vi at de i tillegg til å ha vært flinke har hatt billig tilgang til store råvareressurser (f.eks. Norsk Hydro i starten), en form for tilnærmet monopol innenfor et geografisk område (Telenor i starten), patenter på teknologi som får stort gjennomslag (Microsoft), og/eller har hatt «serieflaks». Det siste betyr å være på rett sted til rett tid og å gjøre de rette tingene når muligheten byr seg – flere ganger på rad.

Små selskaper har ofte større risiko knyttet til enkeltengasjementer, rett og slett fordi hvert enkelt prosjekt betyr mer i forhold til totalen. Dette resulterer i større svingninger i kontantstrøm og overskudd enn modne selskaper. Dette igjen resulterer som regel i en høyere kapitalkostnad, både på egenkapital og gjeld. Høyere kapitalkostnad på gjeld betyr ofte at selskapet ikke får finansiert sine prosjekter gjennom banklån, men finansierer seg i obligasjonsmarkedet gjennom åpne lån med høy rente (såkalte high-yield obligasjoner). Dette er lån der långiver bærer en viss reell risiko for tap, mot å få en høyere rente. Høyere avkastning på egenkapitalen betyr at aksjonærer gjerne må se sannsynliggjort en større prosentvis oppside enn vanlig for å ville investere i selskapet. I sum betyr dette også at såkalte SMB-selskaper[1] ofte på lengre sikt gir høyere avkastning til sine aksjonærer enn modne selskaper. Men …. Dette bunner altså i høyere risiko. Det er ikke alltid det går bra.

Når det går dårlig for et slik selskap vil de som regel få problemer med å få refinansiert sine lån eller betjene andre forpliktelser. Långiverne (obligasjonseierne) er lite interessert i at selskapet skal gå konkurs og at de må overta eierandelene de har pant i. Et obligasjonsfond er neppe mer egnet til å drive oljefelter enn selskapet selv. Dette vet ledelsen i selskapet, og det gir de en viss styrke når løsninger skal søkes. Men det er viktig å huske at dette er en situasjon med nesten bare tapere. Man diskuterer hvordan regningen – og den fremtidige mulige oppsiden – skal fordeles. I USA suspenderes ofte handelen i slike selskaper en periode, og dette kalles “Chapter 11”.

For Norecos tilfelle har man her fremforhandlet en løsning der obligasjonseierne får større sikkerhet for sine lån og Noreco får noe lavere direkte rentekost og en lengre avdragsperiode. For å få aksept for dette må selskapet hente mer egenkapital, og for i det hele tatt å få noe interesse for dette måtte de laaaaangt ned i pris. Vi ser også at kun 2 av de tre største eierne har gått inn og meldt sin deltakelse i emisjonen. Den tredje – Lyse Energi – sier de «er ved veis ende» i dette selskapet. Totalt er det dermed garantert tegnet aksjer for 239 millioner av de 500-530 det er behov for. Resten må markedet for øvrig komme med. Den store taperen er de som har sittet med aksjer i selskapet over tid, og satt med aksjer fra fredag. De taper penger, og disse pengene kommer ikke tilbake.

Flere norske selskaper har vært gjennom slike prosesser, med kraftig utvannende emisjoner som en del av løsningen. Også selskaper som i dag er store, som PGS og Marine Harvest. Ser man på de lengre kursdiagrammene på disse får man med den justerte kursen fra før restruktureringen. Man ser da topper på 810.000,- pr aksje i PGS og 6.600,- i MHG. Jeg kan si med 100% sikkerhet at kursene i disse selskapene ALDRI kommer tilbake til disse nivåer.

Jeg vil på generell basis råde langsiktige sparere og investorer til å holde seg langt unna selskaper det åpenbart går dårlig med. Det er mange nok muligheter i selskaper som utvikler seg positivt. For Norecos del har det gått dårlig lenge. Dette har vært en varslet katastrofe, og som å se på et togkrasj i sakte film. Å spekulere i en vending eller redning for et slikt selskap er for spekulanter og spesielt interesserte.  For mer utfyllende om dette se Sparevettreglene. Gjør deg selv den tjeneste å ikke være med på tilfeller som dette. Om du har vært med ned denne gangen så vil jeg først si at jeg syns det er synd. Så vil jeg avslutte med et par læresetninger jeg selv har erfart gjennom mange år med trading og investering:

“If you loose; don`t loose the lesson.”

 …og den velkjente:

Bilde øverst: Kilde Infront (The Online Trader).

Vil du få med deg alle mine innlegg og kommentarer om markedet så følg meg på Twitter: KarlNordnet