DNB Asset Management
Etter kruttsterk utvikling for grønne aksjer og DNB Grønt Norden i både 2019 og 2020, har 2021 hittil vært en betydelig mer variabel affære. Vi tar et dykk ned i utviklingen i fondet hittil i år, forklarer hva som har gått rett og galt, og tenker litt høyt rundt fremtiden til grønne aksjer.
Tatt i fartskontroll?
2021 har hittil vært en utfordrende periode for DNB Grønt Norden. Både 2019 og 2020 leverte virkelig varene, men i inneværende år har bydd på en hel del motvind for fondet. Det er derfor passende med litt selvransakelse åtte måneder inn i 2021; hva var det som skjedde, hvorfor, og ikke minst – er det grønne skiftet allerede over?
En første betraktning rundt årets utvikling er at denne naturlig nok må sees i sammenheng med de foregående årene. Ser vi avkastningen over en 3-års periode er resultatene strålende for vårt grønne univers, det samme gjelder for vårt grønne Norden-fond.
Solbrent oppgang
At deler av markedet fløy for nære solen i løpet av fjoråret er vel derfor en relativt opplagt slutning, og medvirkende til lavere avkastning i år. Vi mener likevel at det kan være greit å innta et litt mer nyansert synspunkt før man ser hva som har drevet markedet. I media beskrives grønne aksjer stort sett som en lang rekke umodne oppstartsselskap med forventet levetid på linje med en regndråpe i Sahara. Vi mener, heldigvis, at vi befinner oss veldig langt unna dette – vår investeringstese søker i stor grad kvalitetsselskaper som har en tematisk grønn eksponering, men hvor både kontantstrøm og volatilitet er av en type som gjør at vi kan foreta en verdsettelse der usikkerheten er til å leve med. Vi tar noe risiko på teknologi-fronten, men det er av begrenset omfang – mer om det senere.
Avkastningen forklares av de store selskapene
Skal vi derfor forklare hvorfor avkastningen har vært som den har vært for fondet hittil i år er det blant de store og solide selskapene vi skal lete. Det er et faktum at, spesielt tidlig i 2021, det var lite hjelp i å være stor. Våre grønne kjemper, som Ørsted, Vestas og Scatec, fikk virkelig smake pisken i første kvartal. Noen av resultatene i 2021 var drevet av en meget god periode mot slutten av 2020, men andre faktorer spilte også inn.
Én av disse er høyere renter. Høyere renter rammer selskaper med inntjeningen lenger inn i fremtiden hardere enn selskaper med inntjeningen nærmere oss i tid. Dette var definitivt en katalysator for svak avkastning hos flere av våre aksjer tidlig i 2021, og vårt fornybartrekløver var intet unntak. Det må likevel legges til at langrenten har kommet ned siden den gang, og mange andre vekstselskaper har prestert svært akseptabelt siden rentene toppet. For grønne selskaper har effekten av lavere renter utover 2021 vært mindre synlig.
En del av forklaringen kan tillegges motvind på andre områder. Råvareinflasjonen, det være seg stål, aluminium, polysilikon og logistikk-kostnader som skyter mot skyene er verdt å nevne. Videre er konkurransebildet for disse selskapene ytterligere skjerpet ettersom stadig mer grønn kapital jakter de samme mulighetene. Til sammen har dette skapt et vanskelig klima for mange av våre aksjer hittil i år.
Vi har gjort tilpasninger i fondet
I fondet har vi siden årsskiftet redusert beholdningen kraftig i spesielt Vestas, der vi mener råvaremotvinden og logistikk-kostnader på kort sikt gir selskapet få muligheter til å overraske positivt finansielt, snarere det motsatte. Den langsiktige historien er likevel intakt og meget potent. Scatec og Ørsted har fått en solid omgang med barbermaskinen, og befinner seg, enn så lenge, i fondet med lavere vekt enn ved årsskiftet.
Flytter vi blikket over på den delen av universet som har større andel av mer «umodne» selskaper, som gjerne er de selskapene det diskuteres mest i både media og aksjeforum, har utviklingen vært til dels hårreisende svak. Det kan neppe sies å være en overraskelse av flere grunner. Som vanlig skapes de største toppene der potensialet er skyhøyt, markedet umodent og inntjeningen befinner seg et godt stykke unna i tid.
I DNB Grønt Norden har vi normalt en veldig liten del av eksponeringen mot selskaper av en mer spekulativ natur. Vi har normalt sett hatt en lomme på rundt fem prosent av porteføljen hvor vi mener at forventet risikojustert avkastning er god, men risikoen isolert sett høyere enn normalt. I løpet av 2020 og 2021 har vi hatt selskaper som NEL, Quantafuel og Atlantic Sapphire i denne bolken.
Kvittet oss med både store grønne og de mest risikofylte aksjene
Ettersom vi observerte en relativt klart avtagende risikovilje for grønne aksjer allerede tidlig i året valgte vi å kvitte oss med våre mest risikofylte posisjoner først. Disse aksjene er i større grad «godværsaksjer». Vi har fortsatt noen spennende selskaper av denne typen i porteføljen.
Finske Spinnova er et bra eksempel, der vi var tidlig inne som ankerinvestor i deres børsnotering i 2021. Selskapet leverer teknologi for stoffproduksjon basert på cellulosebaserte råvarer, sagt noe enklere, de muliggjør produksjon av klær basert på trevirke. Spinnova er, slik vi ser det, et helt unikt selskap som allerede er validert av et selskap som Adidas, som er inne på eierlisten. Vi tror egentlig at potensialet for dette selskapet er grensesprengende, all den tid de har en teknologi som er basert på fornybare råvarer og en prosess helt fri for kjemiske innsatsfaktorer, ulikt resten av klesbransjen. Vi kunne nevnt at produktet har en kvalitet på linje med bomull, men med tanke på produktforbedringene vi har sett hittil tror vi selskapet er for forsiktig med å promotere sine produkter. Vi gleder oss til veien videre med Spinnova, som nå har steget mer enn 100 prosent siden IPOen.
Dette har vi kjøpt
Vi har altså solgt unna noe i de største grønne selskapene i porteføljen, samt redusert eksponeringen mot de mindre nokså betydelig. Hvor har vi så flyttet pengene? En hel del har vi flyttet fra grønne kraftprodusenter til grønne industriselskaper, og spesielt innenfor bygg- og anlegg ser vi mange muligheter.
Selskaper som Instalco, som leverer tjenester knyttet til elektrisitet, klima og konsulenttjenester er et godt eksempel, og vi tror denne typen selskaper fremover også vil nyte godt av EUs stimulansepakke rettet mot renovasjon og energieffektivitet. Denne pakken utgjør potensielt over 700 milliarder euro fram til utgangen av 2026, hvorav for eksempel 45 milliarder euro rettet mot energieffektivitet i bygninger. Instalco har et mål om å vokse mer enn 10 prosent i året, men har de siste årene vokst vesentlig mye mer enn dette, drevet av kontinuerlige oppkjøp av mindre konkurrenter. Denne reisen er langt fra å være ferdig i våre øyne.
Ytterligere mener vi Lindab, som leverer energieffektive ventilasjonssystemer for bygninger er et lite kinderegg av et selskap som leverer pen underliggende vekst, oppkjøp og forbedret lønnsomhet til en pris som er godt innenfor akseptabel i våre øyne.
Utover de grønne selskapene har vi siden årsskiftet flyttet kapital inn i Novo Nordisk, som virker å være et godt stykke nærmere å lykkes med sine produkter innenfor fedme. I markedet er nok forventningene til selskapets nye produkt, Wegowy nå over 5 milliarder USD slik vi leser det.
Vår bankeksponering har vi også løftet siden nyttår; banker trives generelt med et høyere rentenivå, og spesielt Nordea ser attraktivt priset ut gitt selskapets operasjonelle forbedring og betydelige overkapitalisering, noe som borger for både utbytter og tilbakekjøp mot slutten av året.
Veien videre
Hva tror vi så om veien videre for porteføljen og grønne aksjer mot slutten av året og inn i neste år? Om vi starter med bakteppet er det liten grunn til å betvile at rammevilkårene aldri har vært bedre for grønne selskaper.
Hittil i år har vi for eksempel sett en rekke land og organisasjoner stramme inn sine klimamål, med EUs «Fit for 55» som kanskje det mest kjente. EU er så klart spesielt interessant for oss i Norden, også fordi de har kommet lengst i å omdanne et overordnet mål til praktiske delmål og tiltak.
Uten tvil bidrar for eksempel også rapporter som FNs metaanalyse på klimaforandringer til ytterligere momentum for klimasaken. Årets største evenement er likevel COP 26, eller FNs klimakonferanse, som holdes i november; et arrangement som kan være en viktig trigger for vårt aksjeunivers mot slutten året. Spørsmålet en kan stille seg her er om man evner å enes om nye og strengere mål, all den tid FNs egen rapport peker på at klimaforandringene både er større og skjer hurtigere enn man tidligere forventet.
På en generell basis mener vi desidert at vridningen mot et grønnere samfunn skjer hurtigere og hurtigere – og i mange tilfeller mye hurtigere enn aksjemarkedet tror. For to år siden var det for eksempel betydelig omdiskutert om når og hvordan elbiler skulle rulles ut i en lang rekke land. I dag er mentaliteten en helt annen. Det er fort gjort å glemme og det gir oss håp om at snøballen ruller fort nok.
Stigende renter en bekymring
På aksjesiden tror vi ytterlige stigende renter kan være noe å bekymre seg over. Vi tror dette fortsatt vil kunne være en kilde til motvind for grønne aksjer om det skulle inntreffe. Stigende renter er rimelig å anta. Vi tror likevel dette i mye større grad er priset inn enn det var ved årets begynnelse. Mange grønne selskaper handler også på en vurdering som er mye mindre inflatert enn den har vært, med et tilhørende sentiment som er langt mer edruelig.
Årets motvind på råvarer og logistikk forfølger oss nok inn i 2022, men det er allerede forventet av markedet og disse vil trolig kunne falle noe tilbake når samfunnet igjen kommer i kapp med lagerbeholdninger og ordrereserver.
Oppsummert ser vi et dramatisk, men svært positivt bakteppe for grønne aksjer fremover. Fremtiden er ikke uten risiko, og på en lang reise er det ofte noen motbakker. Vi tror vi nettopp er ferdige med en. På den andre siden er vi bokstavelig talt bare i år tre av en 30 års reise mot netto nullutslipp. Om vi er flinke har vi mye å glede oss til.
Investeringer i Norden og fondet DNB Grønt Norden ble diskutert på nylig avholdt webinar med forvalter Øyvind Fjell og Ole Andreas Krohn fra DNB Markets. Her finner du opptaket.
