Status i oljemarkedet og mine nye kjøp

Per i dag er det full fest i råvaremarkedene. Kobber, olje, aluminium, jernmalm, gass og strøm handles på rekordnivåer og det ser ut til å vare fremover. Er det i det hele tatt noen skjær i sjøen fremover?

Råvaremarkedene er enkelt forklart delt inn i to. Det fysiske markedet, der den reelle produksjonen og kjøp og salg av olje foregår og papirmarkedet. Papirmarkedet, eller det finansielle markedet er også 10x større enn det fysiske markedet. Dette forklarer hvorfor balansen i markedet er veldig prissensitivt og har gjort at oljeprisen gjerne har et standardavvik på rundt 20 USD i året. I litt mindre skala, kan man også si det samme om råvarer som aluminium, kobber og jernmalm. Er det for høyt tilbud i forhold til etterspørsel, faller prisen.

I 2021 har vi vært vitne til et stramt råvaremarked. Høy vekst i verden etter coronapandemien, knapphet på produksjonskapasitet og økte investeringer har bidratt til dette. Vi ser også at stadig flere land setter i gang store infrastrukturprosjekter som vil kreve sin del av råvaretilgangen i verden. Her kan man nevne Kina, India og ikke minst infrastrukturprosjektet til USA.

Summen av dette har vist seg i finansmarkedene. Alle nevnte råvarer er opp mellom 50 til mange hundre prosent så langt i år. Dette har skapt en enorm risikovilje for råvarer på børsen. Det beste bevise på dette er opsjonsaktiviteten i oljemarkedet. Per i dag er det utstedt rekordmange kjøpsopsjoner for oljeprisen med strike 100 dollar fatet. 150000 kontrakter er foreløpig satt på disse nivåene som må sies å være ekstremt.

Hvordan ser markedet ut fremover?

Jo lengre prisene holdes høye, jo større vil tilbudet bli på sikt. Hva det gjelder oljemarkedet, som jeg skal konsentrere meg om her, gjelder det samme. OPEC+ ble tidligere enige om å øke produksjonen med 400000 fat ekstra per dag. Allikevel er tilbudet mye lavere i dag enn bare i 2019. Kombinerer man dette med en global BNP vekst med 6 prosent i 2021, så skjønner man at behovet for olje er økende gjennom året.

Foreløpig er også produksjonen i USA på svakere takt enn hva det var før coronapademien, men den er også på økende takt. På et år har antallet aktive rigger økt med 261 i USA og man teller nå 543 aktive rigger i USA. Dette vil også sannsynligvis øke i tiden fremover og i alle fall om prisen holder seg over 60 USD, som på mange måter er brekkpunktet for om et prosjekt er lønnsomt eller ei.

Over ser dere en graf over prisutviklingen på olje siden 1992 og frem til september i år. Som vi ser nådde vi et toppunkt i 2008 på 145 USD fatet og vil handlet over 100 USD fra 2007 og frem til 2014. Nå er spørsmålet om vi ser 100 dollar fatet igjen og om dette eventuelt vil vedvare. Det vil i alle fall bidra til å bremse veksten om prisen skulle materialisere seg på 100 USD over tid.

Samtidig ser man på grafen til venstre at markedet ser temmelig stramt ut frem til og med 2023. Hvis OPEC+ fortsetter å være disiplinerte og shale oil ikke kommer tilbake med like stor takt som tidligere, vil dette fortsette. Foreløpig ser det i alle fall stramt ut, og gitt politiske planer, klima og igangsettingen av verden vil dette fortsette langt inn i 2022. Man skal heller ikke underdrive faktumet at de grønne energikildene heller ikke har produsert optimalt gjennom året. Dette har også satt et ytterligere press på fossil brensel som energikilde.

Hvordan tilpasser jeg porteføljen min til markedet?

Jeg har for en liten stund vært uten reell oljeeksponering. Noen vil si jeg er kommet for sent til festen og det er det alltid en fare for. Jeg har derimot kjøp et selskap som gitt dagens oljepris er priset noenlunde edruelig. Nemlig Maha Energy. Dette svenske selskapet driver leting og produksjon i USA, Brazil og Oman.

Etter å ha borret tørr en brønn i sommer har selskapet hatt negativ avkastning og har stått mer eller mindre stille så langt i år. Flere analytikere nedjusterte også produksjonen fra 4000 til 3800 bpd.

Netbacken (hvor mye de tjener per fat produsert) er på USD 60 35 USD. Nå er oljeprisen over 80 og man kan adde på 33% mer eller mindre.

Snittproduksjonen i 2020 var 3301 fat per dag. H2 2021 var produksjonen på 3421 Bpd Til å være et selskap som er priset til 1,7 mrd nok og ila h1 2021 hadde inntekter på 30 millioner dollar tror jeg dette er en bra mulighet til å kjøpe et oljeselskap til noenlunde ok prising. Per Q2 hadde også selskapet 34 millioner dollar i cash og denne vil sikkert øke når inntjeningen tar seg opp.

Selskapet har ved q2 tjent 0,08 USD eller omregnet i NOK 0,69 kr. Legger man til grunn litt høyere inntjening i Q3 og Q4 (gitt oljeprisen) så handler selskapet 8x earnings. Klarer selskapet å levere sine på sin produksjon og planer kan dette bli meget spennende fremover.

Grunnen til at jeg kjøper Maha Energy fremfor store tunge oljeprodusenter som Equinor, Aker BP og underskogen av de norsk noterte (Les: Panoro Energy) er rett og slett prisingen og forventningene fremover. Maha Energy har grunnet boringen av tørr brønn i sommer vært en «dog» i markedet. Stort sett alle oljeprodusenter har steget kraftig i år, men Maha Energy har stått stille. Prisingen er som nevnt over edruelig og klarer selskapet å fortsette å øke sin produksjon og selge volumer på 70 USD+ vil inntjeningen være stor og sjansene for en potensiell reprising er reell. Dette er som sagt mine tanker og på ingen måte noe råd.

Den andre eksponeringen jeg har tatt innenfor råvarer er Frontline. Dette er frakt av olje og således ingen god kombinasjon når tilbudet av olje er begrenset. Allikevel tror jeg tankmarkedet og Frontline vil ha gode tider i møte basert på faktorene under.

• Ratene er i dag ikke på bærekraftige nivåer. Per i dag taper rederiene penger på å frakte olje og dette kan ikke fortsette for lenge
• Dette har ført til at Frontline taper penger og dette har etter all sansynlighet også fortsatt inn i Q3 – så jeg forventer ikke tall som det ropes hurra for
• Allikevel har Frontline brukt året godt og fått ned sin cash break even. Altså- de driver billigere enn før
• Oljeproduksjonen i USA har falt kraftig grunnet corona, men også grunnet orkanen IDA og tidligere var produksjonen ned så mye som 28 prosent. Dette er negativt for tank da man lever av å frakte olje mellom USA og Asia- som de mest profitable rutene
• En joker her er også stålprisen. Den har som alt annet steget kraftig gjennom 2021 og gjør det i dag superlønnsomt og skrape gamle skip og verdijustert egenkapital stiger kraftig for rederier med skip
• Ordreboken er historisk lav og har falt 10 prosent hittil i år
• Tidligst vil det komme nye skip til markedet i 2024- man har altså litt over to år med potensiell ubalanse i markedet basert på dette
• Stort sett all shipping har også opplevd en reprising i 2021, og jeg vedder også litt på at tankmarkedet får samme opptur fremover

Disclaimer: dette er ingen kjøps eller salgsanbefaling, men ment som informasjon til deg som leser. Jeg eier aksjer i Maha Energy og Frontline som blir nevnt her.