Slik har det gått med min fondsportefølje i Q4 2023

Min Shareville-portefølje har gitt 19 % avkastning YTD per 22. desember 2023. Det er hyggelige tall, men likevel hele 8 prosentpoeng bak et globalt indeksfond. Også på lang sikt har jeg tapt mot et globalt indeksfond. Et lyspunkt er at valutasikrings-veddemålet mitt er i pluss.

I denne ukes Pengepodden-episode, gikk Mads og jeg gjennom våre Shareville-porteføljer, og ga hverandre ris og ros. For min del ble det mest ris… (Roger var borte pga syke barn.)

Både hittil i år (Year To Date – YTD), siste 12 måneder og siste 3 år ligger min portefølje bak et bredt globalt indeksfond. Jeg legger ikke skjul på at jeg er misfornøyd med avkastningen både på kort og lang sikt. Jeg har bommet på stort sett alle de aktive valgene det siste året. Til mitt forsvar kan jeg si, som en del aktive forvaltere gjør, at det har vært vanskelig å slå et globalt indeksfond det siste året (i likhet med de siste 10-15 årene!).

I de to foregående kvartalskommentar listet jeg opp flere forklaringer på hvorfor globale indeksfond har gjort det så bra i forhold til aktive globalfond de siste årene. Stikkordene er sterke USA-børser (som har høy vekt i et globalt indeksfond), at teknologi er vinnerbransjen (som har høy vekt i et globalt indeksfond) og at store selskaper har gjort det bedre enn små.

Det store spørsmålet er om (globale) indeksfond vil fortsette å slå flertallet av aktive fond. Det kan tenkes at vi får en “mean reversion” i faktorene nevnt ovenfor – at USA, tek-sektoren og store selskaper vil underprestere. Det er det selvsagt ingen som vet. Det vi vet er at indeksfond har et forsprang hvert år på mellom 0,5 og 2 prosent grunnet lavere kostnader.

Nok bortforklaringer. Her følger de harde fakta for min del:

Avkastningstall per 22.12.23. Merk at 3 års avkastning er akkumulert, ikke annualisert. Jeg brukerStorebrandIndeks Alle Markeder/ MSCI All Countries Index målt i NOK, som inkluderer Vekstmarkeder, som referanseindeks. Merk at funksjonen påShareville, hvor man kunne sammenligne sin portefølje mot alle slags fond og aksjer dessverre er borte.

Litt om min investeringsstrategi

Noen ord om min investeringsstrategi er på sin plass for nye lesere: Jeg sparer langsiktig til pensjon. Stort sett 100 % aksjeandel. Jeg sammenligner min portefølje med verdensindeksen (inklusive vekstmarkeder). Jeg er fornøyd med å få aksjemarkedets avkastning over tid, siden rentes-rente-effekten er enorm. Derfor har jeg globale indeksfond som fundament i porteføljen, og som skal utgjøre omlag 50 % av totalen. I tillegg forsøker jeg å finne noen aktive sektor-, faktor- og regionfond som kan skape meravkastning over tid, selv om jeg vet at det ikke er noen enkel oppgave. Jeg vet at jeg har vel mange fond i min portefølje, og vil ikke anbefale andre å ha like mange – såfremt du ikke er en fondsnerd, som meg:) Jeg er overbevist om at valg av aksjeandel (les: høy) er mye viktigere enn hvilke aksjefond man velger.

9 fond i porteføljen – overvekt verdi, Norge, forsvarsindustri

I kakediagrammet under ser du min fondsportefølje.

I øyeblikket utgjør mine fire indeksfond, Nordnet Indeksfond Global ESG, KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret og Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG, og Nordnet Global Indeks 125 hele 61 % av porteføljen min. Disse fire utgjør til sammen ”hele verden”, dvs All Countries-indeksen, dvs både DM og EM. Dette utgjør fundamentet i porteføljen min, og sikrer meg global markedsavkastning på mer enn halve investeringen min. 61 % andel globale indeksfond er rekord for min del. Det skyldes at jeg innser at min aktive portefølje neppe klarer å hamle opp med et globalt indeksfond. Så lenge denne trenden vedvarer vil jeg nok øke andelen indeksfond.

Som nevnt flere ganger før: Det enkleste er ofte det beste, nemlig å sette alle de langsiktige pengene i et globalt indeksfond. Jeg velger likevel å fortsette med å vedlikeholde en aktiv fondsportefølje, fordi det er moro og lærerikt. Se Bjørn Eriks Shareville-profil her.

Kilder til mindreavkastning hittil i år

Så godt som alle mine aktive fond har gjort det svakere enn et globalt indeksfond YTD og siste 12 mnd. Det er litt pinlig. (Van Eck Video Gaming har riktignok gjort det litt bedre, siden avkastningen på ETFer måles i lokal valuta, her euro.)

Fondene / ETFene som har gjort det svakest siste 12 måneder er Nordnet Indeksfond Emerging Markets og Fondsfinans Utbytte (aksjefond som investerer i norske aksjer, som har slått Oslo Børs siste året og siste 3 år). Se tabell under, som viser avkastningen til alle mine fond og ETFer i Shareville-porteføljen. De to nederste er ETFer, hvor avkastningen måles i euro – og hvor 3 års avkastningen er annualisert, ikke akkumulert.

Fondet som har bidratt mest negativt for min portefølje i år, Storebrand Renewable Energy, kvittet jeg meg med i slutten av september. I likhet med andre fornybarfond, har dette fondet fått et lite oppsving de to siste månedene pga varsel om at rentetoppen er nådd. I skrivende stund er dette fondet på samme kursnivå som da jeg solgte (22. sept). I samme periode har et globalt indeksfond steget med ca 5 %.

Kjøpt Nordnet Global Indeks 125

Jeg gjorde en endring i porteføljen i 4. kvartal: I midten av oktober kjøpte jeg Nordnet Global Indeks 125, som er Nordnets nye gearede globale indeksfond. Jeg solgte halvparten av beholdningen i Nordnet Indeksfond Global ESG og kjøpte den gearede varianten – som nå utgjør 6-7 % av porteføljen. Så lenge det globale aksjemarkedet (målt ved MSCI World ESG Leaders Index) gir høyere årlig avkastning enn lånerenten (p.t. ca 5,3 %), vil 125-fondet gi noe høyere avkastning enn Nordnet Indeksfond Global ESG. Og motsatt: Går det globale aksjemarkedet ned, vil 125-fondet falle noe mer. 

125-fondet har fått en god start, takket være et sterkt aksjemarked. Siden starten 1. oktober har fondet gitt ca 8 % avkastning mot ca 6 % for Nordnet Indeksfond Global ESG. I fallende markeder vil dette fondet som nevnt falle mer enn et globalt indeksfond. Kommer det en kraftig korreksjon i aksjemarkedet i fremtiden er planen min å sette en stor andel av fondsporteføljen min i dette 125-fondet. Jeg tror langsiktig sparing i et gearet globalt indeksfond er den enkleste måten å slå et globalt indeksfond på. Les mer om Nordnet Global Indeks 125 her.

Jeg kan nevne at jeg i september kjøpte Van Eck Defense ETF. Jeg har (dessverre) tro på langsiktig vekst for forsvarsindustrien på grunn av økte geopolitiske spenninger. Mange land må ruste opp forsvaret sitt, også fordi land etter land donerer forsvarsmateriell til Ukraina, og det vil gavne forsvarsindustrien. Van Eck Defense ETF er en «anti ESG-investering», og minst ett av topp 10-selskapene i porteføljen er på NIBMs liste over utelukkelser (Safran SA – som har vært utelukket siden 2006 pga produksjon av kjernevåpen). Jeg mener at vi trenger forsvarsindustri for å bevare fred og sikkerhet i verden – og beskytte oss mot gærne statsledere (les: Putin) som ikke følger internasjonale spilleregler. (Det finnes flere defense-ETFer, men Van Eck er den eneste som er UCITS, og som kan kjøpes på aksjesparekonto.)  

Valutasikrings-veddemål omsider i pluss

Som noen husker tok jeg i september 2022 et veddemål på at norske kroner skulle styrke seg mot dollar og euro. Da solgte jeg halvparten av Nordnet Indeksfond Global ESG og byttet til KLPs valutasikrede globale indeksfond. Da var dollarkursen 10,2 mot NOK.

Jeg hadde bestemt meg for at hvis kronen svekket seg ytterligere, og dollaren passerte 11 kroner, var planen min å doble valutasikringen. Dollaren gikk over 11 kroner i slutten av mai, så da økte jeg valutasikringen til 37 %. (Jeg turte ikke doble veddemålet.)

Da jeg solgte Alfred Berg Gambak i slutten av september satte jeg pengene i KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret. Da sto dollaren i 10,80 målt i NOK. Dermed økte jeg valutasikringen i til om lag 40 % av porteføljen.

Nå er valuta-veddemålet omsider i pluss. etter å ha ligget på minussiden i over ett år. Kronekursen har styrket seg ca 5 % mot dollar og 4 % mot euro siste måneden. I skrivende stund er dollaren 10,10, så nå er jeg omsider i pluss på valutaveddemålet mitt. Jeg har sagt og skrevet at når (hvis) dollarkursen kommer ned på 9 kroner (evt 9-tallet) så skal jeg gå ut av det valutasikrede fondet, sikre gevinst og gå over i et ikke-valutasikret aksjefond. Da vil jeg sitte med full valutaeksponering, noe som er min normalsituasjon.

Jeg presiserer at å slå av og på valutasikring kun er for spesielt interesserte. Jeg anbefaler vanligvis våre kunder å velge ikke-valutasikrede aksjefond, fordi du normalt får en gunstig støtpute-effekt når aksjemarkedet faller og NOK svekker seg (samt at kostnadene er noe lavere).Les mer om valutasikring av fond her.

Les tidligere porteføljeoppdateringer fra vår spareøkonom her.