Slik har det gått med min fondsportefølje i Q2 2023

MinShareville-portefølje har gitt 18 % avkastning i første halvår 2023. Det er høye tall, men likevel 6 prosentpoeng bak et globalt indeksfond. Også på lang sikt har jeg tapt mot et globalt indeksfond. Les (bort)forklaringen.

I denne ukes Pengepodden-episode, som ble publisert 22.6.23, gikk Roger, Mads og jeg gjennom våreShareville-porteføljer, og ga hverandre ris og ros.

Både hittil i år (Year To Date – YTD), siste 12 måneder og siste 3 år ligger min portefølje bak et bredt globalt indeksfond. Jeg legger ikke skjul på at jeg er misfornøyd med avkastningen både på kort og lang sikt. Til mitt forsvar kan jeg si, som en del aktive forvaltere gjør, at det har vært vanskelig å slå et globalt indeksfond det siste året (i likhet med de siste 10-15 årene!). Det kan vi lese av avkastningstabellene på Nordnet: Av 112 aktivt forvaltede globale aksjefond er det kun rundt 30 som har slått Nordnet Indeksfond Global ESG. 80 globalfond har svakere avkastning. Ingen norske aksjefond har slått et globalt indeksfond siste 12 måneder, noe som hovedsakelig kan forklares ved at Oslo Børs har gitt ca 2 prosent avkastning.

Det er flere årsaker til at globale indeksfond har gjort det så bra de siste årene. Her er noen forklaringer:

• Den største regionen, USA, har gjort det bedre enn resten av verden i mange år. Siden indeksfondene baserer seg på markedsverdier (børsverdier), er USA dominerende i et globalt indeksfond. USA veier nå 69 % i MSCI World Index, som dekker 23 land i «developed markets». De fleste globale indeksfond følger denne indeksen, eller en (ESG-)variant av den. I den brede verdensindeksen, MSCI All Countries World Index, som i tillegg inkluderer 24 land i vekstmarkeder, utgjør USA knappe 62 %. USA-vekstene har steget i takt med at amerikanske aksjer (les: selskaper) har gjort det bedre enn europeiske og asiatiske. Siste 10 år har MSCI USA Index gitt 11,9 % annualisert avkastning målt i USD, mot 9,2 % for MSCI World Index og 8,4 % for MSCI All Countries World Index.
• Den største sektoren, teknologi, har gjort det bedre enn andre sektorer i mange år. Teknologisektoren (Information Technology) veier nå 24 % i et globalt indeksfond – og har vært den største sektoren i mange år i MSCI World Index. Siste 10 år har MSCI World Information Technology Index gitt 18 % annualisert avkastning målt i USD, som er om lag det dobbelte av MSCI World Index.
• Store selskaper har gjort det bedre enn små i mange år. MSCI World Index inneholder ca 1500 store (og mellomstore) selskaper. Jeg setter mellomstore i parentes, siden det minste selskapet i MSCI World Index har en børsverdi på 1 milliard dollar. MSCI har også global indeks for mindre selskaper, MSCI World Small Cap Index, som består av ca 4.400 mindre selskaper i 23 land i «developed markets». Siste 10 år har denne indeksen gitt 7,5 % annualisert avkastning målt i USD, som er knappe to prosentpoeng lavere enn MSCI World Index.

Det store spørsmålet er om (globale) indeksfond vil fortsette å slå flertallet av aktive fond. Det kan tenkes at vi får en “mean reversion” i faktorene nevnt ovenfor – at USA, tek-sektoren og store selskaper vil underprestere. Det er det selvsagt ingen som vet. Det vi vet er at indeksfond har et forsprang hvert år på mellom 0,5 og 2 prosent grunnet lavere kostnader.

Nok bortforklaringer. Her følger de harde fakta for min del:

Avkastningstall per 21.6.23. Merk at 3 års avkastning er akkumulert, ikke annualisert. Jeg bruker Storebrand Indeks Alle Markeder / MSCI All Countries Index målt i NOK, som inkluderer Vekstmarkeder, som referanseindeks. Merk at funksjonen på Shareville hvor man kunne sammenligne sin portefølje mot alle slags fond og aksjer dessverre er borte inntil videre.

Litt om min investeringsstrategi

Noen ord om min investeringsstrategi er på sin plass for nye lesere: Jeg sparer langsiktig til pensjon. Stort sett 100 % aksjeandel. Jeg sammenligner min portefølje med verdensindeksen (inklusive vekstmarkeder). Jeg er fornøyd med å få aksjemarkedets avkastning over tid, siden rentes-rente-effekten er enorm. Derfor har jeg globale indeksfond som fundament i porteføljen, og som skal utgjøre omlag 50 % av totalen. I tillegg forsøker jeg å finne noen aktive sektor-, faktor- og regionfond som kan skape meravkastning over tid, selv om jeg vet at det ikke er noen enkel oppgave.

Jeg vet at jeg har vel mange fond i min portefølje, og vil ikke anbefale andre å ha like mange – såfremt du ikke er en fondsnerd, som meg:) Jeg er overbevist om at valg av aksjeandel (les: høy) er mye viktigere enn hvilke aksjefond man velger.

9 fond i porteføljen – overvekt verdi, Norge, fornybar

I kakediagrammet under ser du min fondsportefølje.

I øyeblikket utgjør mine tre globale indeksfond, Nordnet Indeksfond Global ESG, KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret og Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG, 55 % av porteføljen min. Disse tre utgjør til sammen ”hele verden”, dvs All Countries-indeksen, dvs både DM og EM. Dette utgjør fundamentet i porteføljen min, og sikrer meg global markedsavkastning på omlag halve investeringen min.

Som nevnt flere ganger før: Det enkleste er ofte det beste, nemlig å sette alle de langsiktige pengene i et globalt indeksfond. Jeg velger likevel å fortsette med å vedlikeholde en aktiv fondsportefølje, fordi det er moro og lærerikt.

Se Bjørn Eriks Shareville-profil her.

Kilder til meravkastning hittil i år

Kun ett av mine fond har slått Verdensindeksen YTD per 21.6.23:

VanEck Video Gaming and eSports UCITS ETF, som er et børsnotert fond (ETF) som investerer i video gaming selskaper og selskaper som har eksponering mot denne sektoren. De tre største posisjonene i fondet erNvidia, Tencent og AMD. Jeg har fremdeles langsiktig tro på gaming-sektoren, selv om dette er en vekstorientert sektor som har blitt rammet av den kraftige renteoppgangen det siste året. Denne ETFen har gitt 24 % avkastning YTD målt i euro (avkastningen på alle ETFer måles i valutaen de handels i), det tilsvarer rundt 34 % avkastning i NOK, mot ca 25 % for den brede verdensindeksen. Avkastningen de 12 siste måneder er riktignok svakere enn den brede verdensindeken. Dette fondet utgjør p.t. kun 4 % av porteføljen min, og er å anse som krydder i porteføljen.

Kilder til mindreavkastning hittil i år

Alle mine andre fond har gjort det svakere enn et globalt indeksfond YTD og siste 12 mnd. Det er litt pinlig.

Mine to norske fond har levert svakest avkastning YTD. Alfred Berg Gambak (+2% YTD) ligger omlag på nivå med Oslo Børs Fondsideks, mens Fondsfinans Utbytte (+6%) ligger noe foran. Begge fondene har fremdeles 5 av 5 stjerner i Morningstar, som betyr at de har bedre risikojustert avkastning de tre siste årene enn gjennomsnittet blant norske aksjefond. Så jeg ser ingen grunn til å bytte ut disse to fondene, så lenge jeg vil ha en viss overvekt i Norge (kalles “home bias”).

Storebrand Renewable Energy (+6%) har også levert relativt svak avkastning YTD. Avkastningen er riktignok på nivå med andre fond innen samme kategori YTD, og noe foran referanseindeksen S&P Global Clean Energy, ifølge Morningstar. Jeg har fortsatt tro på fornybarsektoren pga store investeringer fremover, så jeg beholder fondet.

Valutasikrings-veddemål

Som noen husker tok jeg i september 2022 et veddemål på at norske kroner skulle styrke seg mot dollar og euro. Da solgte jeg halvparten av Nordnet Indeksfond Global ESG og byttet til KLPs valutasikrede globale indeksfond. Da var dollarkursen 10,2 mot NOK.

Jeg hadde bestemt meg for at hvis kronen svekket seg ytterligere, og dollaren passerte 11 kroner, var planen min å doble valutasikringen. Dollaren gikk over 11 kroner i slutten av mai, så da økte jeg valutasikringen.

Jeg turte riktignok ikke å doble valutasikringsgraden fra 25 til 50 % av porteføljen min, men jeg økte til 37 % ved å selge mer i Nordnets globale indeksfond og kjøpe mer i KLPs valtasikrede globale indeksfond. Etter podcasten min med rente- og valutastrateg i Nordea, Lars Mouland, ble jeg enda mindre sikker på at timing av valutasikring er smart og lønnsomt. Men jeg vil forsøke likevel, for det er mye læring i å satse egne penger på ting man tror på. (Det er nok av ”skrivebords-økonomer” som tror det er lett i time markedet, men som aldri har forsøkt det selv.)  

I skrivende stund er dollaren ca 10,80, så det siste valuta-veddemålet mitt er såvidt i pluss. Men det første veddemålet mitt er solid i minus, så totalen er negativ så langt.

Når – eller hvis – dollaren kommer ned i 9 kroner vil jeg «slå av» valutasikringen ved å selge KLPs globale valutasikrede fond og kjøpe Nordnet Indeksfond Global ESG. Da vil jeg sitte med full valutaeksponering, noe som er min normalsituasjon.

Jeg presiserer at å slå av og på valutasikring kun er for spesielt interesserte. Jeg anbefaler vanligvis våre kunder å velge ikke-valutasikrede aksjefond, fordi du normalt får en gunstig støtpute-effekt når aksjemarkedet faller og NOK svekker seg (samt at kostnadene er noe lavere).Les mer om valutasikring av fond her.

Ha en fin og innbringende sommer, alle følgere, lyttere, lesere og kunder!

Les tidligere porteføljeoppdateringer fra vår spareøkonom her.