Når bør du opprette et investeringsselskap?

Aksjesparekonto og investeringskonto gir deg lignende skattefordeler som et investeringsselskap, uten kostnadene et selskap medfører. Men har du mye penger – og/eller investerer i unoterte aksjer – kan et investeringsselskap være lønnsomt.

Innføringen av aksjesparekonto i 2017 har visket ut mye av forskjellen mellom å investere privat og å investere via et AS. Dette var også noe av intensjonen fra myndighetenes side. Det skulle bli lettere og mer lønnsomt for privatpersoner å gjøre langsiktige investeringer uten å sitte «skattefast». Nå kan alle kjøpe og selge verdipapirer uten å betale skatten løpende – og dermed kan du oppnå en enda større gevinst på investeringene.

– For de aller fleste vil aksjesparekonto og/eller investeringskonto gi samme skattefordeler som et AS – uten ekstra kostnader og ekstra papirarbeid som du får i et AS. Skal du opprette et investeringsselskap, må du ha en del penger og en langsiktig horisont, sier Bjørn Erik Sættem, spareøkonom i Nordnet.

Han legger til at personer som skal investere betydelig i unoterte aksjer eller derivater (med aksjer som underliggende objekt) også har fordeler av å opprette et AS, siden disse investeringene er omfattet av fritaksmetoden. Unoterte aksjer og derivater kan nemlig ikke eies på en aksjesparekonto eller investeringskonto, men må eies på en Aksje- og fondskonto, som ikke har fordelen av utsatt skatt ved realisasjon. Et eksempel kan være en person som nylig har blitt ansatt i et startup-selskap. Som en del av lønnspakken får hun muligheten til å kjøpe aksjer i bedriften til en gunstig pris. Hvis arbeidstakeren har stor tro på at bedriften vil bli en suksess og at aksjene kan mangedoble verdien, kan det være skattesmart å opprette et AS og kjøpe aksjene i ASet, og ikke privat. Blir startup-selskapet ingen suksess likevel, kan eieren legge ned ASet og få fradrag for tapet, på lignende måte som en privatperson får fradrag for aksjetap.

Det koster å ha et AS

Størrelse på porteføljen din er normalt den viktigste faktoren når du vurderer å opprette et AS. Det koster nemlig en del å stifte og drive et AS – og det medfører en del ekstra papirarbeid og skatterapportering, forteller spareøkonomen, og lister opp de viktigste reglene:

• Å registrere et AS i Brønnøysundregistrene koster p.t. 5.570 kroner. Dette er kostnader som du slipper om du investerer på privaten. Aksjeloven krever at AS må ha en aksjekapital på minimum 30 000 kroner. Dette er penger som kan brukes til investeringer, men eieren må sørge for å ha betalingsevne og en forsvarlig egenkapital.
• AS har også et krav om regnskapsføring. Med aksjesparekonto og investeringskonto slipper du slikt, siden nettmegleren/kontofører ordner dette – og rapporterer alle tall automatisk inn til Skatteetaten. Du kan føre regnskapet i ASet selv om du har kompetanse innen feltet, men de fleste velger å sette bort jobben til en regnskapsfører. Da blir kostnaden fort 10.000 kroner i året. Er din portefølje på én million, utgjør denne årlige kostnaden eksempelvis 1 % av din portefølje – det er en betydelig. Er porteføljen på 10 millioner, blir kostnaden på beskjedne 0,1 %.
• Små aksjeselskaper trenger normalt ikke revisor. Revisjonsplikt inntrer nå driftsinntektene er større enn 6 millioner kroner eller balansesummen er over 23 millioner. Merk at finansinntekter – herunder gevinster ved salg av aksjer og utbytte – ikke anses som en driftsinntekt.

Noen har AS fra før

Sættem forteller at noen av Nordnets Private Banking-kunder har allerede et aksjeselskap med en del verdier. Det kan typisk være en konsulent eller en tannlege som leier ut sin arbeidskraft gjennom AS-et, og som tar ut deler av inntekten som lønn og utbytte. Netto inntekter fra konsulent- eller tannlegevirksomheten blir beskattet årlig i AS-et med 22 %, som er selskapsskatten i 2022. Resten av inntekten blir igjen i selskapet som egenkapital – som kan investeres.

Så lenge pengene holdes innenfor AS-et blir de ikke beskattet ytterligere. Det er også enkelte som eier aksjer i et familiefirma gjennom et egeneid AS (holdingselskap). Dersom aksjene i familieselskapet gir utbytte eller selges, vil det være skattemessig gunstig å beholde pengene i AS-et, og reinvestere pengene der. Da slipper man å betale skatt inntil pengene tas ut på privat hånd.

Hvilke investeringer egner seg for investeringsselskap?

– Fordelen med AS kan oppsummeres i ett ord: «fritaksmetoden». Metoden gjør at man kan realisere gevinster fra investeringer i aksjer og aksjefond uten at dette utløser skatt. Det er først når man utbetaler utbytte til eieren – og eieren er en privatperson – at skatten må betales, forteller spareøkonomen.

Men disse fordelene har man jo i aksjesparekonto og investeringskonto også, svarer kanskje du? Og det er langt på vei riktig. Men i et AS omfatter også fritaksmetoden unoterte aksjer, opsjoner og andre derivater med aksjer som underliggende objekt. I alle fall aksjer og aksjefond innenfor EU/EØS. Det betyr at amerikanske aksjer ikke omfattes av fritaksmetoden.

Sættem presiserer at en del investeringer ikke omfattes av fritaksmetoden i et AS: Fast eiendom, bankinnskudd med renter, rentefond/rentepapirer eller aksjer/aksjefond utenfor EU/EØS. Her må normalt AS-et betale skatt av inntekter årlig (renteinntekter, leieinntekter, kursgevinster) – og deretter på eierens hånd når utbytte en gang tas ut fra AS-et. Dermed får man en ugunstig dobbeltbeskatning.

Selskapsskatten er 22 prosent i 2023. Aksjeutbytte beskattes med 37,84 % i 2023. Dette tilsvarer i praksis en samlet skattesats på 51,5 prosent for selskap og eier utbytte sett under ett (22% + ((100-22)*37,84%) = 51,5%) . Slike investeringer bør derfor som hovedregel gjøres på privaten.

Rentefond samt aksjer og aksjefond utenfor EU/EØS bør fortrinnsvis eies i en investeringskonto av deg som privatperson, siden du får fordelen av utsatt skatt. Primærbolig og sekundærbolig bør normalt eies privat. Merk at det finnes noen unntak for aksjeinvesteringer i utenlandske selskaper utenfor EU/EØS. Kontakt en skatterådgiver for dette.

Spareøkonomen forteller at enkelte kunder ønsker likevel en viss renteeksponering i AS-et for å balansere og redusere risikoen i porteføljen. Som nevnt bør renteinvesteringer gjøres på privat hånd for å unngå dobbeltbeskatning. Men det kan være gode argumenter for å ha en viss renteandel i en portefølje i AS-et: Du vil bruke renteandelen til å rebalansere porteføljen, dvs at du kjøper aksjer/aksjefond og selger renter/rentefond når børsene faller, og vice versa. Et annet argument kan være at du har en del årlige kostnader i AS-et til regnskapsfører, honorar til styremedlemmer, analyseprogrammer, seminarer og lignende, slik at de årlige renteinntektene kan motregnes disse utgiftene. Et tredje argument er at du vil ha lav risiko.

Et lite tips til i den forbindelse: Det finnes rentefond notert i NOK som ikke deler ut renteinntektene til andelseierne hvert år, slik norskregistrerte rentefond er pålagt. Dette er for eksempel rentefond som er notert i Sverige (eksempel: Alfred Berg Nordic HY D – C), Irland (eksempel: Arctic Return Class L) eller Luxemburg (eksempel: Sissener Corporate Bond R NOK). I disse akkumulerende rentefondene får du dermed utsatt skatt på renteinntekter dersom du har en sparehorisont på flere år. Men du unngår ikke dobbeltbeskatning av renteinntekter, siden ASet betaler 22 % skatt av avkastningen når rentefondet selges, og ytterligere 37,84 % utbytteskatt når eier tar ut utbytte fra ASet.

Merk at aksjeutbytte mottatt i AS ikke er helt skattefritt: Tre prosent av mottatt utbytte skal inntektsføres – dvs at utbytte beskattes med 0,66 % i 2023 (22 % x 3 %).

Merk også at AS ikke får skjermingsfradrag. Men eieren av AS-et får skjermingsfradrag når han tar ut utbytte fra AS-et. Investeringskonto og aksjesparekonto får skjermingsfradrag på aksjedelen av porteføljen.

Merk også at AS ikke får fradrag for betalt kildeskatt på utbytte fra utenlandske selskaper innenfor EU/EØS, siden holdingselskapene omfattes av fritaksmetoden, og dermed ikke skattlegges løpende for utbytter (skatt påløper først når aksjonæren i holdingselskapet tar ut penger fra selskapet). Er det utenlandske selskapet notert utenfor EU/EØS (og dermed ikke omfattet av fritaksmetoden) får AS-et fradrag for betalt kildeskatt, siden AS-et må betale skatt på utbytte. P.t. er det kun Aksje- og fondskonto for privatpersoner hvor man kan få fradrag for betalt kildeskatt. Les mer om kildeskatt for AS og privatpersoner her.

Lønn eller utbytte?

Eier du AS-et alene kan du velge mellom å ta ut lønn eller utbytte fra AS-et. Lønn føres som en kostnad i regnskapet og gir lavere skattepliktig overskudd. Lønnsutbetalinger belastes med arbeidsgiveravgift, som i de fleste fylker er 14,1 %. Det kan være gunstig å ta ut lønn dersom du har lav øvrig arbeidsinntekt, på grunn av gunstig pensjonsopptjening og lave skattesatser på lave inntekter. Inntekt opp til 7,1 G (791.487 kr) gir pensjonsopptjening i folketrygden på 18.1 % av arbeidsinntekten.

– Man kan regne på hva som er mest lønnsomt. Enkelt sagt lønner det seg å ta ut 7,1 G i samlet lønn. Utbetalinger fra AS-et over dette bør gjøres som utbytte, siden man ikke får pensjonsopptjening i folketrygden på lønn over 7,1 G samt at trinnskatten (tidligere: toppskatt) begynner å svi, avslutter Sættem.

PS: Merk at Nordnets Private Banking-rådgivere ikke gir skatteråd. Men de kan gi veiledning og innspill dersom du har spørsmål om dette.

Vil du vite mer om investeringsselskap og skatt? Her er en grundig artikkel fra KPMG.