Bør du velge et valutasikret fond?

Mange kunder spør oss om det er smart å velge valutasikret fond nå som kronekursen er rekordsvak. Normalt vil jeg ikke anbefale valutasikring, men for aktive kunder mener jeg timingen er gunstig nå.

De aller fleste internasjonale aksjefond er ikke valutasikret. Det skal andelseierne være glade for i disse dager. Det innebærer nemlig at avkastningen i fondet er summen av aksjeavkastning og valutaavkastning (endring i kronekursen). Svekker kronen seg, som den har gjort de siste årene, vil det øke kroneverdien på de internasjonale fondene dine, og motsatt.

Ved å valutasikre aksjefondet tar du bort valutasvingningene, og sitter kun igjen med aksjeavkastningen. Med andre ord påvirker ikke endringer i valutakursene avkastningen i fondet.

Normalt er ikke valutasvingningene så store fra uke til uke og fra år til år. Men i år har valutakursene gått «amok», på grunn av coronakrise, børsfall og flukt fra små valutaer som norske kroner til trygge havner som dollar. Det kan du tydelig se av grafen under (kilde: Morningstar), som viser verdiutviklingen i to identiske globale aksjefond, KLP AksjeGlobal Indeks, det ene med valutasikring (II) og det andre uten (IA). Det globale aksjemarkedet har falt med ca 20 % hittil i år (per 26.3.20). Hadde du eid det valutasikrede fondet, ville du altså hatt en avkastning på minus 20 % i perioden. Hadde du derimot eid det «vanlige» ikke-valutasikrede fondet, ville avkastningen din kun vært minus 5 %. Forskjellen på hele 15 prosentpoeng skyldes ene og alene kronesvekkelsen. På det meste (19.3.20) var forskjellen over 20 %!

Nordnets utvalg av valutasikrede aksjefond:

PS: Det er mulig ikke listen er komplett. Ser du noen valutasikrede aksjefond som ikke er på listen, vennligst kommenter i feltet under.

Aksjefond: Normalt ikke valutasikring

Generelt anbefaler jeg ikke kunder å kjøpe valutasikrede aksjefond. På lang sikt skal det ikke lønne seg å velge et valutasikret aksjefond fremfor det samme fondet uten valutasikring. Årsaken er at valutasikring koster litt ekstra – og på lang sikt er valutasikring et nullsumspill. Svingningene er dessuten normalt noe større i et valutasikret aksjefond, og ekstra svingninger vil vi helst unngå.

På kort og mellomlang sikt, kan det imidlertid være lønnsomt å velge valutasikring, som et taktisk veddemål i valutamarkedet. Det skyldes at norske kroner er rekordsvak, og «alle» forventer at norske kroner skal styrke seg mot dollar og euro de neste månedene og årene. Når det er sagt: For ett år siden mente også de fleste analytikere at norske kroner skulle styrke seg, og det motsatte skjedde. Mer om dette under.

PS: Følger du lite med i aksjemarkedet, og er en langsiktig småsparer med for eksempel en månedlig spareavtale i et globalt aksjefond, bør du ikke bry deg om «smarte» tips om valutasikring, om å time markedet, om å satse på en region fremfor en annen etc. Hold deg til spareplanen din, og ikke bruk tid på kortsiktige (taktiske) veddemål. Du har sannsynlighetene imot deg når du forsøker å være smart.

Rentefond: Fornuftig å valutasikre

Generelt anbefaler jeg å kjøpe valutasikrede rentefond. Årsaken er at et rentefond skal gi en stabil (og lav) avkastning, som slår bankrenten. Her vil valutasvingninger i et internasjonalt rentefond kunne ødelegge dette ønsket.

Jeg kunne stoppet her. Markedsavdelingen vår vil helst ha korte blogginnlegg 🙂 Nedenfor utdyper jeg imidlertid temaet for spesielt interesserte.

Valutaeksponering er en støtpute i nedgangstider

Valutaeksponering, som du får ved å kjøpe et internasjonalt aksjefond, fungerer ofte som en naturlig forsikring mot dårlige tider. Årsaken er at den norske kronen som regel er prosyklisk: I perioder med stigende aksjemarkeder har den norske kronen en tendens til å styrke seg, og den tenderer til å svekke seg i perioder med svake aksjemarkeder, som nå. Forklaringen på det er at Norge er en liten, åpen og råvareavhengig økonomi – og norske kroner anses som en risikabel valuta i utrygge tider. Dette betyr at valutakursendringer ofte virker motsatt vei av aksjekursendringer for norske sparere, og at det å ikke valutasikre ofte demper aksjekurssvingningene målt i norske kroner.

Du kan også se slik på det: Valutaendringene vil redusere effekten av nedgangstider i Norge. Dersom norsk økonomi svekkes, for eksempel på grunn av fallende oljepris, stiger arbeidsledigheten og veksten i økonomien avtar. Da svekkes også kronekursen (noe som også hjelper norske eksportbedrifter). Dermed stiger verdien på fondsandelene dine i utlandet når det går dårlig med Norge. Og motsatt vil du kunne forvente litt lavere kroneavkastning på utenlandsfondene dine når det går bra med norsk økonomi.

God timing for valutasikring nå?

Det er selvsagt ingen som vet hvor kronekursen vil gå fremover. Studier har dessuten vist at valutaprognoser stort sett er verdiløse. De fleste valutaanalytikere mener like fullt at de ekstremt lave nivåene vi ser på norske kroner i mars måned er midlertidige.

Argumentet er at virusspredningen etter hvert vil komme under kontroll, og da vil den økonomiske aktiviteten komme tilbake. Da vil oljeprisen etter hvert stige, og kronen komme etter. At Norges Bank har varslet og gjennomført støttekjøp er også positivt for kronekursen. Støttekjøpene er nok en medvirkende årsak til at kronekursen har styrket seg en del siden «brannsalg-nivåene» på 11,40 mot dollar og 12.30 mot euro den 19. mars.

Dersom vi skulle få et worst case scenario – at resesjonen blir langvarig, børsene faller betydelig fra dagens nivåer og blir liggende i lang tid, sammen med en lav oljepris – er det sannsynlig at kronekursen vil forbli svak (enda svakere?) i lang tid.

Når det er sagt: Få makroøkonomer jeg har snakket med mener at kronekursen skal tilbake på «gamle» sterke nivåer, som den var for 5 til 10 år siden. Den gang lå euro på 7-8-tallet og dollar på 5-6-tallet. Norsk eksportrettet næringsliv trenger en relativt svak krone, men en så svak krone som vi har i øyeblikket er ødeleggende for mange.

For å komplisere det ytterligere: korrelasjonen mellom norske kroner og oljeprisen synes de siste årene å være sterkere ved fallende oljepris enn ved stigende oljepris.

Jeg byttet selv et par av mine globale aksjefond til valutasikrede varianter i forrige uke (byttene vil synes på Sharevillekontoen min denne uken). En mulig strategi er å ha en miks av valutasikrede fond og fond i lokal valuta. Da kommer du greit ut uansett utvikling i valutamarkedet. Det er min strategi.

Det finnes relativt få valutasikrede fond. Enundersøkelse gjort av Morningstarviser at kun 8% av aksjefondene i Europa tilbyr en valutasikret variant. Nordnets utvalg finner du i listen ovenfor.

Er du nysgjerrig på hvordan fondene valutasikrer porteføljen? Det kan du lese om i dette notatet fra KLP.

PS: Å valutasikre porteføljen av globale fond – eller utenlandske enkeltaksjer – selv ved hjelp av derivater, valutalån o.l. er mulig, men er dyrt og upraktisk.

Innskuddspensjonsporteføljene er stort sett valutasikret

1,3 millioner arbeidstakere i privat sektor har innskuddspensjon, og ytterligere en del hundre tusen har pensjonskapitalbevis. Her har de største pensjonsleverandørene, med Storebrand og DNB i spissen, valgt å valutasikre hele eller mesteparten av pensjonsporteføljene. Sett i bakspeilet er det lett å si at kundene deres har tapt betydelig avkastning på dette valget. Det er ikke enkelt å finne avkastningen på de ulike innskuddspensjonsporteføljene, men på norskpensjon,no finnes en oversikt. Merk at avkastningen kun oppdateres en gang i måneden. HEr finnes også en kolonne for valutasikringsgrad.

Argumentet for valutasikring er at pensjonsleverandørene vil sikre pensjonskundenes kjøpekraft i norske kroner – fordi de fleste skal bo i Norge som pensjonister. Det argumentet er absolutt relevant, mener jeg. Det er også hovedårsaken til at vi har valgt å valutasikre Nordnet Smarte Porteføljer – vi har fulgt praksisen til de store pensjonsleverandørene. En annen årsak er at Smart 5 skal være et fond med lav/moderat risiko, på linje med et forsiktig kombinasjonsfond. I et slikt forsiktig (globalt) fond det ikke ønskelig med store valutasvingninger.

Et annet argument er at valutaeksponering har økt risikoen (målt med volatilitet) i en fondsportefølje på virkelig lang sikt. Og du får ikke noe betalt for å ta på deg valutarisiko, siden valuta er et nullsumspill. For eksempel styrket kronekursen seg mot dollar under boligkrakket i 1989-93 og under dot-com-krakket i 2001-03, i perioder hvor Oslo Børs falt betydelig. Her ville et ikke-valutasikret fond hatt større kronefall enn et valutasikret fond. Men denne sammenhengen har vi altså ikke sett siden finanskrisen. Derfor mener jeg dette argumentet ikke er gyldig lenger. Etter finanskrisen har valutakursendringer redusert risikoen – og fallhøyden – for norske fondskunder.

Eksempel: Et globalt indeksfond med og uten valutasikring

KLP AksjeGlobal Indeks finnes både i en «vanlig» klasse (1A) som ikke er valutasikret, samt en valutasikret klasse (II). Begge fondene har over 10 års historikk. Hittil i år (1.1-26.3) er har det vanlige globalfondet falt med 5 % i norske kroner. Det valutasikrede fondet har falt med 20 %! Forskjellen på 15 prosentpoeng skyldes ene og alene kronesvekkelsen. Siste fem år er også forskjellen dramatisk: Pluss 9 % annualisert på det vanlige globalfondet, og pluss 3 % på det valutasikrede. Og siste 10 år: 12,6 % mot 7,3 %. Dette er enorme forskjeller – på samme fondet!

Standardavviket (målt siste 3 år) er også noe høyere for det valutasikrede fondet: 12,17 % mot 11,87 % for fondet som ikke er valutasikret.

Merk at KLP AksjeGlobal Indeks finnes i fem ulike klasser, med og uten valutasikring og med ulike minsteinnskudd. På Nordnet.no heter det valutasikrede fondet KLP AksjeGlobal Indeks IV og det ikke-valutasikrede KLP AksjeGlobal Indeks V.

Lenger opp i bloggen så du en graf over verdiutviklingen i KLP AksjeGlobal Indeks med og uten valutasikring hittil i år. Nedenfor ser du verdiutviklingen i disse to fondene siste 10 år. Merk at det er først de 5-6 siste årene (fra siste halvdel av 2014, omtrent da oljeprisen stupte) at norske kroner har svekket seg mot andre valutaer. Og svekkelsen har økt i styrke i år.

KLP AksjeGlobal Indeks 1A (ikke valutasikret) vs KLP AksjeGlobal Indeks II (valutasikret), siste 10 år (Graf: Morningstar)

Personlige preferanser

Man kan også argumentere for at alderen spiller en rolle for behovet for valutasikring. Det gjør førsteamanuensis Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI i denne artikkelen i Dine Penger.

En ung person bør antakelig ikke ha valutasikring. Grunnen er at størstedelen av formuen hennes er verdien av den fremtidige arbeidsinntekten. Om kronen styrker seg så vil verdien arbeidsinntekten gå opp og verdien av de utenlandske fondene gå ned, forklarer Henriksen.

Det er mer aktuelt for en 65-åring å vurdere valutasikring, mener han. Hun har ingen fremtidig arbeidsinntekt, men en pensjon i norske kroner. Verdien av pensjonen er antakelig liten i forhold til resten av formuen. Da kan det være fornuftig å valutasikre en stor del av fondssparingen», sier Henriksen.

Jeg har sans for dette argumentet. Jo nærmere pensjonsalderen, jo mer behov for i sikre inntekten og formuen i norske kroner – såfremt du har planer om å tilbringe pensjonstilværelsen i Norge. Har du for eksempel tenkt å bo i Spania når du blir pensjonist er det mer fornuftig å ikke valutasikre, evt investere i euronominerte fond.

Det er mulig at pensjonsleverandørene i fremtiden bør vurdere å ikke valutasikre de offensive pensjonsprofilene (for unge arbeidstakere), og heller øke valutasikringen gradvis med alderen, parallellt med at de reduserer aksjeandelen.