Mange kunder spør oss om det er smart å velge valutasikret fond nå som kronekursen er såpass svak. Normalt vil jeg ikke anbefale valutasikring av aksjefond, men aktive kunder kan vurdere å valutasikre deler av porteføljen.
De aller fleste internasjonale aksjefond er ikke valutasikret. Det skal andelseierne være glade for de siste årene. Det innebærer nemlig at avkastningen i fondet er summen av aksjeavkastning og valutaavkastning (endring i kronekursen). Svekker kronen seg, som den har gjort de siste årene, vil det øke kroneverdien på de internasjonale fondene dine, og motsatt.
Ved å valutasikre aksjefondet tar dubort valutasvingningene, og sitter kun igjen med aksjeavkastningen. Med andreord påvirker ikke endringer i valutakursene avkastningen i fondet.
De siste 10-12 årene har kronekursen svekket seg markant mot de to største valutaene i verden, amerikanske dollar og euro. Se graf under, som viser dollarkursen i norske kroner siden 1970 (per 21.5.24). De siste 10 årene har dollarkursen steget med ca 80 % målt mot norske kroner. Sagt på en annen måte; kronekursen har svekket seg med ca 40 % mot dollar. Målt mot euro er forskjellene mindre (euro har steget ca 40 % mot norske kroner siste 10 år), men tendensen er den samme.
Eksempel: Et globalt indeksfond med og uten valutasikring
Når kronekursen svekker seg stiger verdien av de internasjonale fondene og aksjene dine – målt i norske kroner. Det kan du tydelig se av grafen under (kilde: Morningstar), som viser verdiutviklingen i to identiske globale aksjefond, KLP AksjeGlobal Indeks N (uten valutasikring) og KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret N.
100 kroner plassert i KLP AksjeGlobal Indeks N (som tilsvarer MSCI World Index i NOK) for ti år siden. ville være verdt 431 kroner i dag (per 20.5.24), altså 331 % verdistigning. 100 kroner plassert i det valutasikrede tvillingfondet ville være verdt 245 kroner, altså 145 % verdistigning.
Forskjellen er valutakursendringer. Noe av forskjellene kan også tilskrives at det er noe høyere kostnader i det valutasikrede fondet, spesielt indirekte kostnader i form av rebalansering av valutatermin-kontrakter i det valutasikrede fondet. Dette kan du lese og høre mer om i dette innlegget, som også er en Pengepodden-episode.
Nordnet tilbyr i dag 11 aksjefond som er valutasikret. Alle disse fondene har ordet “valutasikret” i navnet. De finner du ved å søke på “valuta” i fondslisten – se listen her.
Aksjefond: Normalt ikke valutasikring
Generelt anbefaler jeg ikke kunder å kjøpe valutasikrede aksjefond. På lang sikt skal det ikke lønne seg å velge et valutasikret aksjefond fremfor det samme fondet uten valutasikring. Årsaken er at valutasikring koster litt ekstra – og på lang sikt er valutasikring et nullsumspill før kostnader. Svingningene er dessuten normalt noe større i et valutasikret aksjefond, og ekstra svingninger vil vi helst unngå.
På kort og mellomlang sikt, kan det imidlertid være lønnsomt å velge valutasikring, som et taktisk veddemål i valutamarkedet. Det skyldes at norske kroner er unormalt svak i forhold til historiske kurser, og de fleste økonomer forventer at norske kroner skal styrke seg mot dollar og euro de neste årene. Men valutaprognoser er lite treffsikre. Mer om det lenger ned i innlegget.
PS: Følger du lite med i aksjemarkedet,og er en langsiktig småsparer med for eksempel en månedlig spareavtale i et globaltaksjefond, bør du ikke bry deg om «smarte» tips om valutasikring, om å timemarkedet, om å satse på en region fremfor en annen etc. Hold deg til spareplanendin, og ikke bruk tid på kortsiktige (taktiske) veddemål. Du harsannsynlighetene imot deg når du forsøker å være smart.
Rentefond: Fornuftig å valutasikre
Generelt anbefaler jeg å kjøpevalutasikrede rentefond. Årsaken er at et rentefond skal gi en stabil (og lav)avkastning, som slår bankrenten. Her vil valutasvingninger i et internasjonaltrentefond kunne ødelegge dette ønsket.
Jeg kunne stoppet her. Markedsavdelingen vår vil helst ha korte blogginnlegg 🙂 Nedenfor utdyper jeg imidlertid temaet for spesielt interesserte.
Valutaeksponering er en støtpute i nedgangstider
Valutaeksponering, som du får ved å kjøpe et internasjonalt aksjefond, fungerer ofte som en naturlig forsikring mot dårlige tider. Årsaken er at den norske kronen som regel er prosyklisk: I perioder med stigende aksjemarkeder har den norske kronen en tendens til å styrke seg, og den tenderer til å svekke seg i perioder med svake aksjemarkeder, som nå. Forklaringen på det er at Norge er en liten, åpen og råvareavhengig økonomi – og norske kroner anses som en risikabel valuta i utrygge tider. Dette betyr at valutakursendringer ofte virker motsatt vei av aksjekursendringer for norske sparere, og at det å ikke valutasikre ofte demper aksjekurssvingningene målt i norske kroner.
Denne støtpute-effekten så vi veldig tydelig i mars 2020, i starten av coronaperioden. På 4-5 uker falt det globale aksjemarkedet med ca 30 %, som også var verdifallet på KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret. I samme perioden svekket norske kroner seg med ca 15 % mot dollar og euro, noe som dempet verdifallet for norske investorer med penger i internasjonale fond og aksjer. Kronesvekkelsen medførte at verdifallet i det «vanlige» ikke-valutasikrede fondet KLP AksjeGlobal Indeks, kun var på ca 15 %. Denne store forskjellen kan sees av grafen over. Den nederste grønne linjen (KLPs valutasikrede fond) faller mye mer enn den øverste blå linjen (KLPs ikke-valutasikrede fond) i mars 2020.
Du kan også se slik på det: Valutaendringenevil redusere effekten av nedgangstider i Norge. Dersom norsk økonomi svekkes,for eksempel på grunn av fallende oljepris, stiger arbeidsledigheten og veksteni økonomien avtar. Da svekkes også kronekursen (noe som også hjelper norskeeksportbedrifter). Dermed stiger verdien på fondsandelene dine i utlandet nårdet går dårlig med Norge. Og motsatt vil du kunne forvente litt laverekroneavkastning på utenlandsfondene dine når det går bra med norsk økonomi.
God timing for valutasikring nå?
Det er selvsagt ingen som vet hvor kronekursen vil gå fremover. Studier har dessuten vist at valutaprognoser stort sett er verdiløse.
Jeg har selv forsøkt meg på å være smart ved å valutasikre deler av fondsporteføljen min – og tapt på det så langt – som jeg har forklart i de kvartalsvise portefølje-oppdateringene mine. Jeg har gradvis fått mindre og mindre tro på mine evner som valutaspekulant. Jeg innser at jeg ikke aner om norske kroner er unormalt svak i øyeblikket eller om dette er den nye normalen – eller om kronen skal gå enda svakere.
Få makroøkonomer jeg har snakket med mener at kronekursen skal tilbake på «gamle» sterke nivåer, som den var for 10 til 15 år siden. Den gang lå euro på 7-8-tallet og dollar på 5-6-tallet. Norsk eksportrettet næringsliv trenger en relativt svak krone, men en så svak krone som vi har i øyeblikket er ødeleggende for mange.
For å komplisere det ytterligere: korrelasjonen mellom norske kroner og oljeprisen synes de siste årene å være sterkere ved fallende oljepris enn ved stigende oljepris.
Er du nysgjerrig på hvordan fondene valutasikrer porteføljen? Det kan du lese om i dette notatet fra KLP.
PS: Å valutasikre porteføljen av globale fond – eller utenlandske enkeltaksjer – selv ved hjelp av derivater, valutalån o.l. er mulig, men er dyrt og upraktisk.
Innskuddspensjonsporteføljene er stort sett valutasikret
2 millioner arbeidstakere i privat sektor har innskuddspensjon, og ytterligere en del hundre tusen har pensjonskapitalbevis. Her har de største pensjonsleverandørene, med Storebrand og DNB i spissen, valgt å valutasikre mesteparten av pensjonsporteføljene. Sett i bakspeilet er det lett å si at kundene deres har tapt betydelig avkastning på dette valget. Det er ikke enkelt å finne avkastningen på de ulike innskuddspensjonsporteføljene, men på norskpensjon.no finnes en oversikt. Merk at avkastningen kun oppdateres en gang i måneden. Her finnes også en kolonne for valutasikringsgrad.
Argumentet for valutasikring er at pensjonsleverandørene vil sikre pensjonskundenes kjøpekraft i norske kroner – fordi de fleste skal bo i Norge som pensjonister. Et annet argument er at valutaeksponering har økt risikoen (målt med volatilitet) i en fondsportefølje på virkelig lang sikt. Og du får ikke noe betalt for å ta på deg valutarisiko, siden valuta er et nullsumspill. For eksempel styrket kronekursen seg mot dollar under boligkrakket i 1989-93 og under dot-com-krakket i 2001-03, i perioder hvor Oslo Børs falt betydelig. Her ville et ikke-valutasikret fond hatt større kronefall enn et valutasikret fond. Men denne sammenhengen har vi altså ikke sett siden finanskrisen. Derfor mener jeg dette argumentet ikke er gyldig lenger. Etter finanskrisen har valutakursendringer redusert risikoen – og fallhøyden – for norske fondskunder.
Personlige preferanser
Man kan også argumentere for at alderen spiller en rolle for behovet for valutasikring. Det gjør førsteamanuensis Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI i denne artikkelen i Dine Penger.
En ung person bør antakelig ikke havalutasikring. Grunnen er at størstedelen av formuen hennes er verdien av denfremtidige arbeidsinntekten. Om kronen styrker seg så vil verdienarbeidsinntekten gå opp og verdien av de utenlandske fondene gå ned, forklarer Henriksen.
Det er mer aktuelt for en 65-åring åvurdere valutasikring, mener han. Hun har ingen fremtidig arbeidsinntekt, menen pensjon i norske kroner. Verdien av pensjonen er antakelig liten i forholdtil resten av formuen. Da kan det være fornuftig å valutasikre en stor del avfondssparingen», sier Henriksen.
Jeg har sans for dette argumentet.Jo nærmere pensjonsalderen, jo mer behov for i sikre inntekten og formuen inorske kroner – såfremt du har planer om å tilbringe pensjonstilværelsen iNorge. Har du for eksempel tenkt å bo i Spania når du blir pensjonist er det merfornuftig å ikke valutasikre, evt investere i euronominerte fond.
Det er mulig at pensjonsleverandørene i fremtiden bør vurdere å ikke valutasikre de offensive pensjonsprofilene (for unge arbeidstakere), og heller øke valutasikringen gradvis med alderen, parallellt med at de reduserer aksjeandelen.
(Dette innlegget ble først publisert i 28. mars 2020. Innlegget er oppdatert 21. mai 2024. Derfor er det en del eldre kommentarer under innlegget.)