Slik har det gått med min fondsportefølje i Q3 2023

Min Shareville-portefølje har gitt 13 % avkastning YTD per 5. oktober 2023. Det er hyggelige tall, men likevel hele 9 prosentpoeng bak et globalt indeksfond. Også på lang sikt har jeg tapt mot et globalt indeksfond. Les (bort)forklaringen.

I forrige ukes Pengepodden-episode, som ble publisert 28.9.23, gikk Roger, Mads og jeg gjennom våre Shareville-porteføljer, og ga hverandre ris og ros. For min del ble det mest ris…

Både hittil i år (Year To Date – YTD), siste 12 måneder og siste 3 år ligger min portefølje bak et bredt globalt indeksfond. Jeg legger ikke skjul på at jeg er misfornøyd med avkastningen både på kort og lang sikt. Jeg har bommet på stort sett alle de aktive valgene det siste året. Til mitt forsvar kan jeg si, som en del aktive forvaltere gjør, at det har vært vanskelig å slå et globalt indeksfond det siste året (i likhet med de siste 10-15 årene!).

I min forrige kvartalskommentar listet jeg opp flere forklaringer på hvorfor globale indeksfond har gjort det så bra i forhold til aktive globalfond de siste årene. Her er kortversjonen:

• Den største regionen,USA, har gjort det bedre enn resten av verden i mange år.
• Den største sektoren i et globalt indeksfond, teknologi, har gjort det bedre enn andre sektorer i mange år.
• Store selskaper har gjort det bedre enn små i mange år.

Det store spørsmålet er om (globale) indeksfond vil fortsette å slå flertallet av aktive fond. Det kan tenkes at vi får en “mean reversion” i faktorene nevnt ovenfor – at USA, tek-sektoren og store selskaper vil underprestere. Det er det selvsagt ingen som vet. Det vi vet er at indeksfond har et forsprang hvert år på mellom 0,5 og 2 prosent grunnet lavere kostnader.

Nok bortforklaringer. Her følger de harde fakta for min del:

Avkastningstall per 05.10.23. Merk at 3 års avkastning er akkumulert, ikke annualisert. Jeg brukerStorebrandIndeks Alle Markeder/ MSCI All Countries Index målt i NOK, som inkluderer Vekstmarkeder, som referanseindeks. Merk at funksjonen påSharevillehvor man kunne sammenligne sin portefølje mot alle slags fond og aksjer dessverre er borte.

Litt om min investeringsstrategi

Noen ord om min investeringsstrategi er på sin plass for nye lesere: Jeg sparer langsiktig til pensjon. Stort sett 100 % aksjeandel. Jeg sammenligner min portefølje med verdensindeksen (inklusive vekstmarkeder). Jeg er fornøyd med å få aksjemarkedets avkastning over tid, siden rentes-rente-effekten er enorm. Derfor har jeg globale indeksfond som fundament i porteføljen, og som skal utgjøre omlag 50 % av totalen. I tillegg forsøker jeg å finne noen aktive sektor-, faktor- og regionfond som kan skape meravkastning over tid, selv om jeg vet at det ikke er noen enkel oppgave.

Jeg vet at jeg har vel mange fond i min portefølje, og vil ikke anbefale andre å ha like mange – såfremt du ikke er en fondsnerd, som meg:) Jeg er overbevist om at valg av aksjeandel (les: høy) er mye viktigere enn hvilke aksjefond man velger.

8 fond i porteføljen – overvekt verdi, Norge, forsvarsindustri

I kakediagrammet under ser du min fondsportefølje.

I øyeblikket utgjør mine tre globale indeksfond, Nordnet Indeksfond Global ESG, KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret og Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG, 60 % av porteføljen min. Disse tre utgjør til sammen ”hele verden”, dvs All Countries-indeksen, dvs både DM og EM. Dette utgjør fundamentet i porteføljen min, og sikrer meg global markedsavkastning på mer enn halve investeringen min. 60 % andel globale indeksfond er rekord for min del. Det skyldes at jeg innser at min aktive portefølje neppe klarer å hamle opp med et globalt indeksfond.

Som nevnt flere ganger før: Det enkleste er ofte det beste, nemlig å sette alle de langsiktige pengene i et globalt indeksfond. Jeg velger likevel å fortsette med å vedlikeholde en aktiv fondsportefølje, fordi det er moro og lærerikt.

PS: Noen dager etter publiseringen av dette blogginnlegget kjøpte jeg Nordnet Global Indeks 125, som er Nordnets nye gearede globale indeksfond. Jeg solgte halvparten av beholdningen i Nordnet Indeksfond Global ESG og kjøpte den gearede varianten – som vil utgjøre ca 6 % av porteføljen. Så lenge det globale aksjemarkedet (målt ved MSCI World ESG Leaders Index) gir høyere avkastning enn lånerenten, vil 125-fondet gi noe høyere avkastning enn Nordnet Indeksfond Global ESG. Og motsatt: Går det globale aksjemarkedet ned, vil 125-fondet falle noe mer. Les mer om Nordnet Global Indeks 125 her.

Se Bjørn Eriks Shareville-profil her.

Kilder til mindreavkastning hittil i år

Alle mine andre fond har gjort det svakere enn et globalt indeksfond YTD og siste 12 mnd. Det er litt pinlig. Fondene / ETFene som har gjort det svakest siste 12 måneder er Nordnet Indeksfond Emerging markets og Storebrand Global Solutions. Se tabell under, som viser avkastningen til alle mine fond og ETFer i Shareville-porteføljen. De to nederste er ETFer.

Solgt Alfred Berg Gambak og Storebrand Renewable Energy, kjøpt Van Eck Defence ETF

Jeg gjorde flere endringer i porteføljen i siste halvdel av september:

• Solgt Alfred Berg Gambak. Fondet har blitt veldig stort. Forvaltningskapitalen er nå oppe i 10 mrd kr, som er større enn DNB Norge (9,5 mrd). Jeg mener størrelsen medfører at det norske Gambak-fondet har blitt litt for indeksnært de to siste årene. Med 10 mrd kr å flytte på kan ikke forvalter Leif Eriksrød bevege seg like raskt inn og ut av norske aksjer som han har gjort tidligere. Fondet er marginalt bak indeks i år og i fjor. Derfor solgte jeg fondet. Pengene satte jeg i KLPs valutasikrede globale indeksfond.
• Solgt Storebrand Renewable Energy. Jeg har rett og slett mistet tålmodigheten på fornybarsektoren. Fornybarsektoren, som domineres av vekstselskaper med svak lønnsomhet og store forventinger til fremtidig inntjening, har blitt rammet kraftig av renteoppgangen. Jeg tok inn dette fondet høsten 2020, da det var en hype i fornybarsektoren. Fondet steg kraftig frem til januar 2021, men siden den gang har det vært mye nedovervakke. Særlig i 2023. Etter 3 års eiertid har min avkastning i dette fondet vært på ca minus 20 % (jeg har gjort mindre kjøp og salg underveis). I denne perioden har et globalt indeksfond gitrr over 40 % positiv avkastning. Slike veddemål som går så mye feil over flere år bidrar til solid mindreavkastning i porteføljen. Det er nyttig lærdom for meg (og forhåpentligvis for noen av våre kunder også).
  • Storebrand Renewable Energy var litt bak S&P Global Clean Energy-indeksen i 2022, og ligger også litt bak i år. Men hele fornybarsektoren har utviklet seg elendig i år. Fondet fikk ny forvalter i april, Nader Hakimi Fard. (Philip Ripman har blitt leder for Solutions-teamet.)Forvalterbytte er alltid er rødt flagg i min bok (du vet hva du har, men ikke hva du får), spesielt hvis forvalter har lite erfaring. I ettertid burde jeg solgt fondet da forvalterbytte ble kjent, i april, i alle fall sett på kort sikt: Fondet har nemlig gjort det betydelig svakere enn konkurrenter som Handelsbanken Bærekraftig Energi, Fondsfinans Fornybar Energi og DNB Miljøinvest den siste tiden. Siste 6 måneder er Storebrand-fondet ned hele 30 %, mot mellom 12 og 20 % fall for de tre andre. Se graf under.
• Kjøpt Van Eck Defense ETF. Jeg har (dessverre) tro på langsiktig vekst for forsvarsindustrien på grunn av økte geopolitiske spenninger. Mange land må ruste opp forsvaret sitt, også fordi land etter land donerer forsvarsmateriell til Ukraina, og det vil gavne forsvarsindustrien. Van Eck Defense ETF er en «anti ESG-investering», og minst ett av topp 10-selskapene i porteføljen er på NIBMs liste over utelukkelser (Safran SA – som har vært utelukket siden 2006 pga produksjon av kjernevåpen). Jeg mener at vi trenger forsvarsindustri for å bevare fred og sikkerhet i verden – og beskytte oss mot gærne statsledere (les: Putin) som ikke følger internasjonale spilleregler. (Det finnes flere defense-ETFer, men Van Eck er den eneste som er UCITS, og som kan kjøpes på aksjesparekonto. Van Eck Defense har også gitt bedre avkastning enn de US-noterte siden oppstart av ETFen i april.

Valutasikrings-veddemål

Som noen husker tok jeg i september 2022 et veddemål på at norske kroner skulle styrke seg mot dollar og euro. Da solgte jeg halvparten av Nordnet Indeksfond Global ESG og byttet til KLPs valutasikrede globale indeksfond. Da var dollarkursen 10,2 mot NOK.

Jeg hadde bestemt meg for at hvis kronen svekket seg ytterligere, og dollaren passerte 11 kroner, var planen min å doble valutasikringen. Dollaren gikk over 11 kroner i slutten av mai, så da økte jeg valutasikringen til 37 %.

Da jeg solgte Alfred Berg Gambak i slutten av september satte jeg pengene i KLP AksjeGlobal Indeks Valutasikret. Da sto dollaren i 10,80 målt i NOK. Dermed økte jeg valutasikringen til om lag 40 %, som er KLP-fondets andel av porteføljen i skrivende stund.

I skrivende stund er dollaren 11,05, så alle mine små valutaveddemål er i minus så langt. Jeg er likevel komfortabel med valutaveddemålet. Jeg tror fremdeles at kronekursen skal styrke seg litt fremover, fordi jeg tror på en viss «mean reversion» fra disse rekordsvake krone-nivåene.

Når – eller hvis – dollaren kommer ned på 9-tallet vil jeg «slå av» valutasikringen ved å selge KLPs globale valutasikrede fond og kjøpe Nordnet Indeksfond Global ESG. Da vil jeg sitte med full valutaeksponering, noe som er min normalsituasjon.

Jeg presiserer at å slå av og på valutasikring kun er for spesielt interesserte. Jeg anbefaler vanligvis våre kunder å velge ikke-valutasikrede aksjefond, fordi du normalt får en gunstig støtpute-effekt når aksjemarkedet faller og NOK svekker seg (samt at kostnadene er noe lavere).Les mer om valutasikring av fond her.

Les tidligere porteføljeoppdateringer fra vår spareøkonom her.