Oslo Børs
Hovedindeksen steg 12,1 prosent i 2016. Privatpersoner sparer mer i aksjer, og kan glede seg over at vi fikk den største kursoppgangen i løpet av ett år siden 2013.
Politiske overraskelser og stigende olje- og laksepriser preget børsåret 2016. I juni ble aksjemarkedet tatt på sengen av britenes EU-nei. Donald Trumps valgseier i november var en like stor overraskelse. Begge valgene skapte store, men kortsiktige kurssvingninger.
2016 har vært kjennetegnet med jevn og stabil kursoppgang, hvis vi ser bort fra januar. Året har blitt avsluttet med seks måneder med kursoppgang, og det har kun vært to måneder med kursfall. Mesteparten av årets kursoppgang kom i årets siste kvartal. Kursoppgang på utenlandske børser etter USA-valget og oljeprisoppgangen etter enighet om produksjonskutt, bidro til at fjerde kvartal ble årets sterkeste kvartal for Hovedindeksen med en oppgang på 9,8 prosent. 1. desember passerte Hovedindeksen endelig den gamle historiske toppnoteringen fra april 2015. Siden da har indeksen endt på ny historisk toppnotering seks ganger.
2016 var året som begynte så bratt. I januar falt Hovedindeksen 8,1 prosent, det største kursfallet i løpet av en måned siden mai 2012. Bekymringer for en hard landing i Kina og en raskt fallende oljepris, bidro til den svake starten på året. Siden bunnen i januar har oljeprisen doblet seg. Samtidig har utsiktene for verdensøkonomien blitt lysere.
Oslo Børs steg mer enn andre børser. Til sammenligning steg Stocholmbørsen 4,7 prosent (OMX Stockholm 30) i 2016, og Oslo Børs stengte før nyttår hadde den tyske DAX 30-indeksen klatret 6,9 prosent i 2016, FTSE 100-indeksen 14,4 og S&P 500-indeksen 9,8 prosent. Hvis vi tar hensyn til at den norske kronen har styrket seg mot de fleste andre valutaer i 2016, særlig britiske pund, og måler avkastningen i kroner, har sparing i norske aksjer vært enda mer lønnsomt sammenlignet med andre børser.
Privatpersoner sparer mer i aksjer. Det har vært et skifte med økt sparing i enkeltaksjer etter mange år med fallende antall private aksjonærer. Samtidig har verdien av aksjene som privatpersoner eier steget til rekordhøye nivåer i takt med kursoppgangen på Børsen. Privatpersoner sparer også mer i aksjefond. I 2016 har det vært en betydelig nettotegning i aksjefond, på 5,8 milliarder kroner i de 11 første månedene av 2016. Pensjonssparing har vært en viktig bidragsyter til dette. Pensjonsmidler med fondsvalg (innskuddspensjon) sto for én fjerdedel av nettotegningen i aksjefond.
Sjømat, olje og finans har bidradd mest til årets kursoppgang på Oslo Børs. Mens tilbudsoverskudd har preget oljemarkedet, har knapphet på laks sendt lakseprisen til værs i 2016. Sjømat er årets vinnerbransje på Børsen med oppgang på 56,4 prosent for Sjømatindeksen. Grieg Seafood, Norway Royal Salmon og The Scottish Salmon Company har steget mest blant sjømataksjene i 2016, alle tre med avkastning på mer 100 prosent.
Energiaksjene veide tyngst. Energi-aksjene utgjør om lag 35 prosent av den samlede verdien av alle aksjene notert på Oslo Børs, og er den klart største sektoren. Med Aker BP i spiss løftet Energiindeksen seg 31,8 prosent i 2016. Aker BP steg 183,1 prosent og klatret inn på listen over Børsens aller største selskaper. Oljeserviceselskaper, som Subsea 7, TGS-NOPEC og Aker Solutions, kom sterkt tilbake i 2016. Det gjorde også Statoil, Børsens største selskap, som ga en avkastning på 35,5 prosent.
Finansaksjene hadde et godt år, og sparebankene gjorde det best av bankene. Egenkapitalindeksen, som måler kursutviklingen til sparebankene, steg hele 34,3 prosent mens Finansindeksen steg 24,3 prosent. Sparebank 1 SR-Bank, Skandiabanken og Storebrand bidro mest til oppgangen for Finansindeksen, sammen med holdingselskapet Aker.
Helsevern var den sterkeste sektoren med en oppgang på 80,5 prosent for Helsevernindeksen. Nordic Nanovector steg hele 586,2 prosent, var en av aksjene som steg aller mest på Børsen i 2016, og bidro til brorparten av oppgangen for Helsevernindeksen. Helsevern er en forholdsvis liten sektor på Børsen, og veier lite i Hovedindeksen. Forsyningstjenester er også en forholdsvis liten sektor. I denne sektoren sendte Hafslund Forsyningsindeksen opp 50,4 prosent.
Forbruksvarer og telekom var de to svakeste sektorene i 2016. Schibsted og Telenor bidro til å dra ned henholdsvis Forbruksvarerindeksen og Telekomindeksen 28,5 og 8,2 prosent.
2016 var et aktivt år for aksjenoteringer med mange nye varer i børshyllene. Det ble notert 17 nye selskaper på Børsen i 2016. Seks av selskapene ble notert på Oslo Børs og Oslo Axess, mens 11 nye selskaper ble tatt opp til handel på den nye markedsplassen Merkur Market. Lanseringen av Merkur Market har vært vellykket. I ukene før jul ble det tatt opp fire nye selskaper, og dersom markedsforholdene forblir stabile kan vi se noteringsaktivitet på våre markedsplasser også de kommende månedene.
Det er viktig for investorer å ha et bredt utvalg av selskaper å investere i. Årets nykommere kommer fra et bredt utvalg av sektorer, og det er både mindre og større selskaper. Det er flere store selskaper enn de foregående årene som er blitt notert, med en markedsverdi på 31,5 milliarder kroner første noteringsdag for nykommerne i 2016. Siden 2011 har markedsverdien av de nye selskapene kun vært høyere i 2014. Det er også viktig å ha noteringsprodukter for selskapene som er tilpasset norsk næringsstruktur. Norsk næringsliv trenger kapital for videre vekst. Lanseringen av Merkur Market svarer på dette.
Rekordene drysset over obligasjonsmarkedet. Det har aldri før blitt notert så mange nye lån på Børsen i løpet av ett år som i 2016. Hele 571 nye lån ble notert. Den forrige rekorden på 552 lån ble satt i 2013. Vi nærmer oss nå 1.900 noterte lån og den utestående verdien av de notere obligasjons- og sertifikatlånene har akkurat passert 1.700 milliarder kroner.
Kommunene og bankene bidro til den rekordsterke emisjonsaktiviteten i obligasjonsmarkedet. Mesteparten av årets rekordhøye emisjonsvolum var bankobligasjoner. Både i antall nye lån og innhentet kapital dominerte bankene. Men når det gjaldt debutanter var kommune-Norge i en særklasse. Hele 43 av årets 66 nye obligasjonsutstedere var en kommune. Dermed har antall kommuner -og fylkeskommuner med lån notert på Børsen økt til 54 fra 11 ved årets begynnelse. Rushet av kommuner forklares med at kommunene får bedre lånebetingelser når lånene noteres på Oslo Børs.
Aksjeomsetningen tok seg opp på slutten av året. Da hadde det vært forholdsvis lav omsetning på Oslo Børs, og andre børser, i høst og i sommer. I gjennomsnitt ble det handlet aksjer for 4,15 milliarder kroner fordelt på 92.300 handler hver dag i 2016. Dette var 10,5 prosent mindre enn i 2015, målt i kroner.
Sektorindeksene i 2016:
Oslo Børs siden 1983:
