Innføring i risikostyring

Kjennetegnet på god kapitalforvaltning er dens evne til å maksimere forventet avkastning, innenfor et gitt og akseptabelt risikointervall. Forholdet mellom forventet avkastning og risiko er sterkt knyttet sammen, og det er avgjørende å forstå hvordan risiko både kan skapes og reduseres. Dette innlegget forsøker å gi en enkel innføring i grunnleggende risikostyring, og forhåpentligvis kan dette bidra til å gjøre din markedsportefølje mer effektiv.

Hva er risiko?

Risiko er sannsynligheten for at avkastningen avviker fra forventet avkastning. Jo høyere risiko i et verdipapir, jo større sannsynlighet er det at avkastningen fraviker fra forventet avkastning. Vi kan måle den totale risikoen i et verdipapir ved å beregne volatiliteten. Volatiliteten er standardavviket av et verdipapir sin avkastning over tid. Jo mer kursen varierer, jo høyere blir volatiliteten til det underliggende verdipapiret og dermed også den målte risikoen. Vi deler den totale risikoen inn i to deler, henholdsvis (I) usystematisk og (II) systematisk risiko.

Den systematiske risikoen er knyttet opp mot generell markedsrisiko. Eksempler på markedsrisiko kan være endringer i makroøkonomien, finansielle ubalanser, finanskriser, og renteendringer. Dette er risiko man som investor ikke kan redusere ved å diversifisere porteføljen.

På den andre siden har man den usystematiske risikoen. Dette er risiko knyttet opp mot det spesifikke selskapet eller bransjen. Eksempler på kilder til usystematisk risiko kan være operasjonell risiko, bransjerisiko, eller at en dyktig ledelse går av. I en portefølje bestående av en rekke aksjer, så vil den usystematiske risikoen konvergere mot null jo fler aksjer man har i porteføljen. Man ser av grafen under at diversifiseringseffekten ved å tilføre porteføljen en aksje til i starten er svært sterk. Den marginale diversifiseringseffekten reduseres jo fler aksjer man allerede har i porteføljen. I en portefølje på 10 eller fler aksjer så har man diversifisert bort mesteparten av den usystematiske risikoen, og den resterende kilden til volatilitet er i stor grad den systematiske markedsrisikoen.

Det følger derfor naturlig at enhver rasjonell investor kun er opptatt av den systematiske risikoen i et verdipapir, siden den usystematiske risikoen kan diversifiseres bort i en portefølje bestående av flere verdipapirer. Høyere systematisk risiko i et verdipapir impliserer høyere forventet avkastning. Dette er ganske så åpenbart. Enhver rasjonell investor vil kreve å få betalt for den økte risikoen i en investering, i form av høyere forventet avkastning.

Mål på systematisk risiko

Siden en rasjonell investor kun må hanskes med den systematiske risikoen trenger vi et mål for å beregne nettopp dette. Vi benytter derfor et verdipapir sin Beta-verdi for å måle den systematiske risikoen. Beta er et mål på hvor mye et verdipapir samvarierer i forhold til sin underliggende referanseindeks. En Beta lik 1 impliserer at verdipapiret over tid svinger i takt med markedet. For eksempel har Orkla en Beta-verdi på 0,24. Det betyr at Orkla har en betydelig lavere systematisk risiko enn det generelle markedet. På den andre siden finner vi Borr Drilling med en Beta-verdi på 1,92 i skrivende stund. Dette impliserer at Borr Drilling har en betydelig større systematisk risiko, sammenlignet med det generelle markedet.

Kapitalverdimodellen (CAPM)

Kapitalverdimodellen (CAPM) er en enkel teoretisk modell som forener forventet avkastning og risiko på en elegant måte. Modellen kan matematisk skrives slik:

Der E(R)er forventet avkastning, (If)er risikofri rente, (Rm)er forventet markedsavkastning og (B1)er betaverdien på et verdipapir, som er et mål på den systematiske risikoen.

Vi ser at markedslinjen er stigende ved høyere systematisk risiko (Beta-verdi). Modellen fremstiller helt enkelt at høyere systematisk risiko fører til et høyere avkastningskrav. Grafen vil aldri falle under risikofri rente, siden en investor som tar systematisk risiko alltid vil kreve høyere avkastning enn den risikofrie renten. Med bakgrunn i denne antakelsen kan man si at avkastningskravet ved en rentehevelse stiger. I så måte fører en rentehevelse til at aksjekursene faller, alt annet likt. Dette er en rimelig antakelse da nåverdien av et selskap sine fremtidige kontantstrømmer faller ved en høyere anvendt diskonteringsrente.

Hva er en optimal Portefølje?

For å vurdere om hvorvidt en portefølje er effektiv eller ikke så trenger vi å innføre et siste begrep, nemlig risikojustert avkastning. Et mål på risikojustert avkastning er Sharpe ratio. Sharpe-ratio sier hvor mye realavkastning man får per enhet risiko man tar. Jo høyere realavkastning per enhet risiko, jo bedre.

Der (Ri)er et verdipapir eller en portefølje sin nominelle avkastning i en gitt periode, og der (Rf)er den risikofrie renten.

Man bør derfor bygge en portefølje eller velge et fond som maksimerer den risikojusterte avkastningen. Med andre ord, den markedsporteføljen som har den høyeste Sharpe-ratioen. Dette blir kalt for den effektive markedsporteføljen.

Avsluttende betraktninger

Det teoretiske ankerfestet for dette innlegget er kapitalverdimodellen. Dette er en finansteoretisk modell som bygger på en rekke forutsetninger om virkeligheten. Et eksempel på antakelse i modellen er at alle aktørene er rasjonelle og har lik informasjon og like forventninger. Troverdigheten i disse forutsetningene kan diskuteres om hvorvidt de er realistiske. Det er derfor på et usikkert grunnlag man kan anvende modellen i den virkelige verden. På den andre siden kan en forståelse av den gi en grunnleggende forståelse av dynamikken i de finansielle markedene og dets ulike nivåer av risiko.

disclaimer: Jeg jobber i Nordnet Bank

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer