Hvordan velge beste rentefond?

Høye renter har ført til økt interesse for alle typer rentefond. Men hvilke rentefond skal du velge? Og hvordan sammenligne ulike høyrentefond?

Du kan nå (per september 2023) få rundt 5 prosent effektiv rente i et likviditetsfond, som er nesten risikofritt. Velger du å ta høyere risiko, får du nå 8-10 prosent effektiv rente i et norsk high yield fond. Det synes mange av våre kunder er attraktivt – spesielt med tanke på at skatten på renteinntekter er lavere enn på aksjeinntekter.

Avkastning og risiko henger sammen. Det illustrerer grafen under, som viser de vanligste fondskategoriene. Vi har også tatt med bankkonto, som alle har et forhold til.

1. Bankkonto: Ingen risiko for tap (i nominelle kroner) – lav forventet avkastning.
2. Likviditetsfond: Minimal risiko – litt høyere forventet avkastning enn sparekonto i bank.
3. Obligasjonsfond: Lav til middels risiko – litt høyere forventet avkastning enn likviditetsfond.
4. Høyrentefond: Også kalt high yield fond – middels risiko – middels forventet avkastning (mellom et likviditetsfond og et aksjefond).
5. Kombinasjonsfond: Middels risiko – middels forventet avkastning (avhengig av aksjeandel).
6. Aksjefond: Høy risiko – høy forventet avkastning.

Tidshorisont og risikovilje avgjør hvilken spareform du bør velge:

• Kortsiktig sparing (under ett år) bør du gjøre i banken og i likviditetsfond.
• Sparing på 3-5 års sikt bør du primært gjøre i obligasjonsfond, høyrentefond eller kombinasjonsfond.
• Har du minst 5 års sparehorisont og en høy risikovilje, bør du normalt velge aksjefond.

Lyttertips: I #pengepodden snakket undertegnende og min kollega Stian Andersen nylig om hvordan man skal gå frem for å velge riktig rentefond. Podcasten kan også sees som video nedenfor.

3 risikofaktorer i rentefond:

1. Renterisiko, som måles med rentedurasjon eller rentefølsomhet. Hvor følsom er obligasjonskursen for endringer i markedsrentene?

Rentedurasjonen (også kalt rentebindingstid) viser hvor mye verdien på obligasjonsfondet beveger seg ved en renteendring. Hvis fondet har en rentedurasjon på 2, betyr det at verdien øker med 2 % når renten faller med 1 %. Tilsvarende faller fondet med 2 % i kurs når renten øker med 1 %. Obligasjonskursen (fondets verdi) går dermed i motsatt retning av renten. Det betyr at det er vanskeligere å generere positiv avkastning i et obligasjonsfond i en periode med stigende renter.

2. Kredittrisiko. Dette er risikoen forbundet med at utsteder ikke overholder sine låneforpliktelser samt at kredittmarginer svinger. Kredittrisiko vurderes som regel ved at utstederens kredittverdighet analyseres av et ratingbyrå. Stater og store banker har ofte høy kredittvurdering og dermed lav kredittrisiko, mens private selskaper ofte har høyere kredittrisiko, spesielt selskaper med høy gjeldsgrad.

3. Likviditetsrisiko. Den tredje risikofaktoren er mindre kjent. Manglende likviditet i et verdipapir (både aksjer og obligasjoner) kan gi lav omsettelighet, noe som kan gjøre det vanskelig å verdsette og å selge verdipapiret. I krisetider kommer likviditetsrisikoen typisk til overflaten.

PS: Hvis rentefondet ditt er notert i utenlandsk valuta vil du også ha en valutarisiko. De aller fleste norskforvaltede rentefond som investerer internasjonalt er valutasikret. Informasjon om eventuell valutasikring står i omtalen av fondet, eventuelt i nøkkelinformasjonsdokumentet (KIID).

I fortsettelsen går vi i dybden på de tre rentefond-kategoriene og forteller hvordan du skal velge mellom rentefond innenfor samme kategori.

Likviditetsfond

Likviditetsfond (også kalt pengemarkedsfond) har minimal risiko og investerer i kortsiktige lånepapirer med rentebindingstid under 1 år fra solide selskaper, stat og kommune.

Likviditetsfond passer godt til sparing på kort og mellomlang sikt, og som alternativ til banksparing. Likviditetsfond er ikke helt risikofritt. De 20 siste årene har jeg imidlertid ikke har sett et likviditetsfond med negativ avkastning over en 12 måneders periode.

For innskudd over 2 millioner kroner, og som dermed ikke dekkes av Bankenes Sikringsfond, mener jeg faktisk at pengene trolig er tryggere i et likviditetsfond enn i en mindre forbrukslånsbank (som ofte tilbyr de høyeste sparerentene). Regelverket for verdipapirfond krever nemlig at fondskapitalen til kundene er adskilt fra forvalterselskapet ved en konkurs. Alternativet er å fordele millionene dine på flere banker, dersom du «sliter» med høy formue og dårlig nattesøvn J

Faktorer du bør vurdere når du skal velge likviditetsfond er:

• Kostnader (lave kostnader er en fordel)
• Historisk avkastning (høy historisk avkastning er en fordel)
• Svingninger/risiko (lave svingninger en fordel – se på risikoskalaen på Nordnet.no)
• Porteføljesammensetning (mange investeringer og god sektorspredning er en fordel)
• Forvalters erfaring og ansiennitet (se under «Detaljer» på fondets side på nordnet.no)
• Velg normalt rentefond som er nominert i norske kroner (man ønsker normalt ikke «høy» valutarisiko på trygge investeringer med lav forventet avkastning)

PS: Morningstar.no har bedre data på rentefondenes porteføljesammensetning enn Nordnet.no. Søk opp det aktuelle fondet på Morningstar.no > gå inn på Innhold > Se på sektorfordeling, antall beholdninger og % Eiendeler i Topp 10.

Det er relativt små forskjeller i avkastning mellom de ulike likviditetsfondene, siden alle stort sett investerer i de sikreste lånene med kort rentebindingstid (durasjon). Per september 2023 har det beste likviditetsfondet notert i NOK gitt ca 5 % avkastning siste 12 måneder, mens det svakeste har gitt ca 3 % avkastning.

Se alle nordiske likviditetsfond på Nordnet-plattformen her.

Obligasjonsfond

Obligasjonsfond er rentefond som investerer i langsiktige rentepapirer (med bindingstid over 1 år). Verdien på disse fondene svinger mer når markedsrentene endres sammenlignet med likviditetsfond.Obligasjonsfond passer godt til sparing på mellomlang sikt.

For obligasjonsfond er det større spredning i feltet, både hva gjelder renterisiko og kredittrisiko – og dermed historisk avkastning.

Jo lenger rentedurasjonen (rentebindingstid), dess mer svinger fondet. Hvis fondet har en rentedurasjon på 2, betyr det at verdien øker med 2 % når renten faller med 1 %, og motsatt. Merk at obligasjonsfond med kort rentebindingstid (1-2 år) kan gi ok avkastning selv i en periode med stigende renter, fordi den løpende avkastningen kan overstige et moderat verdifall på obligasjonene som fondet eier.

I høst har Nordnet merket økt etterspørsel etter lange obligasjonsfond. Enkelte ønsker å posisjonere seg for at rentetoppen er nær, og da kan obligasjonsfond med lang rentedurasjon være en måte å låse inn en relativt høy rente. Ønsker du et slikt obligasjonsfond notert i NOK, og som er valutasikret, kan du for eksempel kikke på Alfred Berg Nordic IG Long Duration (rentedurasjon på 7-8 år), KLP Obligasjon 5 år (rentedurasjon på ca 5 år) eller Handelsbanken Obligasjon (rentedurasjon på 4-6 år).

Det finnes faktisk rentefond (rente-ETFer) som investerer i obligasjoner med mer enn 20 års rentebindingstid! Et eksempel er iShares $ Treasury Bond 20+yr UCITS ETF (IS04). (Evt “TLT” for den amerikansk-noterte varianten.) Denne rente-ETFen investerer i 20 år+ amerikanske statsobligasjoner. Siden langrentene iUSA begynte å stige våren 2020 og frem til september 2023 har verdien av denne renteETFen mer enn halvert seg. En oppgang i 20 års renten fra 1 til 4 % skal gi om lag 60 % verdifall (3 prosentpoeng x 20 års rentedurasjon), noe som også var tilfellet. Dette illustrerer hvor kraftig lang rentedurasjon slår ut på avkastningen når rentene endrer seg så voldsomt. Her er vi faktisk vitne til et rentefond med aksjerisiko! Jeg kan nevne at tidligere hedgefondforvalter Peter Warren mener at denne rente-ETFen kan passe inn i en diversifisert portefølje, som en hedge mot aksjefall – siden langrentene normalt faller i krisetider, i likhet med aksjemarkedene.

Merk at alle rente-ETFene på Nordnetplattformen er notert i utenlandsk valuta. Det betyr at du påtar deg en valutarisiko i tillegg.

Obligasjonsfond kan passe til sparing på mellomlang sikt. Særlig kan obligasjonsfond være aktuelt hvis du tror at de lange rentene skal ned. Får du rett, vil et obligasjonsfond med lang durasjon gi god avkastning. Nærmer du deg pensjonsalder eller er pensjonist kan et passende obligasjonsfond gi deg noe høyere avkastning enn et likviditetsfond til en relativt lav risiko, både fordi du påtar deg litt mer renterisiko og litt mer kredittrisiko – som du normalt skal få litt betalt for.

Faktorer du bør vurdere når du skal velge obligasjonsfond er:

• Kostnader (lave kostnader er en fordel)
• Morningstar-stjerner (4 og 5 stjerner betyr god risikojustert historisk avkastning)
• Historisk avkastning (høy historisk avkastning er en fordel)
• Svingninger/risiko (lave svingninger en fordel – se på risikoskalaen på Nordnet.no)
  • Rentedurasjon / rentebindingstid (lang durasjon gi økt renterisiko)
  • Kredittrisiko (høy kredittrisiko gir høyere forventet avkastning og høyere risiko)
• Porteføljesammensetning (mange investeringer og god sektorspredning er en fordel)
• Forvalters erfaring og ansiennitet (se under «Detaljer» på fondets side på nordnet.no)
• Velg normalt rentefond som er nominert i norske kroner.

Se alle nordiske obligasjonsfond på Nordnet-plattformen her.

High yield-rentefond (høyrentefond)

High yield-rentefond (også kalt høyrentefond) investerer i rentepapirer med høyere risiko, lavere kredittkvalitet og høyere forventet avkastning.

Risiko og forventet avkastning i et high yield fond kan sammenlignes med et balansert kombinasjonsfond – altså mellom trygge likviditetsfond og risikable aksjefond.

Per september 2023 gir et norsk eller nordisk high yield fond 9-10 % effektiv rente. Historiske tall viser at gjennomsnittlig tap på utlånsporteføljen for et high yield fond ligger på ca 2 % i året, med store variasjoner fra år til år. Det skulle tilsi en forventet avkastning på 7-8 % det neste året, ved stabile finansmarkeder. Det er faktisk på nivå med langsiktig forventet avkastning i aksjemarkedet.

Risikoen i et high yield fond kan være vanskelig å oppdage, hvis du ser på 1 eller 3 års avkastning. La oss ta Heimdal Høyrente og Alfred Berg Nordic High Yield C (NOK) som eksempel. Under «Detaljer» på fondets side på Nordnet.no ser man at standardavviket (som er et mål på svingninger/risiko) er rundt 4 % siste 1 og siste 3 år. Siste 5 år er standardavviket hele 9 til 11 %! I femårsperioden er nemlig mars 2020 og «corona-krakket» med, og da falt disse fondene med rundt 20 % på 4-5 uker – nesten like mye som et gjennomsnittlig norsk aksjefond. Det kan skje igjen. I tidligere nedturer har vi sett at et gjennomsnittlig high yield fond normalt faller røffly halvparten av et gjennomsnittlig aksjefond i samme region.

På Nordnet kan du velge mellom over 20 nordiske høyrentefond. Faktorer du bør vurdere når du skal velge high yield fond er:

• Kostnader (lave kostnader er en fordel)
• Morningstar-stjerner (4 og 5 stjerner betyr god risikojustert historisk avkastning)
• Historisk avkastning (høy historisk avkastning er en fordel)
• Svingninger/risiko (lave svingninger en fordel – se på risikoskalaen på Nordnet.no)
• Porteføljesammensetning (mange investeringer og god sektorspredning er en fordel)
• «Max drawdown» og «tid for rebound» (hvor mye har fondet falt i den verste perioden siste 5 eller siste 10 årene – og hvor lang tid tok det før fondets kurs var oppe på gamle toppnivå)
• Forvalters erfaring og ansiennitet (se under «Detaljer» på fondets side på nordnet.no)
• Velg normalt rentefond som er nominert i norske kroner.

Se alle nordiske high yield rentefond på Nordnet-plattformen her.

MErk at noen high yield fond har suksesshonorar. Blant de nordiske fondene gjelder dette Sissener Corporate Bond Fund og Storm Bond-fondet. Her er de relle kostnadene en del høyere enn det som fremkommer av prislisten. Se beregning av suksesshonorar under “Detaljer” og “Kostnader” på siden for det aktuelle fondet.

«Max drawdown» betyr hvor mye har fondet falt i den verste perioden, typisk siste 5 eller siste 10 årene. «Tid for rebound» betyr hvor lang tid tok det før fondets kurs var oppe på gamle toppnivå. La oss igjen bruke Heimdal Høyrente og Alfred Berg Nordic High Yield C (NOK) som eksempel, samt FIRST High Yield og Sissener Corporate Bond Fund. Grafen under viser at First High Yield falt mest under «corona-krakket» i mars 2020, med ca 25 % fra topp til bunn. De to førstnevnte falt ca 20 %, om lag samme som Morningstars referanseindeks «Rente, NOK, Høyrenteobligasjoner». Sissener-fondet falt minst, kun ca 12 %. Det er også interessant å se hvor lang tid det tok før disse fondene kom opp på gamle toppnivåer. Heimdal Høyrente og Sissener Corporate Bond Fund var raskest tilbake på gamle høyder, kun ca 5 måneder. Det kan være en pekepinn på at porteføljene i disse to fondene var av høyere kvalitet. Alfred Berg-fondet brukte 8-9 måneder, mens First High Yield brukte nesten 2 år. (I parentes bemerkes at First High Yield har en overraskende lav riskoscore (2 av 7) på Nordnet.no. Dette skyldes en feil, for i KID / nøkkelinformasjonsdokumentet står det 5 av 7. Feilen er meldt til våre svenske kolleger.)

PS: High yield fond kan stenges ned. I midten av mars 2020 ble Forte Kreditt suspendert eller stengt for innløsning, da corona-panikk førte til et historisk fall i det norske høyrentemarkedet, som gjorde at kundenes innløsninger av fondsandeler ble for store. Da sier regelverket at fondet må stenge for å unngå forskjellsbehandling av andelseiere. Obligasjonene som fondet satt på ble solgt når markedene roet seg, og pengene ble delt ut til fondseierne i påfølgende måneder.

Litt om skatt og rentefond til slutt

Renteinntekter beskattes med 22 % for personlige skattytere. Mens aksjeinntekter beskattes med 37,84 % minus et skjermingsfradrag (for skatteåret 2023). Man kan derfor noe forenklet si at 8 % avkastning i et high yield fond (som blir 6,24 % etter skatt) tilsvarer 10 % avkastning i et aksjefond (som blir 6,22 % etter skatt før skjerming) målt etter skatt. Norske skatteregler favoriserer i praksis risikable rentefond fremfor risikable aksjefond – det er neppe hensikten.

Merk også at norskregistrerte rentefond plikter å betale ut renteinntekter årlig til andelseierne. På en AF-konto (deportkonto, VPS-konto) må privatpersoner skatte årlig av renteinntekter. Et tips er at privatpersoner får utsatt skatt på renteinntekter fra rentefond på Investeringskonto.

Eier du et aksjeselskap / investeringsselskap bør du være klar over at selskaper blir dobbeltbeskattet for renteinntekter, fordi renter ikke omfattes av fritaksmetoden. ASet må først beskatte renteinntekter årlig med 22 %. Deretter må eieren betale utbytteskatt (37,84 % i skatteåret 2023) når pengene en gang tas ut fra AS-et. Et tips er at AS kan unngå årlig beskatning av renteinntekter ved å kjøpe utenlandsregistrerte rentefond (f eks fra Sverige, Irland eller Luxembourg), siden disse ikke utbetaler renteinntektene årlig, men akkumuleres i fondet. Les mer om skatt for investeringsselskaper her.

Liker du å investere i rente-ETFer, vær klar over at US-noterte rente-ETFer normalt blir trukket kildeskatt. Det gjelder normalt ikke UCITS-rente-ETFer.