Høyere rente gir lavere skatt på aksjegevinster

Høyere renter gir høyere skjermingsrente. Dermed blir en større andel av aksjegevinsten din skjermet fra beskatning. Se regneeksempler for hvor mye lavere skattesatsen for aksjegevinster kan bli.

Finansavisen har en artikkel i dag med overskriften «Høy rente kan gi lavere skatt på aksjer» (pluss-sak). Se faksimile under. Nordnet er hovedkilde til artikkelen og har levert regnestykkene. I dette innlegget forklarer vi logikken bak skjermingsfradraget og går i dybden på regneeksemplene.

Først: Skjermingsfradrag skal du være glad i (selv om få forstår noe særlig av det). Dette fradraget reduserer skatten på dine gevinster og utbytter fra aksjer og aksjefond. Skjermingsfradraget viser hvor stor del av utbytte eller gevinsten du kan motta skattefritt – som blir skjermet fra beskatning. Skjermingsfradraget skal sikre finansieringsnøytralitet ved at den avkastningen skattyteren alternativt kunne oppnådd i en risikofri investering (i banken) unntas fra beskatning.

Skjermingsfradraget tilsvarer årsgjennomsnittet av såkalt tre måneders rente på statskasseveksler etter skatt pluss 0,5 prosentpoeng. Du må eie aksjene eller aksjefondene over et årsskifte for å få skjermingsfradraget. Les mer om skjermingsrente og hvordan denne beregnes for de ulike kontotypene her.

NB! Skjermingsrenten øker ikke det skatteberettigede tapet. Skjermingsfradrag er kun for å skjerme deler av gevinsten – og øker altså ikke et evt tap.

1 % skjermingsrente siste 13 år

De 13 siste årene (2010-2022) har gjennomsnittlig skjermingsrente vært på ca 1 %. Det er uvanlig lavt, siden rentenivået har vært så lavt, og har medført at den effektive skattesatsen på aksjegevinster har vært høy, og nær den “nominelle” skattesatsen.

La oss regne på effektiv skattesats på aksjegevinster med en skjermingsrente på 1 % – med utgangspunkt i dagens skattesats på aksjegevinster, som er på 37,84 % for skatteåret 2023 (oppjusteringsfaktor på 1,72):

Vi er optimistiske, og antar at du har fått gjennomsnittlig årlig avkastning i aksjer på sterke 12 %. Dette gir en effektiv skattesats på mellom 34,7 og 37,4 %, avhengig av hvor mange år du har spart.

Har du fått en «normalavkastning på aksjer på la oss si 7 %, har den effektive skattesatsen vært på mellom 32,4 og 35,8 %.

Har du fått meget svak aksjeavkastning, la oss si 3 % årlig, har den effektive skattesatsen vært på mellom 25,2 og 28,6 %.

Det fremgår av regneeksemplene i tabellen under. (Kilde: Nordnet)

Neste 10 år: Høyere skjermingsrente (?)

Basert på rentenivåene hittil i år (og renten på 3 måneders statskasseveksler) kan man regne med at skjermingsrenten for 2023 vil bli rundt 3 %. Rentemarkedet (FRA-rentene) forventer at rentene skal falle litt de neste årene. Et realistisk anslag for den neste tiårsperioden kan derfor være en gjennomsnittlig skjermingsrente på 2,5-3 prosent. Merk at renteforventningene kan endres raskt, og at ingen vet hva fremtidige renter vil være.

La oss regne på hva som blir effektiv skattesats med et anslagpå 2,5 % skjermingsrente:

Aksjeavkastning på 12 % årlig gir en effektiv skattesats på 30,0 – 36,4 %, avhengig av hvor mange år du har spart.

Aksjeavkastning på 7 % årlig gir en effektiv skattesats på 24,3 – 31,6 %, avhengig av hvor mange år du har spart.

Aksjeavkastning på 3 % årlig gir en effektiv skattesats på 6,3 – 8,7 %, avhengig av hvor mange år du har spart. Se tabell under.

PS: Er det ikke bedre å realisere og skattlegge aksjegevinster hvert år i 30 år, og få 24,3 % effektiv skattesats (som er tilfellet ved 7 % avkastning og 2,5 % skjermingsrente og spareperiode på 1 år) enn å utsette skatten i 30 år å betale en effektiv skattesats på hele 31,6 % skatt (som er tilfellet ved 30 års spareperiode)? Svaret er nei. Saldo etter skatt i siste eksempel er 552,5 kr, mens saldo etter skatt i første eksempel er 470,50 kr. Forklaringen til dette noe overraskende svaret er at du i siste eksempel får avkastning på et større ubeskattet beløp i 30 år. Denne ekstra avkastningen betyr mer enn en høyere skatt ved realisasjon. Rentes-rente-effekten er som kjent den sterkeste kraften i universet.

Skattefri aksjegevinst er mulig, men en mager trøst

I noen tilfeller kan den effektive skattesatsen komme ned på 22 % (som er satsen for renteinntekter), og enda lavere – som vist i eksempelet over. Det vil skje i perioder med lav avkastning og høy skjermingsrente. Oppnår du for eksempel samme aksjeavkastning som skjermingsrenten i hele investeringsperioden og frem til realisasjon, la oss si 2,5 prosent annualisert, blir hele (den lille) aksjegevinsten skattefri.

Er ikke det urettferdig ovenfor en rentenist som må betale 22 % skatt av en renteinntekt på 2,5 %? Nei, mener jeg. For det første har nok både aksjeinvestoren og rentenisten tapt penger reelt sett, siden inflasjonen trolig vil ligge over 2,5 prosent i en slik periode. For det annet kan skjermingsrenten også sees på som en kompensasjon for at aksjeinvestoren tar risiko, noe rentenisten ikke gjør.

(I parentes bør det bemerkes at man kan argumentere for at det bør være et «inflasjonsfradrag» på renteinntekter, slik at man kun burde betale skatt av realavkastningen. Men vi lar det ligge nå.)

Skjermingsfradraget blir mindre verdt med tiden

Av regnestykkene over fremgår det noen interessante sammenhenger mellom skjermingsrente og den effektive skattesatsen på aksjegevinster:

• Jo høyere skjermingsrente, dess lavere blir den effektive skattesatsen på aksjegevinster (fordi en større andel av avkastningen blir skjermet fra beskatning).
• Jo høyere aksjeavkastning du oppnår, dess høyere blir den effektive skattesatsen på aksjegevinster (fordi en mindre andel av avkastningen blir skjermet fra beskatning).
• Jo flere år du sparer i aksjer, dess høyere blir den effektive skattesatsen på aksjegevinster (fordi skjermingsfradraget vokser mindre enn aksjeverdiene og rentes-rente-effekten gjør forskjellene større med årene).

Et hjertesukk til slutt: Selv om høyt rentenivå, og dermed er en høyere skjermingsrente, er gunstig for aksjebeskatningen, mener jeg dagens ordning er unødig komplisert.

Som jeg uttaler til Finansavisen: Det hadde vært langt lettere med samme skattesats for alle spareformer. Om det er 22, 25 eller 28 prosent, er mindre viktig, så lenge satsen ikke blir for høy. Da kan man droppe de kompliserte skjermingsreglene. Det viktigste er at alle spareformer beskattes likt, og at folk forstår reglene. Dette budskapet har Nordnet og Aksjonærforeningen stått sammen om i lengre tid.

Du får automatisk skjermingsfradrag

Som aksjonær eller fondseier trenger du normalt ikke selv å regne på skjermingsfradraget. Fradraget er forhåndsutfylt i skattemeldingen. Du får skjermingsfradrag for aksjer eller aksjefond uavhengig av om plasseringen er på en aksjesparekonto, en investeringskonto eller en Aksje- og fondskonto (VPS-konto). Det er riktignok litt ulike regler for beregning av skjermingsfradraget. Det skriver vi om i dette innlegget.