Aksjeskatt – Høring i finanskomiteen

I forrige uke var undertegnede på høring i Stortingets finanskomité på vegne av Aksjonærforeningen. Jeg holdt et 3 minutters innlegg hvor jeg argumenterte for at spareformer bør beskattes likt, og at aksjeskatten bør reduseres til 22 %.

Se hele innlegget mitt i videoen under. Høringen fant sted 16. oktober 2023.

I videoen kan også høre et spørsmål jeg fikk fra leder i Finanskomiteen, Eigil Knutsen (Ap), om Aksjonærforeningen hadde tatt hensyn til at renteinntekter beskattes årlig, mens aksjeinntekter kan få utsatt skatt, samt mitt svar.

Nedenfor kan du lese hele teksten til mitt innlegg.

Aksjeskatt – Høring i finanskomiteen

Spareformer bør beskattes likt. Et standpunkt som både støttes av toneangivende personer innen akademia og finans – og ikke minst av skatteutvalget. Utvalget slår enstemmig fast at den betydelige forskjellen i skattesatsene for aksjeinntekter og andre kapitalinntekter skaper uheldige spenninger i skattesystemet.

Ikke desto mindre; Privatpersoner som setter pengene sine i bank, rentefond, utleieboliger eller kryptovaluta betaler 22% skatt på sin avkastning, mens aksjeinntekter beskattes med nesten 38%, riktignok med fradrag for skjerming. En oppjustering – eller straffeskatt – som vi i Aksjonærforeningen kaller det – på hele 72%!

Begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen er at det ikke skal lønne seg for de som eier sin egen arbeidsplass å ta ut utbytte istedenfor lønn fra eget AS. Det som kalles inntektsskifte.

Myndighetene glemmer imidlertid at de aller fleste som mottar aksjeinntekter, ikke eier aksjeselskaper selv og kan ikke sjonglere mellom lønnsinntekt og utbytte. De aller fleste som betaler skatt på aksjeinntekter, er privatpersoner – «vanlige folk» – som eier aksjer i børsnoterte selskaper samt aksjefond.

De som har mest skal bidra mest – det er vi selvsagt enig i. Og det hevdes at aksjeinntekter er sterkt konsentrert blant de med høy inntekt og stor formue. Det må så være, men de aller fleste aksjesparere er verken høytlønnede eller har stor formue. Om lag halvparten av Norges voksne befolkning eier nå børsnoterte aksjer eller aksjefond, (ifølge Verdipapirfondenes forening og AksjeNorge.)

Videre er det ingenting som tyder på at aksjespareren er bedre stilt enn rentenisten, bolighaien eller kryptospekulanten. Men aksjespareren skal likevel betale 72% mer i skatt! Åpenbart urimelig, men ikke verre enn at det kan fikses!

For Aksjonærforeningen vil være konstruktiv. Vi har derfor, sammen med Nordnet – der jeg har mitt daglige virke – lansert en enkel, gjennomførbar og billig modell som sikrer at også aksjespareren betaler samme skatt på sin avkastning som andre kapitaleiere – uten at det rokker ved ønsket om å forhindre inntektsskifte – eller ved prinsippet om at den som har mest skal bidra mest.

Modellen er beskrevet i notatet foran dere – og går i korthet ut på at privatpersoner som eier aksjefond eller aksjer i selskaper som oppfyller minst to av tre kriterier – skal betale samme skattesats på sin aksjeavkastning som på andre kapitalinntekter – altså 22 %.

Kriteriene er: 1: Selskapet har minst 50 aksjonærer, 2. Ingen enkeltaksjonær kontrollerer 50 % eller mer. 3. Selskapet er børsnotert.

En slik løsning vil sørge for likebehandling av spareformer og stimulere til økt privat sparing i norsk næringsliv.

Takk for meg!