Startlån – Viktig ressurs, men dårlig håndtert

Til tross for sterke advarsler om at vi har en boligprisboble i Norge, fortsetter prisene å stige som følge av tidvis ville budrunder, spesielt i de store byene. De stigende prisene gjør det bare vanskeligere og vanskeligere for unge å komme inn på boligmarkedet. Da det i fjor ble innført et høyere krav til egenkapital, ble skillet mellom de som har foreldrene i ryggen og de som ikke har det, enda bredere.

For å få startlån, må man først få lånetilsagn i banken. Deretter må man søke kommunen man bor i eller skal flytte til om startlån på toppen av banklånet. Startlånet brukes da gjerne til å dekke inn egenkapitalkravet på 15 prosent. Det er ment for å hjelpe økonomisk vanskeligstilte til å kjøpe bolig eller kunne bli boende i en bolig man allerede eier.

I et land der det er vanligere å eie enn å leie og leiemarkedet ikke er særlig regulert, er startlån en kjærkommen vei inn i boligmarkedet for de som ellers ville slitt med å komme inn.

I løpet av de to siste dagene har det imidlertid stått saker på trykk i Dagens Næringsliv som opprører. I og med at det er kommunene rundt om i landet som behandler lånesøknaden for startlån, kan lånene gis med helt forskjellig praksis. Hver kommune får hvert år en gitt sum utdelt som de kan bruke til å gi startlån. Når jeg da leser at folk med millionlønn søker, og enda verre; får innvilget startlån, gjør det at jeg trekker hele ordningen i tvil slik den fremstår i dag. Vi kan ikke ha et system som er ment for å hjelpe de økonomisk vanskeligstilte, men hvor det i svært mange kommuner ikke finnes retningslinjer som sikrer at det virkelig er de vanskeligstilte som får lånet. Det er poengløst å støtte opp under de som tjener best med gunstig lån. Man kan endatil appellere til de høytlønte som faktisk søker om gunstig startlån i stedet for å ta opp maks i banken, om å tenke på at startlån faktisk er en knapp ressurs og bør fordeles til de som faktisk ikke kommer seg inn på boligmarkedet uten.

Alle kommuner bør ha inntektstak tilpasset boligprisene i kommunen. Det ville ikke blitt riktig om det skulle vært samme inntektstak i storbyene som på mindre steder med lavere lønninger og boligpriser. Behovsprøvingen rundt innvilgelse av startlån bør og må favorisere unge søkere.