Gå til hovedinnhold

S&P 500 opp 20 prosent fra bunnen. Fed i fokus denne uken

S&P 500 er opp 20% fra bunnen, som for øvrig var 25% ned fra toppen. En økning på 20 prosent eller mer fra nylige lavnivåer anses å markere starten på et “bull market”.

De nordiske børsene i dag?

  • Vi tror Oslo Børs vil åpne ned -0,4%, eller innenfor intervallet [-0,6, -0,2]%
  • Vi tror Stockholmsbørsen vil åpne flatt, eller innenfor intervallet [-0,2, 0,2]%
  • Vi tror Københavnsbørsen vil åpne opp 0,2%, eller innenfor intervallet [0, 0,4]%
  • Vi tror Helsingforsbørsen vil åpne ned -0,1%, eller innenfor intervallet [-0,3, 0,1]%.

De toneangivende indeksene i USA (S&P 500, NASDAQ og DJIA) steg i snitt 0,1 prosent fredag

Aksjene på Wall Street fortsatte å stige på fredag, om enn moderat. Nasdaq-indeksen la på seg ytterligere 0,2 prosent, etterfulgt av S&P 500 og Dow Jones indeksen som begge steg med 0,1 prosent. Det kan være verdt å merke seg at S&P 500 er opp 20 prosent fra bunnen, som for øvrig var 25 prosent ned fra toppen. En økning på 20 prosent eller mer fra nylige lavnivåer anses å markere starten på et “bull market”. Med andre ord, det ser ut som S&P 500 har gjennomgått en full syklus fra toppen (starten på et bear market) til bunnen (slutten på bear market) og deretter tilbake opp igjen (starten på et bull market). Men husk, disse begrepene er ikke definitive regler, men heller generelle retningslinjer som markedsaktører bruker for å beskrive markedsstemningen.

Tesla Inc (4,1%), Adobe Inc. (3,4%), Advanced Micro Devices Inc (3,2%), toppet vinnerlisten blant selskapene som inngår i Nasdaq-indeksen, mens Enphase Energy Inc (-3,8%), Old Dominion Freight Line Inc (-3,4%), Charter Communications Inc (-2,3%), endte på bunn.

De største indeksene i Asia (NIKKEI 225, HANG SENG og SHANGHAI CSI 300) er ned -0,2 prosent i snitt mandag morgen.

Utviklingen på de asiatiske børsene kan ha betydelig innflytelse på de europeiske markedene av flere årsaker. For det første, Asia representerer en betydelig andel av verdensøkonomien og mange europeiske selskaper har omfattende handelsforbindelser med regionen. Derfor kan økonomiske endringer i Asia påvirke disse selskapenes inntjening og dermed aksjekursene. Det ble for øvrig en rolig start på børsuken i Asia mandag, dermed er det ingen drahjelp å få fra den regionen i dag. Nikkei 225 (Japan) steg 0,2 prosent, mens Hang Seng-indeksen (Hong Kong) og Shanghai CSI 300 (Kina) er svakt ned i morgentimene.

Oljeprisen (Brent Blend) står nå i 73,71 dollar per fat, ned -3,3 prosent fra fredagens nivåer. Gassprisen (Henry Hub Natural Gas) er opp 0,4 prosent i samme periode.

Oljeprisen, samt dollaren har svekket seg de siste dagene. En svekkelse av både dollaren og oljeprisen kan ha flere positive effekter på verdensøkonomien. En lavere dollar kan gjøre amerikanske varer og tjenester billigere for utenlandske kjøpere, stimulere eksporten fra USA, og lette gjeldsbyrden for land med mye dollar-denominert gjeld. På samme tid, lavere oljepriser kan øke forbrukernes kjøpekraft, redusere inflasjonstrykket, og redusere produksjonskostnadene for bedrifter, spesielt i land som er netto importører av olje. Det er imidlertid viktig å merke seg at begge disse utviklingstrekkene også kan ha negative konsekvenser, avhengig av spesifikke økonomiske forhold og landets rolle i den globale økonomien.

1 USD koster i skrivende stund; 10,77 NOK, 10,84 SEK, 6,94 DKK og 0,93 EUR, mens 2- og 10-års renten i USA ligger på hhv. 4,61 og 3,75 prosent.

Onsdag er det duket for nytt rentemøte i Fed, noe som etter alt å dømme vil prege finansmarkedene de neste dagene. Det ligger i kortene at styringsrenten i USA, Fed Funds Rate, vil holdes i ro på dette møte og kanskje neste. Rentekurven i USA er for øvrig fortsatt invertert. En rentekurve kan bli invertert av flere grunner, men ofte skjer det når sentralbanken øker de kortsiktige rentene for å bremse inflasjonen. Dette kan føre til at investorene forventer at økonomien vil bremse ned i fremtiden, og dermed er de villige til å akseptere lavere renter på lang sikt. For at en invertert rentekurve skal bli normal igjen, må det være en endring i forventningene til fremtidig økonomisk aktivitet og/eller inflasjon. Hvis sentralbanken reduserer de kortsiktige rentene, eller hvis økonomiske indikatorer tyder på sterkere økonomisk vekst i fremtiden, kan dette føre til at langsiktige renter stiger i forhold til kortsiktige renter, noe som vil gjenopprette den normale, oppadgående rentekurven.

Få morgenrapportene sendt på e-post

Legg inn e-postadressen din i feltet under og få morgenrapportene sendt rett til innboksen din.

Viktig merknad: Informasjonen i denne teksten er kun ment å være generell informasjon og skal ikke forstås som investeringsråd. Den representerer ikke en anbefaling om kjøp, salg, eller oppbevaring av noen form for verdipapir eller investeringsprodukt, og det er heller ikke ment å gi personlig investeringsråd. Formålet med børskommentaren er å gi leseren innsikt i verdensøkonomien og finansmarkedene, med hensikt å øke forståelsen og kunnskapen om disse områdene.

Originalteksten som er skrevet på norsk, er oversatt til tre andre språk (svensk, dansk og finsk) ved hjelp av ChatGPT.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer