Hva betyr “invertert rentekurve” og hva gjør dette med dine sparepenger?

Den siste tiden har mange økonomer, finansaviser og forvaltere pekt på den “inverterte rentekurven”. I dette innlegget skal jeg forklare hva som menes med dette uttrykket og hvilke konsekvenser dette vil kunne ha for dine sparepenger.

Ikke kommet i gang med sparingen? Start hos Nordnet i dag.

En omvendt rentekurve markerer et punkt på et diagram der de korte rentene krysser de lange rentene. I dag er dette skjedd ved at den amerikanske tiårige statsrenten har falt under den toårige amerikanske statsrenten. Dette kan sees i grafen under.

Hvorfor er dette et dårlig tegn?

At rentekurven inverterer er et klassisk tegn på en forestående resesjon i amerikansk økonomi.

Det normale er at rentekurven er stigende, altså at renten for «lange lån», dvs med lang bindingstid, er høyere enn for «korte lån», dvs med flytende rente. Det skyldes at investorer normalt krever en risikopremie for å låne ut penger lenge kontra kort. En annen måte å se dette på er at lange obligasjoner (f eks med ti års fastrente) svinger mer i verdi (er mer rentesensitive) enn korte obligasjoner (f eks med to års fastrente), og derfor krever investorer høyere avkastning som betaling for høyere renterisiko. I tillegg er sannsynligheten for at låntaker går konkurs høyere jo lengre låneperiode som er avtalt. (Renteforvaltere kaller denne risikoen hhv. for renterisiko og kredittrisiko.)

Nå er vi altså i en situasjon hvor investorer er villige til å låne bort lange penger til en lavere rente enn for korte lån. Det betyr at investorer forventer svak avkastning fremover – både i rentemarkedet og i aksjemarkedet.

Hvorfor skjer en inversjon?

Som en konsekvens av økt usikkerhet og liten tro på fremtiden, selger investorer risikable aksjer og kjøper trygge statsobligasjoner. Salgspresset i aksjer presser aksjekursene nedover. Kjøpspresset i statsobligasjoner presser kursene på statsobligasjonene oppover, og den effektive renten nedover (siden kupongrenten på obligasjonene er konstant).

De korte rentene i USA har steget – på grunn av at den amerikanske sentralbankens utsikter til rentehevninger fremover og den generelle usikkerheten i økonomien.

Skal vi nå selge alt av aksjer og verdipapirer og vente på en ny finanskrise?

Siden 1960 har alle unntatt en resesjon/lavkonjunktur blitt varslet av inverterte rentekurver i forkant – se figur nedenfor fra The Economist. Normalt går det 17-18 måneder fra inverteringen (markert med rødt skravert område i figuren) skjer til lavkonjunkturen (markert med brun skravering) inntreffer. Den blå skraverte linjen er renteforskjellen mellom tiårs stat og tremåneders statspapirer i USA (merk: ikke toårs stat). Den siste inverteringen i tremåneders stat og tiårig stat skjedde i 2007. Ett års tid senere begynte den store resesjonen i USA, og som de fleste husker inntraff finanskrisen omtrent samtidig. Dette er grunnen til at markedet blir nervøst når slike inversjoner inntreffer.

Nordnet har produkter som gir muligheter i både opp- og nedgang. Bli kunde i dag.

Det er viktig å påpeke at varigheten på inversjonen er viktig. En kortvarig periode med invertert rentekurve trenger ikke være dramatisk. Det er flere tilfeller på korte invesjoner av rentekurvene som ikke har ført til resesjon i økonomien. Så det blir viktig å følge med på hvor lenge tiårsrenten i USA er lavere enn toårsrenten.

Noe av grunnen til at det kan være annerledes nå, er sentralbankenes spesielle rentepolitikk siden finanskrisen. Rentene verden over har blitt hold kustig lave fra sentralbankenes side for å stimulere til økonomisk vekst. Samtidig har vi i dag sett at rentebanen er på vei oppover og inflasjonen er høy.

De korte markedsrentene styres av sentralbankrentene, som har blitt satt ned i stor stil. De lange rentene styres normalt av markedet og i mindre grad av sentralbankene, men sentralbankenes kvantitative lettelser (kjøp av statsobligasjoner og andre verdipapirer) siden finanskrisen har presset de lange rentene kunstig lavt ned. Sentralbankenes ekstraordinære tiltak kan altså delvis forklare den inverterte rentekurven – og ikke bare investorers svartsyn på fremtiden.

Et annet poeng er at resesjonene etter 1960 har skjedd etter at de korte rentene har steget over de lange. Dvs at prisen på penger har økt, noe som er negativt for økonomien. Dette er forskjellig fra dagens situasjon, hvor inverteringen skyldes at de lange rentene faller mer enn de korte. Nå faller altså rentene på alle løpetider, og prisen på penger er fallende. Fallende renter er isolert sett positivt for økonomien.

Disclaimer: mine innlegg er ikke å anse som kjøp eller salgsanbefalinger, men snarere for å gi deg som leser innsikt i finansmarkedet.