Nordnet
Å låne penger for å investere mer øker risikoen. Både oppsiden og nedsiden blir større. Her får du vite mer om hvordan belåningen fungerer, samt litt om hvordan Nordnet-kundene bruker belåning i sin investeringsstrategi.
Rent praktisk er det enkelt å inngå en avtale om belåning på en investeringskonto. Du oppretter en kredittkonto koblet til kontoen du ønsker belåning på.
Hvilke aksjer og fond du har på kontoen din avgjør belåningsverdien. Jo mer stabile aksjer og større verdier, desto høyere blir beløpet du kan låne. Og jo mer diversifisert porteføljen din er, desto høyere total belåning kan du få. Du betaler naturligvis rente på lånet. Verdipapirene dine fungerer som sikkerhet for banken. Ubenyttet kreditt betaler du ingenting for.
Belåningen på investeringskonto fungerer nesten på samme måte som på en Aksje- og fondskonto eller aksjesparekonto. Forskjellen fra aksjesparekonto er at penger ikke flyttes automatisk mellom kredittkontoen og investeringskontoen. Dette skyldes at for hver gang du gjør et uttak på investeringskonto (som da en tilbakebetaling av lån er) vil det medføre en skattemessig realisasjon. Du må derfor selv overføre og tilbakebetale lånet manuelt når du måtte ønske det i denne løsningen.
Diversifisering gir økt låneramme
Har du en diversifisert portefølje vil du kunne låne mer, ved at belåningsgradene for de verdipapirene du har i din portefølje økes. Dersom du eier flere enn for eksempel 5 aksjer, og det største innehavet ditt ikke utgjør mer enn 20 % av porteføljen, vil en aksje som i dag har 60 % belåningsgrad få 75 % belåningsgrad. En aksje som har 10 % belåningsgrad vil for en diversifisert portefølje som beskrevet ovenfor, får en belåningsgrad på 40 %.
Vi oppfordrer altså kundene våre til å være enda mer risikobevisst med tanke på å spre investeringene på flere aksjer og fond.
Se også: Aksjekreditt på investeringskonto og dynamiske belåningsgrader
Hvordan bruke belåning i en investeringsstrategi?
Effekten som oppstår når du handler verdipapir med lånte penger kalles for gearing. Du får økt eksponering, da du eier flere aksjer og fond en hva du hadde gjort om du bare handlet med egne penger. Om verdipapirene du eier øker i verdi mer enn lånerenten får du økt fortjeneste. Du har nå fått en gearing-effekt på investeringen din. Samtidig øker risikoen din. Mislykkes du med investeringene og verdipapirene dine faller i verdi blir tapene dine større.
Under ti prosent av våre kunder bruker verdipapirbelåning. Disse kundene er forskjellige, og bruker ulike strategier. Vi ser også at en relativt stor andel av kundene som oppretter en belåningsavtale avslutter den etter kort tid, fordi de ikke håndterte den økte risikoen på en god måte. Samtidig ser vi at de som har benyttet belåning i to år eller mer, fortsetter med belåningen. Dette indikerer at det er lett å feile i begynnelsen, og at det tar tid å lære seg å håndtere den økte risikoen.
Det kan derfor være smart å starte forsiktig med en liten lånesum. Det finnes mange eksempler på folk som har brent seg ved å ta for mye i lån, så ta ett steg av gangen.
To vanlige strategier for belåning
Stock pickeren: En kunde som bruker gearing for å øke eksponeringen mot enkeltaksjer han eller hun har stor tro på. Lånet er langsiktig og kunden har tro på at de belånte aksjene skal slå markedet, og at avkastningen skal overstige lånerenten med god margin.
Traderen: En kunde som bruker gearing for å øke eksponeringen når det dukker opp et godt investeringscase. Når aksjen er solgt, noen timer, dager eller uker senere, betales lånet ned – og kredittrammen ligger tilgjengelig til neste mulighet dukker opp.
Merk at du må ha bestått en kunnskapstest for å få godkjent søknad om verdipapirbelåning. Dette fordi vi skal være sikre på at du har forstått den økte risikoen ved belåning.
Se også videoen hvor vi forklarer hvordan belåning fungerer nærmere:
