Gå til hovedinnhold

#pengepodden – Rekordmange børsnoteringer i 2021 – hvordan finne de gode?

Nesten 70 selskaper ble tatt opp til notering på en av Oslo Børs sine markedsplasser i løpet av 2021 – det er rekord. I denne episoden snakker Roger og Bjørn Erik om børsnoteringer, historisk avkastning på nynoterte selskaper og hva du bør se på hvis du vurderer å bli med på en børsnotering.

Lytt til episoden.

Hvorfor vil et selskap børsnoteres?

(fra 04:10) Bjørn Erik lister opp flere årsaker til at et selskap vil på børs:

  • Få tilgang til kapital
  • Gjøre aksjen mer likvid (omsettelig)
  • Skape exit-muligheter for gamle eiere.
  • Børsnotering er et kvalitetsstempel

Les mer om børsnoteringer her.

Historisk avkastning på børsnoteringer

(fra 09:55) Bjørn Erik refererer til internasjonale studier om historisk avkastning på børsnoteringer (IPO – Initial Public Offering). De viser at det i gjennomsnitt er lønnsomt å delta i børsnoteringer og selge første børsdag. I gjennomsnitt viser norske og internasjonale studier en avkastning på 10-20 prosent fra emisjonskurs til første børskurs, men det er veldig stort utfallsrom. Se f eks denne amerikanske studien fra Jay R. Ritter. Utfordringen er imidlertid at de mest populære noteringene blir kraftig overtegnet, og da får investorene en lav tildeling. I de mindre populære noteringene får investorene full tildeling, og da går aksjekursen som regel ned første børsdag, viser forskingen.

I fjor ble Nordnet for alvor involvert i emisjons- og børsnoteringsmarkedet. Nordnet var ”selling” agent for 20 noteringer i Norden. Bjørn Erik går gjennom avkastningstallene for disse noteringene, som er omtalt i dette blogginnlegget ”Investeringer i børsnoteringer i 2021: Hot or not?” Konklusjonen er at de 10 noteringene på hovedlisten på en av de nordiske børsene slo Oslo Børs Hovedindeks med god margin, mens en portefølje med kun noteringer på mindre markedsplasser, typisk Euronext Growth i Norge, tapte mot indeksen i 2021.

Du får også høre mer om hvilke hensyn selskap og tilrettelegger må ta når de fastsetter emisjonskursen i forkant av børsnoteringen, samt praksis for tildeling til store og små investorer. Roger er veldig opptatt av av småsparerne må hensyntas best mulig.

Hvordan velge blant selskapene som skal noteres?

(fra 43:38) Roger og Bjørn Erik gir noen tips til hva man skal se på for å finne de gode selskapene som skal børsnoteres.

  • Spre risikoen over flere selskaper for å få diversifiseringseffekt.
  • Invester lavere beløp og unngå skjevfordeling – som regel vil du tildelt minstetegningen uansett hvor populær og overtegnet børsnoteringen blir
  • Sats mest på noteringer på hovedlisten. Vær mer varsom med MTF-noteringer.
  • Sett deg inn i selskapes forretningsmodell og se på regnskapene. Har du tro på selskapet?
  • Har selskapets ledelse integritet?

Ps. #pengepodden inngår nå i Podtoppen sin rangering i kategorien business.

Sjekk ut forrige #pengepodden-episode: Oppsummering av 2021 og spådommer for 2022

Abonner via RSS

Abonner via Acast

Abonner via iTunes

Spotify

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
1 Kommentar
nyeste
eldste mest stemmer
Se alle kommentarer
Gjest
Gjest
06.01.2022 21:53

“IPO-porteføljen” er fiktiv, og er i praksis umulig å sette opp: Det tas ikke høyde for “opportunity cost”: man må til enhver tid ha kr. 10000 i kontanter eller lignende (med negativ realavkastning). Gitt at noen av børsnoteringene skjedde samtidig (f. eks. Synsam og Volvo Cars), betyr det i praksis at man måtte ha mer tilgjengelig (minst 20000, sannsynligvis mer). I alternativet kan man være fullinvestert hele tiden.I flere av børsnoteringene fikk ikke vi småsparere tildelt i nærheten av kr. 10000 i aksjer (igjen, ref. Synsam og Volvo Cars), uansett hva søknaden lå på. Verdiene i “IPO-porteføljen” er derfor urealistiske.… Les mer »