Delphi Fondene
Aksjemarkedene globalt steg videre i april, etter at bekymringene rundt bankkrisen gradvis har avtatt. Frykt for resesjon er fortsatt et tema for mange aktører.
For måneden sett under ett steg amerikanske S&P 500 1,6 prosent målt i USD, europeiske Stoxx 600 endte opp 2,6 prosent målt i EUR. Nordiske VINX var opp 5,2 prosent målt i NOK. Her hjemme var Oslo Børs opp 2,8 prosent (OSEBX).
Resesjonsfrykten består
Frykten for en resesjon har vært tema lenge og pågått i over et år nå. Forventede utfall har skiftet mellom “soft landing”, “hard landing” og “no landing” siste seks månedene uten at det har materialisert seg. Vanligvis utløses en resesjon av en katalysator, og bankkrisen kan være en slik hendelse uten at det foreløpig har gitt større ringvirkninger og utløst en resesjon. Mål som lav arbeidsledighet, tilsier at vi er i den sen-sykliske fasen. Historisk har ledigheten sjeldent flatet ut og holdt seg på de lave nivåene over lang tid. Samtidig som man har hatt den kraftigste og raskete pengepolitiske innstramningen på 40 år, er det kanskje ikke rart at markedet har vært besatt av å prate om resesjon det siste året. Konsekvensen av mye tilført likviditet gjennom pandemien ser vi ringvirkningene av nå. Dette er en av flere forklaringsfaktorer for den raske rentehevingen vi nå har sett.
Hevinger gjenstår i Europa
Den amerikanske sentralbanken er etter mai-møtet sannsynligvis ferdig med innstramninger, blant annet fordi bankkrisen gjør at de må ivareta hensynet til finansiell stabilitet. Det gjenstår fortsatt minst tre økninger fra den europeiske og den britiske sentralbanken, skal vi tro markedsprisingen. De fleste er overrasket over at husholdninger og bedrifter til nå har absorbert den kraftige renteoppgangen. Samtidig virker effekten av innstramningene med et etterslep, så det kan være for tidlig å konstatere at man er over kneika.
Annerledes denne gangen?
Som et motargument må det tas med at en eventuell resesjon vil være blant de mest varslede i historien. I et slikt klima kan rasjonelle bedrifter og husholdninger tilpasse seg i forkant, blant annet med å ta mindre risiko eller bygge opp en buffer. Forventningene i seg selv kan dermed være med på å påvirke fremtidige utfall. Dette er en av tesene til de som argumenter for soft landing. Man kan også legge til at vi fortsatt ser normalisering etter ulike pandemieffekter. Selv om alle resesjoner er ulike, er en fellesnevner at arbeidsledigheten nådde historisk lave nivåer før økonomien stanget i taket, noe som ikke er så annerledes denne gangen.
Veien videre
Globale aksjer, målt ved MSCI World i lokal valuta, steg om lag to prosent. Europeiske aksjer har hatt en spesielt god utvikling i år, og nådde et nytt alltime-high nivå i april. Foreløpig virker inntjeningen til selskapene fortsatt å holde seg godt i det resultatsesongen for første kvartal er i gang, samtidig som rentetoppen til den amerikanske sentralbanken virker å være rett rundt hjørnet. Inflasjonsspøkelset vil nok henge over markedet fortsatt, men i sum virker aksjer likevel som et godt investeringsalternativ for langsiktig sparing.
Dette er markedsføring. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.
