Dette skjer med obligasjonene og rentefondene dine når renten stiger

Skrevet av: Kent Øksnes

I går publiserte e24.no en artikkel med fokus på hva som vil skje med rentefondene og obligasjonene dine hvis renten stiger. I artikkelen kan du lese mer om hva investeringsøkonomen vår, Karl Oscar Strøm, mener kommer til å skje hvis renten stiger.

Styringsrenten i USA blir sannsynligvis satt opp i løpet av 2015, noe som ikke har skjedd på ni år. Dette vil få konsekvenser for alle nordmenn som sparer i obligasjoner og rentefond. 300 000 nordmenn eier rentefond direkte, eller gjennom kombinasjonsfond.

Flertallet av medlemmene i Federal Reserves rentekomité mener at det vil være passende med en gradvis heving av rentene i USA i årene fremover. Den første renteøkningen ventes å komme enten når den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) møtes i oktober eller desember i år. Det vil i så fall bli første gang siden 2006 at Fed setter opp styringsrenten.

Verdensøkonomien har som helhet slitt med å komme seg tilbake til normal gjenge etter finanskrisen. Variasjonene mellom landene er store, men den verste nedturen siden den store depresjonen på 1930-tallet har satt tydelige spor i de fleste økonomiene.

– Når verdens største økonomi, USA, nå snart hever styringsrenten, vil det være et tydelig signal på at den globale unntakstilstanden er i ferd med å ta slutt. En renteøkning kommer nemlig som et resultat av at landets økonomi går bedre, målt i blant annet innenlands vekst, sysselsetting og prisvekst, sier investeringsøkonomen vår, Karl Oscar Strøm.

USAs sentralbank gjorde storstilte kjøp av bolig- og statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser, frem til slutten av desember 2013.

– For USA sin del, så kan det se ut som den enorme pengetrykkingen de avsluttet for et par år siden har fungert etter hensikten. Arbeidsledigheten i USA er mer enn halvert fra toppen, til om lag fem prosent i dag. Nå kan det se ut som det kun er en prisvekst på under to prosent og litt internasjonal uro i finansmarkedene som har hindret sentralbanksjef Janet Yellen å sette opp styringsrenten allerede, sier Karl Oscar.

I mars begynte den Europeiske sentralbanken (ECB) å kjøpe opp statsgjeld for 60 milliarder euro i måneden. Denne økonomiske hestekuren skal i utgangspunktet vare frem til slutten av september 2016, og i alle fall frem til inflasjonen nærmer seg målet på to prosent. I tillegg har ECB allerede kuttet styringsrenten til nær null.

– En renteøkning i USA vil være første steg mot mer normale rentenivåer i resten av verden også, noe som er opplagt høyere enn i dag, Nå gjenstår det å se om ECB lykkes like godt som Fed har gjort, og eventuelt hvor lang tid det tar før Europa og Norge følger etter USA, sier Karl Oscar.

Dette er ikke godt nytt for dem som eier obligasjoner eller rentefond. Norske personkunder hadde ved inngangen til september plassert 32,1 milliarder kroner av sine sparepenger i ulike rentefond, viser statistikk fra Verdipapirfondenes forening (VFF). 10,9 milliarder kroner av disse var i pengemarkedsfond og 21,2 milliarder kroner var i obligasjonsfond.

I tillegg eier vi kombinasjonsfond for 34,7 milliarder kroner, hvor deler av fondene er investert i ulike obligasjoner og rentefond. Antall kundeforhold i rentefond og kombinasjonsfond er per i dag på henholdsvis 133 000 og 170 000.

– På grunn av nesten vedvarende fallende renter de siste 30 årene, har obligasjonseiere hatt ekstraordinær god avkastning i lang tid. Dette har ført til at mye penger har funnet veien til denne aktivaklassen. Nå er renten nær null og vil ikke falle veldig mye mer. Med stigende renter vil mange oppleve at obligasjonskursene vil falle, og det kan være overraskende for enkelte, sier Karl Oscar.  

Linjediagrammet viser utviklingen for norske 10-års statsobligasjoner de siste 30 årene. Den nesten vedvarende fallende utviklingen i lange renter har vært svært gunstig for obligasjonseierne. Kilde: Norges Bank.

Renterisiko

Det finnes i hovedsak to måter å ta risiko og få avkastning på i obligasjonsmarkedet. Det ene er ved å spekulere i lange obligasjoner med høy durasjon/løpetid.

– Verdien på obligasjoner går i motsatt retning av endringer i renten, gitt at det er en fastrenteobligasjon. Når renten faller, så stiger obligasjoner i verdi. Når renten stiger, så faller obligasjoner i verdi. Jo lengre durasjon en obligasjon har, jo mer sensitiv er den for renteendring, forklarer Karl Oscar.

Eksempel: Du handlet en obligasjon med rente på 5 prosent for to år siden. Selskapet du kjøpte obligasjonen fra, tilbyr nå nye obligasjoner med en rente på 6 prosent. Kjøperne vil da betale mindre for din obligasjon med 5 prosent rente, enn de nye obligasjonene med 6 prosent rente.

– Eier du et obligasjonsfond, så kan du enkelt sjekke ut hva fondets rentedurasjon er. Hvis durasjonen for eksempel er på 3 år, kan du forvente et fall på om lag 3 prosent i fondet om rentenivået stiger med ett prosentpoeng. Med en durasjon på 6 år, vil du få et fall på cirka 6 prosent ved samme scenario, sier Karl Oscar.

Innbakt i obligasjonsprisen ligger også forventninger om fremtidig rentenivå.

– Selv om få forventer at Europa og Norge vil sette opp styringsrenten med det aller første, er dette allerede priset inn i obligasjonene. Hvis forventningene eller realiteten endres plutselig, vil dette imidlertid påvirke kursene. Så da må du spørre deg selv om du tror det eventuelt vil komme en overraskelse i form av lavere eller høyere rente i tiden fremover, sier Karl Oscar.

Søylediagrammet viser gjennomsnittlig rente på norske statsobligasjoner for august 2013, 2014 og 2015. Utviklingen har vært fallende, og vi nærmer oss nullrenter. Etter skatt og inflasjon, er rentene negative. Kilde: Norges Bank.

Kredittrisiko

Den andre måten å oppnå avkastning i obligasjonsmarkedet, er ved å påta deg høy kredittrisiko. Kredittrisiko er et mål på hvor sannsynlig det er at utsteder betaler sine låneforpliktelser.

– Om utsteder går konkurs, vil du som obligasjonseier tape hele eller deler av din investering. Av den grunn må utstedere med høy kredittrisiko typisk betale høyere rente til sine obligasjonseiere, enn de med lav. Sagt på en annen måte, du får høyere rente ved å låne ut penger til Norske Skog ASA enn du gjør ved å låne ut til den norske stat, sier Karl Oscar.

I tillegg kan obligasjoner fra samme selskap ha ulik grad av sikkerhet, og dermed ulik rente. Graden av sikkerhet vil få betydning for hvor mye du får igjen ved en eventuell konkurs.

– En annen ting er at forskjellen på hva du får betalt for såkalte sikre papirer og mindre sikre, vil variere over tid. Denne forskjellen kalles kredittspread eller kredittpåslag. Hvis investorene blir nervøse på grunn av usikre fremtidsutsikter, øker denne forskjellen. Dette fører igjen til at obligasjonskursene faller. Det motsatte vil skje ved økt optimisme, sier Karl Oscar.

– Kredittpåslagene er i dag stigende fra historisk svært lave nivåer. Det er derfor sannsynligvis ikke mye å hente ut der heller, kanskje tvert om, sier Karl Oscar.

Han viser da til grafen under.

Fallet i kredittpåslaget etter finanskrisen og til 2013/2014 har gitt mange investorer i høyrentefond (high yield) utrolig god avkastning. Nå er trenden stigende og høyrentefondene kan vise til lav eller negativ utvikling de siste par årene. Kilde: BofA Merrill Lynch