Skattemeldingen kommer i år også – har du kontroll på aksjene?

For mange som sparer i aksjer vil utfylling av skattemeldingen fremstå som enkelt siden det meste er forhåndsutfylt. Dette sparer deg for mye arbeid, men det er likevel viktig å sjekke at innrapporterte tall i skattemeldingen stemmer overens med de opplysningene som du selv har fått fra aksjonærregisteret, forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen (VPS). Eier du derimot aksjer som ikke fremkommer av skattemeldingen eller aksjeskjemaet RF-1088 blir det fort mer komplisert, for da må du nemlig gjøre hele jobben selv – og da gjelder det å holde tunga rett i munn.

De fleste lønnstakere, pensjonister og selvstendig næringsdrivende har allerede blitt kjent med den nye utgaven av skattemeldingen i et eller flere år. Den “nye” skattemeldingen vil fortsatt være forhåndsutfylt med opplysninger, men har som kjent fått et nytt utseende. Postene er erstattet av temaer som grupperes etter hva som hører naturlig sammen. En vil videre få mer aktiv veiledning i skattemeldingen ved at det i løsningen blir stilt relevante spørsmål, eller blir gjort oppmerksom på forhold som må fylles ut. I tillegg så skal det ikke lenger leveres noen skjemaer, nå gis i stedet opplysningene gjennom en dialog i skattemeldingen.

Aksjegevinst og utbytte

Gevinster ved salg av aksjer og utbytte på de samme aksjene er skattepliktig som alminnelig inntekt som for 2022 og 2023 skattlegges med 22 prosent. Tilsvarende er et tap ved salg av aksjer fradragsberettiget. Skattesatsen på alminnelig inntekt har siden 2016 gått ned, men siden man ønsket å opprettholde marginalskatten på eierinntekter når en så selskap og eier under ett så oppjusterte man såkalte eierinntekter.

Eierinntekter skal oppjusteres med en faktor på 1,6 til og med 5. oktober 2022. Reell skattesats er da 35,2 prosent (22 prosent * 1,6). Fra og med 6. oktober 2022 skal eierinntekter oppjusteres med en faktor på 1,72. Reell skattesats er da 37,84 prosent (22 prosent * 1,72). Det forhøyede oppjusteringsfaktoren skal gjelde for utbytte og utdeling som innvinnes, og gevinst og tap som realiseres, fra og med 6. oktober 2022. For 2022 så har eierskatten økt til 35,2/37,84 prosent, selv om skatt på alminnelig inntekt ikke er nedjustert. Dette medfører at marginalskatten for 2022, når man ser selskap og aksjonær under ett, altså har økt.

I skattemeldingen skal du bare føre inn korrekt inntekt/tap, så vil skattekontoret automatisk foreta denne oppjusteringen i sin skatteberegning.

Aktuelle skjemaer

Har du aksjer eller egenkapitalbevis i et norsk selskap eller et utenlandsk selskap registrert på Oslo Børs, har du i midten av mars mottatt skjemaet RF-1088 ”Aksjeoppgave 2022” fra skatteetatens aksjonærregister. Oppgaven inneholder opplysningene om beholdning, utbytte, gevinst, tap og skattemessig formuesverdi.

For deg som får ny skattemelding vil opplysningene fremkomme under temakategorien “Finans – aksjer”.

Er aksjeoppgaven ikke korrekt eller mangelfull må du gjøre endringer slik at den blir fullstendig og korrekt. Skjema RF-1088 er du bare pliktig til å levere dersom du gjør slike endringer i den. Hvis du oppdager feil i oppgaven og leverer denne elektronisk (altinn.no) vil skattekontoret automatisk foreta en ny beregning av gevinst/tap/utbytte og gi deg en oppdatert oppgave innen tre til fire dager slik at du har korrekte tall til bruk ved levering av skattemeldingen. For deg som benytter ny skattemelding så vil du kunne gjøre korrigeringer direkte i skattemeldingen og ikke via skjema RF-1088.

Eier du aksjer som ikke er med i RF-1088 – eller på annen måte ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du selv fylle ut og levere et eget skjema «Gevinst, tap, utbytte, og formue på aksjer og andre finansielle produkter 2022» (RF-1159). Dette vil typisk gjelde for utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs, men vil også kunne gjelde for andre selskaper som ikke har oppfylt sine plikter i forhold til utfylling av Aksjonærregisteroppgaven. For deg som leverer ny skattemelding så gis opplysningene direkte i skattemeldingen.

Reduser skatten

Det er mulig å få redusert skatten på gevinst/utbytte med det såkalte skjermingsfradraget.

Det er viktig å være klar over at skjermingsfradraget kun gis til den som er eier av aksjen ved årsskiftet. Det vil si at du ikke kan dra nytte av fradraget hvis du har solgt aksjen i løpet av året og ikke lenger eier den.

For å finne hvor mye du får i skjermingsfradrag må du først finne ut hva du kjøpte aksjen for (inngangsverdi). Inngangsverdien kan imidlertid også fremkomme på andre måter, f.eks. hvis du har mottatt aksjer ved arv eller gave.

Ved beregningen av skjermingsfradraget så tar man utgangspunkt i inngangsverdien på aksjen (inkludert omkostninger) og multipliserer denne med en skjermingsrente (for 2022 er denne på 0,7 %.)

Eksempel:

Hvis du f.eks. kjøpte aksjer i et selskap i januar 2022 for kr 100.000 så vil dette være aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Skjermingsrenten for 2022 er på 0,7 %. Skjermingsfradraget for alle aksjene utgjør da kr 100.000 x 0,7 % = kr 700. Hvis du i 2022 mottok et utbytte på kr 2000, så vil altså kr 700 av disse være skattefrie. Skattepliktig utbytte utgjør da kr 1300 (kr 2000 – kr 700) og vil bli skattlagt med 35,2 % eller 37,84 %.

Hvis du derimot ikke mottok noe utbytte i 2022 så kan ubenyttet skjerming fremføres og fradras i gevinst eller utbytte fra samme aksje senere år. Ubenyttet skjerming legges også til neste års skjermingsgrunnlag.

Eksempel:

Aksjen som du kjøpte i 2022 ble solgt i mars 2023 for kr 110.000 hvilket innebærer en gevinst på kr 10.000. Hvis du ikke fikk utdelt utbytte i 2022, så vil du ha et ubenyttet skjermingsfradrag på kr 700 som vil redusere gevinsten. Skattepliktig gevinst ved salg av aksjen i 2023 blir da på kr 9.300 (kr 10.000 – kr 700).

Skjermingsfradraget kan bare brukes til å redusere en skattepliktig gevinst, men ikke etablere eller øke et tap. Den delen av skjermingsfradraget som eventuelt ikke kommer til fradrag ved salg av aksjen vil falle bort.

Nærmere om salg av aksjer

Gevinstberegningen

Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer settes til utgangsverdien (vederlaget) fratrukket inngangsverdien. Inngangsverdi for aksjer kjøpt fra og med 2006 utgjør det beløp en betalte for aksjen, tillagt anskaffelseskostnader, typisk kurtasje til megler. Utgangsverdien er vederlaget du mottar ved salget, fratrukket kostnader ved salget. Normalt vil dette være kontantvederlag. Hele vederlaget skal tas med ved gevinstberegningen, selv om en del av vederlaget forfaller til betaling i fremtiden.

Hvilke aksjer som anses solgt

FIFU-prinsippet brukes for å avgjøre hvilke aksjer innenfor samme aksjeklasse som skal anses for å være solgt. Dette er nødvendig der hvor en bare selger en del av aksjene i selskapet. FIFU-prinsippet (først inn – først ut) innebærer at de aksjene som er først anskaffet, anses realisert først. FIFU-prinsippet benyttes selv om de forskjellige aksjene i samme selskap er registrert på to forskjellige VPS-kontoer.

Tidfesting

Gevinst og tap ved salg av aksjer skal alltid tidfestes til handelsdato. Tilsvarende skal handelsdato være avgjørende for når en kjøper skal anses som eier av aksjene etter reglene om skjerming og formuesskatt.

Fradrag for utgifter

Det er et generelt prinsipp i skatteretten at en har fradrag for kostnader til inntekts erverv. Aksjeinnehav kan gi inntekter i form av utbytte og gevinster. Det er derfor fradragsrett for utgifter en har i forbindelse med aksjeinvesteringene. Utgifter som direkte kan henføres til kjøp og salg (kurtasje) fradragsføres i forbindelse med salget. Andre utgifter kan det kreves fradrag for løpende, det vil si i det året de påløper. Dette kan for eksempel være utgifter til å holde seg oppdatert i markedet, spesiell programvare for aksjehandel, abonnement på realtidskurser ved ulike børser mv.

I skattemeldingen fører du opp fradraget under “Finans – forvaltningskostnader”. Det anbefales at det gis en forklarende tekst i et eget vedlegg til skattemeldingen.

Dersom du har mottatt utbytte fra utlandet, kan du ha betalt kildeskatt i det utdelende selskapets hjemland. Etter skatteavtalene kan typisk selskapets hjemstat trekke 15 % kildeskatt på utbyttet. Det kan du kreve fradrag for – krone for krone – i den norske skatten. Du må da kreve kreditfradrag når du leverer skattemeldingen.

Formue

Verdien av aksjebeholdningen din er skattepliktig formue. Det gjelder uansett om aksjene er børsnoterte eller ikke, og uansett om det er snakk om aksjer i norske eller utenlandske selskaper. For inntektsåret 2022 så verdsettes aksjer og aksjeandelen i verdipapirfond til 75 % ved formuesverdsettelsen (2023: 80 %). Selve beregningen er forskjellig alt ettersom det dreier seg om noterte eller unoterte aksjer og følgende gjelder for 2022:

• Verdien av børsnoterte aksjer settes til 75 % av børsverdien per 1. januar i 2023.

• Verdien av aksjer i norske ikke-børsnoterte selskaper settes til 75 % av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2022. Er selskapet nystiftet i 2022 settes verdien av aksjene til 75 % av andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2023. Dersom det har skjedd kapitalendringer (inn- eller utbetaling av aksjekapitalen), er verdsettelsestidspunktet 1. januar i 2023.

• Aksjer i utenlandske selskaper verdsettes i utgangspunktet på samme måte, men dersom du har aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper, skal verdien settes til 75 % av antatt salgsverdi per 1. januar i 2023 – med mindre du kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi – da kan du benytte aksjenes andel av selskapets formuesverdi per 1. januar 2022. Det kan være skattemessig gunstig, blant annet fordi goodwill ikke inngår i denne verdien.

Du må føre verdien på norske og utenlandske aksjer (som ikke er forhåndsutfylt) i skattemeldingen under “Finans – aksjer”. Er det utenlandske aksjer oppgir du valuta og skattemeldingen vil da automatisk benytte riktig kurs (vekslingskurs pr. årsskiftet).

Verdipapirfond

Eier du andeler i et verdipapirfond så vil beskatningen avhenge av sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet.

Utdeling

Differensieringen gjøres sjablonmessig og etter de nye reglene skal utdeling fra:

• verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte,
• verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt,
• verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.

Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.

Aksjonærmodellen – (for personer)

For den delen av utdelinger fra fondet som skattlegges som aksjeutbytte, skal aksjonærmodellen gjelde. Det vil si at det gis fradrag for skjerming når personlige andelseiere mottar utdeling fra fondet som regnes som aksjeutbytte. Bare den delen av utdelingen som overstiger et beregnet skjermingsfradrag, blir skattepliktig hos andelseieren.

Ved beregning av skjermingsfradrag skal den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, være skjermingsgrunnlag. Det er likevel slik at fordelingen følger sjablongen også i disse tilfellene. Løsningen vil for eksempel innebære at skjerming blir gitt for hele kostprisen for andelen når aksjeandelen ved erverv var over 80.

Det skal bare gis fradrag for skjerming i den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, ikke den delen som skattlegges som renteinntekt.

Fritaksmetoden – (for selskaper)

På tilsvarende måte skal fritaksmetoden gjelde for den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, men ikke for den delen som skattlegges som renteinntekt.

Gevinst eller tap ved realisasjon av andel

Ved realisasjon av andel beregnes gevinst og tap på andelen etter vanlige regler. Aksjonærmodellen og fritaksmetodens anvendelse på realisasjonsgevinster på andeler i verdipapirfond begrenses imidlertid til den delen av gevinsten som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet. Tilsvarende gjelder for tap.

Ved beregning av aksjeandelen i fondet, legges gjennomsnittet av andelen i ervervs- og salgsåret til grunn.

Eksempel

Den faktiske aksjeandelen i fondet ved begynnelsen av ervervsåret er 92 prosent, og ved begynnelsen av salgsåret 70 prosent.

Ved beregningen vil det da bli lagt til grunn en aksjeandel på 100 prosent for ervervsåret og 70 prosent for salgsåret. Den beregnede andelen vil bli (100+70) / 2 = 85 prosent.

For personlige andelseiere vil 85 prosent av gevinsten skattlegges som eierinntekt. For andelseiere som oppfyller vilkårene for skattefritak for gevinsten etter fritaksmetoden, vil fritaket være begrenset til denne andelen av gevinsten.

Etter de nye reglene kan ubenyttet skjerming utnyttes i hele realisasjonsgevinsten. Avregningsgrunnlaget for ubenyttet skjerming skal altså ikke begrenses til den forholdsmessige del av realisasjonsgevinsten som har tilknytning til aksjer.

Ved skattepliktig salg av verdipapirfond skal hele eller deler av inntekten skattlegges som eierinntekt, slik at den oppjusteres med 1,6 i 2022 (1,72 fra og med 6. oktober 2022). Oppjusteringen skal bare skje for den delen som tilsvarer beregnet aksjeandel i fondet.

Aksjesparekonto

Fra 1. september 2017 ble det innført en ordning der du som personlig skattyter kan opprette aksjesparekonto. Innskuddene på kontoen kan du benytte til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel. Gevinster ved realisasjon av aksjer mv. på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, men først når du tar midlene ut av kontoen.

Ved uttak skattlegges gevinster som eierinntekter, det vil si med oppregulering på samme måte som aksjeinntekter. Fra 2019 ble ordningen utvidet, slik at den også omfatter utsatt beskatning av utbytte. Det vil si at utbytte fra verdipapirer på en aksjesparekonto ikke skattlegges løpende ved innvinning, men skal inngå på kontoen og skattlegges når midlene tas ut av kontoen. Du får altså utsatt beskatning på både utbytte og gevinster som innvinnes på en aksjesparekonto.

Hvilke aksjer/andeler kan inngå på kontoen

Aksjesparekontoen kan benyttes til investering i:

• børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis og
• verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel

Det er en forutsetning at selskapet eller fondet er hjemmehørende innenfor EØS.

Det avgjørende er om aksjer eller fondsandeler oppfyller vilkårene på investeringstidspunktet. Aksjer eller andeler må ikke tas ut av kontoen, selv om de på grunn av endringer etter investeringstidspunktet ikke lenger oppfyller vilkårene i ordningen.

Skjerming

Skjermingsgrunnlaget settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Skjermingsfradraget for kontoen fastsettes på vanlig måte, ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten.

Skjermingsfradraget kan trekkes fra både ved skattepliktig uttak fra ordningen og ved utdeling av utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger utbytte og skattepliktig uttak fra kontoen, kan ubenyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års utbytter og skattepliktige uttak. I tillegg legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget.

Aksjesparekontoen gjør det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Kontoen kan dermed bidra til bedre utnyttelse av skjermingsfradraget.

Rekkefølge ved uttak

Det er kontohavers innskudd på kontoen som tas ut først. Uttak innenfor det kontohaveren har skutt inn, skattlegges ikke, men reduserer skjermingsgrunnlaget.

Aksjer kan overføres fra aksjesparekontoen til kontohaveren. Dette skal behandles som et uttak fra kontoen og skattlegges på samme måte som andre uttak fra kontoen.

Overføringer av aksjer til kontoen skattlegges på samme måte som om aksjen realiseres. Aksjonæren vil da bli skattlagt for gevinster og få fradrag for tap.

Samtidig anses overføringen som et innskudd på kontoen. Størrelsen på innskuddet settes til verdien av aksjen eller fondsandelen som legges til grunn ved gevinstberegningen

Ved overføringen av aksjer til kontoen må alltid FIFU-prinsippet følges.

Overføring av verdipapirer mellom egne aksjesparekontoer

Fra 2019 kan du overføre deler av porteføljen mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning.

Dette gjelder både tilfeller der du overfører mellom to aksjesparekontoer hos samme tilbyder, og mellom kontoer hos forskjellige tilbydere. Ved overføringer må ditt innskudd og ubenyttede skjerming fordeles mellom de to kontoene. Fordelingen vil i slike tilfeller baseres på hvor stor andel av verdien på den opprinnelige kontoen som overføres.

Opphør av aksjesparekontoen

Ved opphør av kontoen foretas det et skattemessig oppgjør. Innestående, ut over kontohaverens innskudd og skjerming, skattlegges som aksjeinntekt. Det innebærer at det gis fradrag for gjenstående skjermingsfradrag før inntekten oppjusteres og legges til i alminnelig inntekt.

Hvis innestående på kontoen er lavere enn kontohaverens innskudd på kontoen, behandles differansen som tap på aksjer. Det vil si at differansen oppjusteres og trekkes fra i alminnelig inntekt.

Eventuell ubenyttet skjerming etter opphør av kontoen bortfaller.

Formuesskatt

Innestående på kontoen formuesbeskattes på samme måte som kontanter, aksjer, egenkapitalbevis og andeler som eies utenfor ordningen. Dette innebærer altså at en får formuesrabatt for eksempel på aksjer.

En vil ikke få formuesrabatt på kontanter innestående på kontoen.

Overgangsregler

Til og med inntektsåret 2019 kunne personlige aksjonærer overføre aksjer til aksjesparekonto med kontinuitet. Overgangsregelen innebar at overføringen ikke ble beskattet. Innskuddet på kontoen ble da satt til inngangsverdien på aksjene og fondsandelene som ble overført. Eventuell ubenyttet skjerming på de overførte aksjene og fondsandelene anses som ubenyttet skjerming på aksjesparekontoen. F.o.m 2020 så har man ikke lenger mulighet til å flytte over privateide aksjer til en aksjesparekonto uten at det utløser beskatning.

Innrapportering på skattemeldingen

Tilbyder av aksjesparekonto er ansvarlig for skatterapporteringen av aksjesparekontoen. Utbytte, gevinst, tap og formue skal være forhåndsutfylt på skattemeldingen. Du må imidlertid kontrollere at beløpene på skattemeldingen er fullstendige og korrekte.

Les mer om fordelene hos Skattebetalerforeningen som Nordnet-kunde.