Skattebetalerforeningen
For mange som sparer i aksjer vil utfylling av skattemeldingen fremstå som enkelt siden det meste er forhåndsutfylt. Dette sparer deg for mye arbeid, men det er likevel viktig å sjekke at innrapporterte tall i skattemeldingen stemmer overens med de opplysningene som du selv har fått fra aksjonærregisteret, forvaltningsselskapet eller Verdipapirsentralen (VPS). Dersom du eier aksjer som ikke er med i skattemeldingen eller i aksjeoppgaven kan det fort bli mer komplisert. Vi har laget en gjennomgang som hjelper deg til å holde tungen rett i munnen når aksjene skal meldes inn i skattemeldingen.
Aksjegevinst og utbytte
Både utbytte og gevinst på aksjer regnes som såkalte eierinntekter. Slike inntekter inngår i alminnelig inntekt som skattlegges med 22 prosent. For inntektsåret 2024 skal slike eierinntekter i tillegg oppjusteres med en faktor på 1,72. Derfor blir reell skattesats 37,84 prosent (22 prosent x 1,72).
I skattemeldingen skal du bare føre inn korrekt inntekt eller tap, så vil skattekontoret automatisk foreta oppjusteringen i sin skatteberegning.
Verdiene føres inn
Fra og med inntektsåret 2024 vil du finne alle dine aksjeopplysninger i en ny aksjeoppgave som ligger på Skatteetatens nettsider. Den nye aksjeoppgaven erstatter skjemaet RF-1088. Aksjeoppgaven gir oversikt over dine aksjer som er registrert i aksjonærregisteret. Det vil si alle aksjer i norske aksjeselskaper, egenkapitalbevis i norske sparebanker, og utenlandske selskaper på Oslo børs.
Aksjeoppgaven inneholder opplysninger om beholdning, utbytte, gevinst, tap og skattemessig formuesverdi. Du må kontrollere aksjeoppgaven før du leverer skattemeldingen. Aksjeoppgaven skal bare leveres om det gjøres endringer:
- Hvis gevinst eller tap mangler eller ikke stemmer, må du endre aksjeoppgaven og sende den inn på nytt. Riktig gevinst og tap må føres i skattemeldingen.
- Hvis inngangsverdien mangler eller ikke stemmer, må du endre aksjeoppgaven og sende den inn på nytt.
- Hvis utbytte er feil eller mangler, så skal du gjøre endringer direkte i skattemeldingen. Du skal ikke gjøre endringer i aksjeoppgaven.
- Hvis formuesverdien er feil eller mangler, så skal du endre direkte i skattemeldingen. Du skal ikke gjøre endringer i aksjeoppgaven.
Eier du aksjer som ikke er med i – eller på annen måte ikke er forhåndsutfylt i skattemeldingen, må du selv legge disse til under temakategorien “Finans”. Dette vil typisk gjelde utenlandske aksjer som ikke er registrert på Oslo Børs. Det kan også gjelde selskap som ikke har oppfylt sin plikt til å utfylle Aksjonærregisteroppgaven.
Fradrag på aksjer
Skjermingsfradraget gjør det mulig å redusere skatten på gevinst eller utbytte. Da er det viktig å være klar over at skjermingsfradraget kun gis til den som er eier av aksjen ved årsskiftet. Det vil si at du ikke kan dra nytte av fradraget hvis du har solgt aksjen i løpet av inntektsåret.
For å finne hvor mye du får i skjermingsfradrag må du først finne ut hva du kjøpte aksjen for (inngangsverdi). Denne, inkludert omkostninger, ligger til grunn for beregningen. Deretter multipliserer du dette grunnlaget med skjermingsrenten som i 2024 er på 3,9 prosent.
Eksempel:
Du kjøpte aksjer i et selskap for 100 000 kroner i 2024. Summen vil være aksjenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag. Fradraget for aksjene blir da: 100 000 kroner x 3,9 % = 3 900 kroner. Dersom du mottok et utbytte på aksjen på 5 000 kroner, så vil 3 900 kroner være skattefrie. Skattepliktig utbytte vil da bli 1 100 kroner og vil bli skattlagt med 37,84 prosent.
Mottok du ikke utbytte i 2024 kan skjermingen fremføres og trekkes fra gevinst eller utbytte senere år. Da legges dette til neste års skjermingsgrunnlag.
Eksempel:
Aksjene du kjøpte i 2024 ble solgt i mars 2025 for kr 110 000, med gevinst på kr 10 000. Hvis du ikke fikk utdelt utbytte i 2024, så vil du ha et ubenyttet skjermingsfradrag på 3 900 som vil redusere gevinsten. Skattepliktig gevinst ved salg av aksjene i 2025 blir da på 6 100 kroner. (kr 10 000 – kr 3 900).
Skjermingsfradraget kan bare brukes til å redusere en skattepliktig gevinst, men ikke etablere eller øke et tap. Den delen av skjermingsfradraget som eventuelt ikke kommer til fradrag ved salg av aksjen vil falle bort.
Nærmere om salg av aksjer
Gevinstberegningen
Gevinst eller tap ved realisasjon av aksjer settes til utgangsverdien (vederlaget) fratrukket inngangsverdien. Inngangsverdi for aksjer kjøpt fra og med 2006 utgjør det beløp du betalte for aksjen, tillagt anskaffelseskostnader, typisk kurtasje til megler. Utgangsverdien er vederlaget du mottar ved salget, fratrukket kostnader ved salget. Normalt vil dette være kontantvederlag. Hele vederlaget skal tas med ved gevinstberegningen, selv om en del av vederlaget forfaller til betaling i fremtiden.
Hvilke aksjer som anses solgt
FIFU-prinsippet brukes for å avgjøre hvilke aksjer innenfor samme aksjeklasse som skal anses for å være solgt. Dette er nødvendig der hvor en bare selger en del av aksjene i selskapet. FIFU-prinsippet (først inn – først ut) innebærer at de aksjene som er først anskaffet, anses realisert først. FIFU-prinsippet benyttes selv om de forskjellige aksjene i samme selskap er registrert på to forskjellige VPS-kontoer.
Tidfesting
Gevinst og tap ved salg av aksjer skal alltid tidfestes til handelsdato. Tilsvarende skal handelsdato være avgjørende for når en kjøper skal anses som eier av aksjene etter reglene om skjerming og formuesskatt.
Fradrag for utgifter
Det er et generelt prinsipp i skatteretten at en har fradrag for kostnader til inntektserverv. Aksjeinnehav kan gi inntekter i form av utbytte og gevinster. Det er derfor fradragsrett for utgifter en har i forbindelse med aksjeinvesteringene. Utgifter som direkte kan henføres til kjøp og salg (kurtasje) fradragsføres i forbindelse med salget. Andre utgifter kan det kreves fradrag for løpende, det vil si i det året de påløper. Dette kan for eksempel være utgifter til å holde seg oppdatert i markedet, spesiell programvare for aksjehandel, abonnement på realtidskurser ved ulike børser mv.
I skattemeldingen fører du opp fradraget under “Finans – forvaltningskostnader”. Det anbefales at det gis en forklarende tekst i et eget vedlegg til skattemeldingen.
Dersom du har mottatt utbytte fra utlandet, kan du ha betalt kildeskatt i det utdelende selskapets hjemland. Etter skatteavtalene kan typisk selskapets hjemstat trekke 15 % kildeskatt på utbyttet. Det kan du kreve fradrag for – krone for krone – i den norske skatten. Du må da kreve kreditfradrag når du leverer skattemeldingen.
Formue
Verdien av aksjebeholdningen din er skattepliktig formue. Det gjelder uansett om aksjene er børsnoterte eller ikke, og uansett om det er snakk om aksjer i norske eller utenlandske selskaper. For inntektsåret 2024 så verdsettes aksjer og aksjeandelen i verdipapirfond til 80 % ved formuesverdsettelsen. Selve beregningen er forskjellig alt ettersom det dreier seg om noterte eller unoterte aksjer og følgende gjelder for 2024:
- Verdien av børsnoterte aksjer settes til 80 % av børsverdien per 1. januar 2025.
- Verdien av aksjer i norske ikke-børsnoterte selskaper settes til 80 % av aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2024. Er selskapet nystiftet i 2024 settes verdien av aksjene til 80 % av andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar 2025. Dersom det har skjedd kapitalendringer (inn- eller utbetaling av aksjekapitalen), er verdsettelsestidspunktet 1. januar i 2025.
- Aksjer i utenlandske selskaper verdsettes i utgangspunktet på samme måte, men dersom du har aksjer i ikke-børsnoterte utenlandske selskaper, skal verdien settes til 80 % av antatt salgsverdi per 1. januar i 2025 – med mindre du kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi – da kan du benytte aksjenes andel av selskapets formuesverdi per 1. januar 2024. Det kan være skattemessig gunstig, fordi skattemessige verdier ofte er lavere enn reelle verdier.
Du må føre verdien på norske og utenlandske aksjer, som ikke er forhåndsutfylt, i skattemeldingen under “Finans – aksjer”. Er det utenlandske aksjer oppgir du valuta og skattemeldingen vil da automatisk benytte riktig kurs (vekslingskurs pr. årsskiftet).
Verdipapirfond
Eier du andeler i et verdipapirfond så vil beskatningen avhenge av sammensetningen av aksjer og andre typer verdipapirer i det enkelte fondet.
Utdeling
Differensieringen gjøres sjablonmessig, slik at utdeling fra:
- verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel skattlegges som aksjeutbytte,
- verdipapirfond med mindre enn 20 prosent aksjeandel skattlegges som renteinntekt,
- verdipapirfond med mellom 20 og 80 prosent aksjeandel splittes i en del som skattlegges som aksjeutbytte og en del som skattlegges som rente.
Aksjeandelen beregnes ut fra forholdet mellom verdien av aksjer og andre verdipapirer ved inntektsårets begynnelse.
Aksjonærmodellen – (for personer)
For den delen av utdelinger fra fondet som skattlegges som aksjeutbytte, skal aksjonærmodellen gjelde. Det vil si at det gis fradrag for skjerming når personlige andelseiere mottar utdeling fra fondet som regnes som aksjeutbytte. Bare den delen av utdelingen som overstiger et beregnet skjermingsfradrag, blir skattepliktig hos andelseieren.
Ved beregning av skjermingsfradrag skal den delen av andelens inngangsverdi som tilsvarer aksjeandelen i ervervsåret, være skjermingsgrunnlag. Det er likevel slik at fordelingen følger sjablongen også i disse tilfellene. Løsningen vil for eksempel innebære at skjerming blir gitt for hele kostprisen for andelen når aksjeandelen ved erverv var over 80.
Det skal bare gis fradrag for skjerming i den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, ikke den delen som skattlegges som renteinntekt.
Fritaksmetoden – (for selskaper)
På tilsvarende måte skal fritaksmetoden gjelde for den delen av utdelingen som regnes som aksjeutbytte, men ikke for den delen som skattlegges som renteinntekt.
Gevinst eller tap ved realisasjon av andel
Ved realisasjon av andel beregnes gevinst og tap på andelen etter vanlige regler. Aksjonærmodellen og fritaksmetodens anvendelse på realisasjonsgevinster på andeler i verdipapirfond begrenses imidlertid til den delen av gevinsten som gjenspeiler andelen av aksjer i fondet. Tilsvarende gjelder for tap.
Ved beregning av aksjeandelen i fondet, legges gjennomsnittet av andelen i ervervs- og salgsåret til grunn.
Eksempel
Den faktiske aksjeandelen i fondet ved begynnelsen av ervervsåret er 92 prosent, og ved begynnelsen av salgsåret 70 prosent.
Ved beregningen vil det da bli lagt til grunn en aksjeandel på 100 prosent for ervervsåret og 70 prosent for salgsåret. Den beregnede andelen vil bli (100+70) / 2 = 85 prosent.
For personlige andelseiere vil 85 prosent av gevinsten skattlegges som eierinntekt. For andelseiere som oppfyller vilkårene for skattefritak for gevinsten etter fritaksmetoden, vil fritaket være begrenset til denne andelen av gevinsten.
Ubenyttet skjerming utnyttes i hele realisasjonsgevinsten. Avregningsgrunnlaget for ubenyttet skjerming skal altså ikke begrenses til den forholdsmessige del av realisasjonsgevinsten som har tilknytning til aksjer.
Ved skattepliktig salg av verdipapirfond skal hele eller deler av inntekten skattlegges som eierinntekt, slik at den oppjusteres med 1,72 i 2024. Oppjusteringen skal bare skje for den delen som tilsvarer beregnet aksjeandel i fondet.
Aksjesparekonto
Personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto. Innskuddene på kontoen kan du benytte til å investere i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis og verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel.
Gevinster ved realisasjon av aksjer på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, men først når du tar ut midlene av kontoen. Mottar du utbytte på aksjer som står på en aksjesparekonto, skattlegges heller ikke dette løpende ved innvinning, men skal inngå på kontoen og skattlegges først når midlene tas ut av kontoen.
Ved uttak fra kontoen, utover innskutt beløp, skattlegges gevinster og utbytte som eierinntekter, med oppregulering på samme måte som aksjeinntekter.
Hvilke aksjer/andeler kan inngå på kontoen
Aksjesparekontoen kan benyttes til investering i:
- børsnoterte aksjer og egenkapitalbevis og
- verdipapirfond med mer enn 80 prosent aksjeandel
Det er en forutsetning at selskapet eller fondet er hjemmehørende innenfor EØS.
Det avgjørende er om aksjer eller fondsandeler oppfyller vilkårene på investeringstidspunktet. Aksjer eller andeler må ikke tas ut av kontoen, selv om de på grunn av endringer etter investeringstidspunktet ikke lenger oppfyller vilkårene i ordningen.
Skjerming
Skjermingsgrunnlaget settes til det laveste innskuddsbeløpet på kontoen i løpet av året, tillagt ubenyttet skjerming fra tidligere år. Skjermingsfradraget for kontoen fastsettes på vanlig måte, ved å multiplisere skjermingsgrunnlaget med skjermingsrenten.
Skjermingsfradraget kan trekkes fra både ved skattepliktig uttak fra ordningen og ved utdeling av utbytte fra aksjer og fondsandeler på kontoen. Dersom årets skjermingsfradrag overstiger utbytte og skattepliktig uttak fra kontoen, kan ubenyttet skjermingsfradrag framføres og komme til fradrag i senere års utbytter og skattepliktige uttak. I tillegg legges ubenyttet skjerming til skjermingsgrunnlaget.
Aksjesparekontoen gjør det mulig å samordne skjermingsfradrag fra ulike aksjer. Kontoen kan dermed bidra til bedre utnyttelse av skjermingsfradraget.
Rekkefølge ved uttak
Det er kontohavers innskudd på kontoen som tas ut først. Uttak innenfor det kontohaveren har skutt inn, skattlegges ikke, men reduserer skjermingsgrunnlaget.
Aksjer kan overføres fra aksjesparekontoen til kontohaveren. Dette skal behandles som et uttak fra kontoen og skattlegges på samme måte som andre uttak fra kontoen.
Overføringer av aksjer til kontoen skattlegges på samme måte som om aksjen realiseres. Aksjonæren vil da bli skattlagt for gevinster og få fradrag for tap.
Samtidig anses overføringen som et innskudd på kontoen. Størrelsen på innskuddet settes til verdien av aksjen eller fondsandelen som legges til grunn ved gevinstberegningen
Ved overføringen av aksjer til kontoen må alltid FIFU-prinsippet følges.
Overføring av verdipapirer mellom egne aksjesparekontoer
Du overføre deler av porteføljen mellom egne aksjesparekontoer uten beskatning.
Dette gjelder både tilfeller der du overfører mellom to aksjesparekontoer hos samme tilbyder, og mellom kontoer hos forskjellige tilbydere. Ved overføringer må ditt innskudd og ubenyttede skjerming fordeles mellom de to kontoene. Fordelingen vil i slike tilfeller baseres på hvor stor andel av verdien på den opprinnelige kontoen som overføres.
Opphør av aksjesparekontoen
Ved opphør av kontoen foretas det et skattemessig oppgjør. Innestående, ut over kontohaverens innskudd og skjerming, skattlegges som aksjeinntekt. Det innebærer at det gis fradrag for gjenstående skjermingsfradrag før inntekten oppjusteres og legges til i alminnelig inntekt.
Hvis innestående på kontoen er lavere enn kontohaverens innskudd på kontoen, behandles differansen som tap på aksjer. Det vil si at differansen oppjusteres og trekkes fra i alminnelig inntekt.
Eventuell ubenyttet skjerming etter opphør av kontoen bortfaller.
Formuesskatt
Innestående på kontoen formuesbeskattes på samme måte som kontanter, aksjer, egenkapitalbevis og andeler som eies utenfor ordningen. Dette innebærer altså at en får formuesrabatt for eksempel på aksjer.
En vil ikke få formuesrabatt på kontanter innestående på kontoen.
Innrapportering på skattemeldingen
Tilbyder av aksjesparekonto er ansvarlig for skatterapporteringen av aksjesparekontoen. Utbytte, gevinst, tap og formue skal være forhåndsutfylt på skattemeldingen. Du må imidlertid kontrollere at beløpene på skattemeldingen er fullstendige og korrekte.
Trenger du litt hjelp når skattemeldingen kommer?
Rådgiverne i Skattebetalerforeningen og i det heleide selskapet SBF skatteadvokater AS er spesialister på skatte- og avgiftsrett og kan hjelpe deg med både store og små spørsmål om skatt.
Nordnet har et samarbeid med Skattebetalerforeningen, som medfører at du kan få rabatt på medlemskapet i Skattebetalerforeningen. Som medlem kan du stille dine skattespørsmål og få svært kvalifiserte svar. Du melder deg enkelt inn på nettsiden skatt.no. Dermed kan du få den hjelpen du trenger – og ha Skattebetalerforeningens eksperter i ryggen.
Trenger du mer omfattende hjelp, er du selvsagt hjertelig velkommen til å diskutere din skattesak med oss ansikt til ansikt eller digitalt. Det kan du gjøre dersom du vil ha en gjennomgang av skattemeldingen eller om det er større spørsmål, som for eksempel planlegging av generasjonsskifter, du måtte ha.
Skattemeldingen sendes ut i puljer fra og med midten av mars, og det er mulig å få vår bistand i løpet av mars/april/mai. Samtidig kan det være fornuftig å være tidlig ute, spesielt dersom du vet at spørsmålene dine er komplekse.
For prisoversikt og bestilling av timer, ring oss på 22 97 97 00!
Advokat Ivar Slettedal, SBF Skatteadvokater AS
