Gå til hovedinnhold

Slik lager du en investeringsstrategi

Det er en dårlig idé å investere i aksjemarkedet uten å ha en plan på forhånd. Du bør derfor ha en investeringsstrategi – en langsiktig plan for sparingen din. Denne planen bør inneholde dine mål med sparingen, din tidshorisont, din risikovillighet og sammensetning på sparingen. Planen skal være ditt finansielle kompass fremover.

Investeringsstrategien vil i stor grad bestemme potensialet for avkastning og skal sikre at du når dine mål, både på kort og lang sikt. Det er viktig at du holder deg til denne planen i tykt og tynt, også når det stormer på børsene. Derfor er det viktig at den er gjennomtenkt.

Det finnes mange måter å lage en investeringsstrategi. Det kan gjøres svært enkelt og det kan gjøres svært komplisert – gjerne ved hjelp av en finansiell rådgiver innenfor Private Banking.

Et eksempel på en svært enkel investeringsstrategi er: «Jeg skal spare til pensjon og skal spare 1.000 kroner månedlig i et globalt indeksfond. Jeg har bestemt meg for å spare jevnt og trutt, både når børskursene er høye og når de er lave.».

Det er også visse forskjeller på investeringsstrategien om du velger å investere i fond eller i enkeltaksjer. Det skal vi komme tilbake til.

Lyttertips: Pengepodden august 2022: Roger, Mads og Bjørn Erik diskuterer hvordan man kan lage sin egen investeringsstrategi.

Illustrasjonen viser et eksempel på en overordnet investeringsstrategi. Her ønsker investoren en aksjeandel på 60 % og en renteandel på 40 %.

Viktige huskeregler

Noen punkter er generelle – og er relevante for alle investerer – små og store – uansett om du investerer i aksjer eller fond. Vi går gjennom de viktigste:

  1. Hvor mye skal spares / investeres?

Har du arvet flere hundre tusen kroner – eller skal du spare en mindre andel av studielånet ditt? Jo mer penger det er snakk om, jo mer gjennomtenkt bør investeringsstrategien være. Husk på at selv om du skal investere et større engangsbeløp kan det være fornuftig å gjøre innskuddene over en tidsperiode, for eksempel månedlig over ett eller to år, for å redusere timingrisiko.

2. Hva er målet med sparingen?

Har du planer om å spare til ny hytte om 3-4-5 år? Er du i 30 årene og skal spare i flere tiår til pensjon? Svarene dine her vil avgjøre tidshorisont og risiko.

3. Hva er tidshorisonten på sparingen?

Generelt anbefaler banker og finansrådgivere minst fem års horisont for investeringer i aksjer og aksjefond. Da er du temmelig sikker (men du har ingen garanti) på å få tilbake innsatsen – såfremt du investerer i en bred global portefølje / indeksfond. Er tidshorisonten mellom to og fem år anbefales som regel kombinasjonsfond, som inneholder både aksjer og rentepapirer. Er tidshorisonten under to år anbefales rentefond og bankinnskudd.

4. Hvor stor risiko du er villig til å ta?

Personer reagerer forskjellig på risiko. Det er derfor viktig å finne ut av hvor mye risiko du er villig til å ta før du starter med å investere. Sover du godt om natten om aksje- og fondsporteføljen faller 50 prosent på noen måneder (som er noe vi kan forvente om lag hvert tiende år)? Får du panikk og selger? I så fall bør du ikke ha alle dine langsiktige spare- og pensjonspenger i aksjer. Da er kanskje en aksjeandel på 50 eller 80 prosent bedre for deg.

Investerer du i enkeltaksjer bør du holde deg til de store og solide selskapene dersom du vil ha mindre svingninger. Små selskaper, og spesielt vekstselskaper og selskaper med mye gjeld, svinger generelt mer i verdi enn store selskaper.

5. Har du et mål om å slå markedet – eller er du fornøyd med markedets avkastning?

De fleste kunder taper mot indeksen viser undersøkelser. Både på grunn av kostnader ved hyppig handel, og feil man gjør underveis grunnet stress og psykologiske feller. De fleste er derfor tjent med å være fornøyd med å få aksjemarkedets avkastning på lang sikt – det vil si at de bør spare jevnlig (månedlig) i et globalt aksjeindeksfond. Skal du forsøke å slå markedet, krever det betydelig innsats. Oppsiden er imidlertid stor – både i form av økt avkastning og økt kunnskap.

Dine svar på disse generelle spørsmålene legger føringer for hvilke type investeringer du bør vurdere og hvor stor risiko du bør ta.

Investeringsstrategi – fond

Fordelen med å spare i fond kontra enkeltaksjer er at du får en bedre risikospredning – eller diversifisering, som det heter på finansspråket. Det er imidlertid mange ulike fond, alt fra lavrisiko pengemarkedsfond til høyrisiko aksjefond innenfor en sub-sektor, og lett å gå seg vill i fondsjungelen.

Det er flere valg du må ta som fondsinvestor. Vi går gjennom de viktigste:

  1. Aktivaallokering: Enkelt sagt er dette den langsiktig fordelingen mellom aksjer og renter. Rentefond har lav risiko og skal sørge for stabil avkastning, mens aksjefond har høy risiko og skal sørge for at pengene vokser på lang sikt. Du kan også supplere med andre aktivaklasser, som eiendom, råvarer, hedgefond, PE-fond. Disse aktivaklassene kalles ofte «alternative investeringer». Merk at «alternative investeringer» ofte har dårligere likviditet enn aksjefond og rentefond, og at det derfor kan ta tid å kjøpe og selge.
    Jo lengre sparehorisont, dess høyere aksjeandel er anbefalt. Sparer du til pensjon, mener Nordnet det er fornuftig med 100 prosent aksjeandel frem til midten av 50 årene. Les mer om hvorfor i innlegget «Hvorfor 100 % aksjer frem til 55 år?»
  2. Diversifisering: Det sies at diversifisering er den eneste gratis-lunsjen i finansmarkedet. Her er et eksempel som illustrerer dette: Et aksjefond som investerer kun på Oslo Børs har samme forventet avkastning som et globalt aksjefond, men førstnevnte svinger mer. Dermed gir et globalt aksjefond en bedre forventet risikojustert avkastning på lang sikt enn et Norge-fond. Du bør derfor ha en stor andel globale aksjefond, gjerne globale indeksfond, i din fondsportefølje. Så kan du spe på med Norge-fond, regionfond, sektorfond osv. Husk på at du bør diversifisere både på tvers av regioner og sektorer. Det hjelper ikke med fem ulike globalfond, hvis alle fem er innenfor teknologisektoren.
    Aktive eller passive fond: De fleste undersøkelser viser at indeksfond gir en noe høyere langsiktig avkastning etter kostnader enn aktive fond. Det enkleste (og billigste) er derfor å holde seg til indeksfond. Velg gjerne aktive fond også, men velg fond med god historikk, som har slått indeksen over tid. (PS: Aktive aksjefond på Oslo Børs har i gjennomsnitt slått norske indeksfond på lang sikt, noe som er et unntak fra regelen.)
  3. Rebalansering: Du bør ha et bevisst forhold til rebalansering. Å rebalansere betyr at aksjeandel, regionvekter o.l. nullstilles med jevne mellomrom, etter bestemte regler. Har du bestemt deg for å ha 80 prosent aksjer og 20 prosent renter vil en langvarig aksjeoppgang føre til at aksjeandelen drifter oppover. Ved å innføre en regel om rebalansering vil du selge aksjefond og kjøpe rentefond etter en stund, slik at aksjeandelen kommer ned på målsatt andel på 80 prosent. Dette sikrer en jevnere risiko i porteføljen. Kjøper du et kombinasjonsfond vil som regel forvalter rebalansere porteføljen automatisk.
  4. Regler for når du skal bytte ut et fond: Du bør også ha en formening om når du skal bytte fond. Har du kjøpt et aktivt aksjefond, har du (og forvalter) et mål om at fondet skal slå referanseindeksen etter kostnader over tid. Taper fondet mot referanseindeksen i en lang periode, bør du bytte fond. Det er ikke noe fasitsvar på når du bør kaste kortene, så velg en regel som passer deg. For eksempel kan du bytte ut et fond som har hatt mindreavkastning to eller tre år på rad. At fondet ditt mister stjerner i Morningstar er også et tegn på at risikojustert avkastning er svak. Velg et annet godt aktivt aksjefond eller et billig indeksfond isteden. Les mer i innlegget «4 huskeregler for å vite når du skal bytte eller selge fond».

Investeringsstrategi – aksjer

Fordelen med å spare i enkeltaksjer kontra fond er at du ofte lærer mer om aksjer og markedet, samt at du har bedre oversikt over hva du eier. Du har også en større oppside hvis du treffer riktig, men også en større nedside om det går galt.

Det finnes utallige investeringsstrategier for de som vil investere i enkeltaksjer. Vi vil gå gjennom noen vanlige punkter du bør ta stilling til:

  1. Norske eller internasjonale aksjer: Først er det viktig å bestemme seg for om du skal holde deg til norske aksjer eller om du skal bevege deg utenfor Norge, altså hvilket «investeringsunivers» du skal ha. Flertallet av Nordnets kunder handler kun norske aksjer, siden selskaper på Oslo Børs er «kjente og kjære». Vi ser imidlertid at stadig flere investerer i utenlandske selskaper for å spre risikoen mer.
  2. Antall aksjer/selskaper: Når du har bestemt deg for investeringsunivers, bør du gjøre deg opp en mening om hvor mange aksjer du skal ha i porteføljen. Det finnes ikke noe fasitsvar på hvor mange aksjer/selskaper som er smart å ha i en portefølje. Et aksjefond er lovpålagt til å ha minst 16 ulike aksjer i porteføljen av diversifiseringshensyn. Du oppnår en god diversifiseringseffekt allerede med fem til ti aksjer. Har du for mange aksjer kan det bli krevende å følge med.

3. Hvilke type selskaper: Når det gjelder hvilke selskaper du skal satse på, er det mange veier til Rom. Her er noen eksempler:

  1. Sats på store selskaper: Store selskaper har en gjennomprøvet forretningsmodell og tjener penger i dag. I Norge er Equinor, Telenor, DNB, Orkla og Gjensidige eksempler på børsnoterte selskaper med lang og god historikk og mange aksjonærer. Store selskaper svinger som regel mindre i verdi enn mindre selskaper, fordi de har en mindre utprøvd forretningsmodell, mer gjeld og prises i større grad på forhåpninger om fremtidig inntjening («vekstselskaper»).
  2. Velg selskaper du har kjennskap til og har interesse for eller tror på: Enten fordi du er kunde der (Kid Interiør, Europris, Telenor, DNB, Apple, Google/Alphabet) eller fordi du jobber i samme bransje (telekom, farmasi, eiendom). Din kjennskap er selvsagt ingen garanti for gevinst, men du kan forstå selskapets forretningsmodell bedre og dermed forstå hva som påvirker selskapet i positiv eller negativ retning.
  3. Invester som proffene: Les blogger, analyser og artikler hvor investorer og analytikere kommer med sine investeringsråd, men ta anbefalingene med en klype salt og gjør egne vurderinger. Følg også med på Shareville, Twitter og diskuter selskapene med likesinnede. For å forstå markedsutviklingen bør du oppdatere deg på selskapet og bransjen selskapet er en del av. Ta en titt på selskapenes kvartalsrapporter og årsrapporter og se på presentasjonene når de legges frem. Da lærer du fort.
  4. Sats på en faktor som har gitt langsiktig god avkastning: Undersøkelser viser at visse faktorer gir en bedre risikojustert avkastning på lang sikt. Utbytteaksjer, verdiaksjer og kvalitetsaksjer er tre eksempler. På Shareville er for eksempel en av de mest populære gruppene «Utbytteaksjer for langsiktig sparing» – med 14.000 medlemmer. Her diskuterer medlemmene hvilke utbytteaksjer som kan forventes å gi gode og stabile utbytter over tid.

4. Regler for når du skal selge en aksje: «Cut the losses, let the profits run» er et velkjent ordtak i finansbransjen. Skal du praktisere «stop loss», hvor du har en regel som sier at du skal selge en aksje som er faller for eksempel 20 prosent under kjøpsprisen? Tenk også gjennom om du skal ha regler for gevinstsikring. En mulig regel er å selge halvparten av aksjebeholdningen dersom en aksje dobler seg i verdi. Dermed sikrer du en viss gevinst når det går bra. Dersom du sitter med «neste Tesla» i en tidlig fase, vil det være dumt å selge halvparten, men ofte kan en vinneraksje bli en taperaksje i neste periode – og da er du glad for å ha slike risikoreduserende regler som en del av investeringsstrategien din. Husk også på at hyppige kjøp og salg fører til store utgifter til kurtasje, som reduserer din nettoavkastning.

Hva er forventet avkastning og sannsynligheten for tap?

Internasjonale undersøkelser viser at den årlige gjennomsnittlige avkastningen i globale aksjer har vært tre til fem prosentpoeng høyere enn renter de siste 50-100 årene – med store svingninger underveis.

Det utstedes ingen garantier i aksjemarkedet, men tiden er din venn. For å illustrere sannsynligheten for tap kan vi se på den brede amerikanske aksjeindeksen S&P 500 siden 1926 (se tallgrunnlaget her). I perioden fra 1926 til 2020 har denne indeksen hatt positiv nominell avkastning tre av fire år (75 prosent). Øker vi måleperioden til tre år, øker andelen treårsperioder med positiv avkastning til 84 prosent. Videre har 88 prosent av femårsperiodene gitt positiv avkastning, og 95 prosent av tiårsperiodene. Ingen 20 årsperioder i det amerikanske aksjemarkedet har gitt negativ nominell avkastning siden 1926.

Dette kan være et anslag på taps-sannsynligheten når du investerer i brede globale aksjefond. Investerer du i spisse aksjefond eller enkeltaksjer, er sannsynligheten for tap større. Noen enkeltselskaper går som kjent konkurs, og da taper du hele innsatsen.Derfor bør du som nevnt spre sparepengene på flere selskaper.

Lykke til med investeringene!