Hvorfor 100 % aksjer frem til 55 år?

Nordnet alderstilpasset pensjon har 100 prosent aksjeandel frem til 55 år. Det er en av markedets mest offensive pensjonsprofiler, og vil være tilbudet for pensjonskunder som ikke vil velge fond selv. I dette innlegget forklarer vi rasjonalet bak.

Det enkle svaret på hvorfor vi har valgt 100 prosent aksjer og ikke lavere, er at aksjer gir høyere avkastning enn renter på lang sikt. Internasjonale undersøkelser (se relevante linker nederst i innlegget) viser at avkastningen i aksjer har vært 3 til 5 prosentpoeng høyere enn renter de siste 50-100 årene. Det er naturlig å anta at denne meravkastningen vil vedvare, også med lavere renter.

Ulempen med 100 prosent aksjeandel i en pensjonsportefølje er selvsagt at svingningene er større enn i en portefølje som også inneholder rentepapirer. Men med lang sparehorisont og lang utbetalingsperiode bør pensjonskundene tåle disse svingningene, siden gevinsten i form av en høyere forventet pensjon er stor – noe våre analyser av 150 års aksje- og renteavkastning viser.

Husk også på at mesteparten pensjonen din er garantert og kommer fra folketrygden. Dermed kan du ta betydelig aksjerisiko med annen pensjonssparing.

Nedenfor går vi grundigere gjennom de ulike momentene for de som vil vite mer.

Nordnet alderstilpasset pensjon – fordeling mellom aksjer og renter

80 prosent aksjer er «standarden»

Alle pensjonsforvaltere er enige om at høy aksjeandel i pensjonssparingen i ung alder er viktig og riktig for å få en god pensjon. Men hvor høy aksjeandel– og hvor lenge aksjeandelen skal holdes høy – er det delte oppfatninger om.

La oss se på aksjeandeler og nedtrapping til de to største aktørene:Storebrand var først ut med å tilby en alderstilpasset pensjonsprofil som standardvalg for alle nye innskuddspensjonskunder i 2012. Aksjeandelen var 80 prosent frem til 43 år, og andelen ble trappet ned til 20 % ved fylte 67 år. (Dette var den gang en stor innovasjon i det norske pensjonsmarkedet, som kundene har tjent godt på i form av høyere aksjeandel, høyere avkastning og høyere pensjon. Før den tid var balansert spareprofil standarden, med 50 % aksjer og 50 % renter, og nedtrapping.) I 2019 endret Storebrand på starttidspunktet for nedtrapping fra 43 til 55 år, men beholdt maksimal aksjeandel på 80 prosent.

DNB lanserte sin alderstilpassede spareprofil «Min pensjonsprofil» noe senere. Her er også aksjeandelen 80 prosent. Nedtrappingen begynner ved 47 år og aksjeandelen er på 30 % ved 67 år og ender på 20 prosent ved siste utbetaling.

Med nyvinningen Nordnet alderstilpasset pensjon vil kundene ha 100 prosent aksjer frem til de er 55 år. Deretter trappes aksjeandelen gradvis ned til 20 prosent ved fylte 75 år. Nordnets profil har altså både høyere aksjeandel og lenger nedtrappingsperiode enn konkurrentene.

Ulempen med 100 prosent aksjeandel i en pensjonsportefølje sammenlignet med 20, 50 eller 80 prosent, er selvsagt at svingningene er større. Men med lang sparehorisont og lang utbetalingsperiode bør pensjonskundene tåle disse svingningene, siden gevinsten i form av en høyere forventet pensjon er stor.

Høyere aksjeandeler i Sverige – over 100 % i det statlige pensjonsfondet AP7

La oss se til Sverige, som har lengre erfaring med fondssparing og investeringsvalg i jobb-pensjonen. I vårt naboland er pensjonsprofilene og generasjonsfondene jevnt over mer offensive enn i Norge. Aksjeandelen i oppsparingstiden er høyere, mellom 95 og 100 %, og nedtrappingen strekker seg inn i pensjoneringsalderen. Laveste aksjeandel, i utbetalingsperioden, er som regel mellom 20 og 40 %.

Det største pensjonsfondet i Sverige, AP7 Såfa, som er standardvalget i den statlige PPM-pensjonen, har faktisk mellom 100 og 150 prosent aksjeandel (!). Dette er faktisk noe så spesielt som et gearet globalt aksjeindeksfond (!). Ved siste halvårsrapportering var aksjeandelen 115 %, og gearingen justeres etter en verdsettelsesmodell.

Vi har regnet på det

I 2018 gjennomførte Nordnet en omfattende regneøvelse, der vi tok utgangspunkt i en gjennomsnittlig norsk yrkeskarriere, med 40 års pensjonsopptjening med månedlig sparing i innskuddspensjon, samt 10 års utbetalingsperiode. Vi regnet på rullerende historisk avkastning på aksjer og rentersiste 150 år for ulike spareprofiler med aksjer og renter for 97 ulike årskull.

Konklusjonen var entydig: En ren aksjeportefølje slo kombinasjonsporteføljene ned i støvlene – såfremt du sitter gjennom nedturene!

Vi sammenlignet en spareprofil med 100 % aksjer i hele spare- og utbetalingsperioden med en balansert profil med 50 % aksjer og 50 % renter i spareperioden. Her trappes aksjeandelen gradvis ned fra 50 til 20 % siste ti arbeidsårene. Dette er en av de mest vanlige profilene i innskuddspensjonsmarkedet i Norge i dag.

Vi sammenlignet også med en alderstilpasset spareprofil, som har blitt mer og mer vanlig de siste årene. Her tok vi utgangspunkt i nedtrappingen til Storebrand Anbefalt Pensjon som er beskrevet over (dvs 80 % aksjer frem til 43 år, og reduksjon til 20 % ved fylte 67 år).

Konklusjonene var slående:

Les mer om analysen i blogginnlegget «100 prosent aksjer til du dør!».

Hvorfor nedtrapping ved 55 år?

Selv om våre undersøkelser basert på historien viser at «100 % aksjer til du dør» er mest lønnsomt for alle årskull, blir dette mer teoretisk, da de færreste har en risikovilje som tilsier 100 prosent aksjer livet ut. Derfor har vi valgt en mer «defensiv løsning» enn «100 % aksjer til du dør-porteføljen», med 100 % aksjer til kundene er 55 år og en gradvis nedtrapping frem mot fylte 75 år. (Ved 65 års alder vil kundene ha en aksjeandel på 60 prosent.)

En slik nedtrapping mener vi bør kunne passe alle. Nedtrappingen starter ca 10 år før gjennomsnittlig pensjoneringsalder, og ca 20 år før siste utbetaling (innskuddspensjonsutbetalingene varer som regel til 77 år). Skulle det komme et børskrakk når kunden er 55 år, vil han sannsynligvis ha mange nok år med sparing igjen for å hente tilbake verdifallet.

Ønsker man å velge en mer forsiktig – eller enda mer offensiv portefølje – kan man velge blant over 800 aksje- og rentefond og over 1000 ETFer.

Jobb-pensjon og folketrygd må sees i sammenheng

Når du beregner aksjeandel i pensjonssparingen bør du se på din totale pensjonsformue, ikke bare på innskuddspensjonen. Ola og Kari Nordmann mottar nemlig størsteparten av pensjonen sin fra folketrygden/NAV, og den er i praksis en sikker renteplassering, som reguleres med lønnsveksten (lønnsvekst minus 0,75 % i utbetalingstiden). Samlet aksjeandel i pensjonssparingen er derfor under 50 prosent for de fleste av oss, selv med en aksjeandel på 80 eller 100 prosent i jobbpensjon og privat sparing.

Hva gjør kundene?

Det hjelper ikke å argumentere med at 100 % aksjer er lønnsomt på lang sikt, dersom mange av kundene selger seg ut på bunn (eller rettere sagt: går fra aksjer til renter), fordi de ikke takler å se at pensjonspengene deres faller i verdi i et krakk.

Det er naturlig å anta at innskuddspensjonskunder generelt er mer langsiktige enn fondskunder generelt, og det ser vi også i praksis. Det skyldes at pensjonspengene er bundet til pensjonsalder og ikke kan tas ut til forbruk. Dermed er man tvunget til å være langsiktige. Det er også et poeng at pensjonskunder sjekker utviklingen på sin pensjon mye sjeldnere enn fondskunder. Det kan være en fordel i denne sammenhengen.

Verdipapirfondenes forening har detaljert månedlig statistikk på fondskjøp og salg. I mars 2020, da børsene raste på grunn av corona-pandemiens spredning, viser statistikken at pensjonskunder (kategori: “pensjonsmidler med fondsvalg”) gjorde minimale endringer på sine pensjonsporteføljer. Pensjonskundene og nettokjøpte faktisk noe aksjefond og likviditetsfond(!) i mars, mens de nettosolgte noe obligasjonsfond. Norske personkunder (frie fondsmidler) og ikke minst norske institusjonskunder ble til en viss grad grepet av panikk og akutt likviditetsbehov, og nettosolgte betydelig både aksjefond, kombinasjonsfond og rentefond.

(Dette kan sees på foil 14 i denne presentasjonen.)
(Disse kundene kjøpte heldigvis tilbake mye av fondene de solgte i mars de påfølgende månedene, da markedet snudde brått.)

Valutaeksponering demper nedturene

Nordnet alderstilpasset pensjon består av Nordnet Indeksfond Global ESG (70 %), Nordnet Indeksfond Emerging Markets ESG (10 %) samt Nordnets fire nordiske indeksfond (til sammen 20 %). Kunder som er over 55 år vil ha en andel av rentefondet KLP Nåtid.

De fleste pensjonsprofilene til de norske pensjonsleverandørene er valutasikret fullt ut eller delvis. Argumentet for valutasikring er at de fleste pensjonskunder skal leve pensjonstilværelsen i Norge, og derfor sikres kjøpekraften i norske kroner.

Nordnet alderstilpasset pensjon er ikke valutasikret. Årsaken til dette valget er at valutaeksponeringen ofte fungerer som en naturlig forsikring mot dårlige tider, eller en støtpute. I perioder med fallende aksjemarkeder har den norske kronen en tendens til å svekke seg, og motsatt. Dermed dempes aksjefallet målt i norske kroner. Dette var vært mønsteret siden finanskrisen for 12 år siden. I tillegg medfører valutasikring ekstra kostnader, som vil redusere avkastningen og dermed gi en noe lavere pensjon. I 2021 har imidlertid norske kroner styrket seg, i takt med økt økonomisk vekst og økte oljepriser, og da har en ikke-valutasikret pensjonsprofil gitt noe lavere avkastning enn en valutasikret (per oktober 2021).

Innebygget rebalansering

Til slutt nevnes at Nordnet alderstilpasset pensjon har innebygget rebalansering, som medfører at regionvekter og aksjeandel nullstilles med jevne mellomrom, etter bestemte regler.

Et argument for å ha en mindre renteandel i en pensjonsportefølje kan være at du vil få gunstig effekt av rebalanseringen mellom aksjer og renter. Når aksjekursene stiger mye vil rebalanseringsregelen tvinge forvalteren til å selge aksjer og kjøpe rentepapirer ved å ”nullstille” aksjeandelen tilbake til normalen, for eksempel 80 prosent aksjer og 20 prosent renter. Dermed selges aksjer på høye kurser. Det motsatte vil skje ved et kraftig børsfall, og forvalter kjøper aksjer på ”billigsalg”. Begge deler er smart, og vil normalt føre til en noe bedre risikojustert avkastning enn en statisk 80-20-portefølje.

Denne rebalanseringen mellom aksjer og renter får man ikke fordelen av i Nordnet alderstilpasset pensjon – før etter kundene har fylt 55 år.

Sammenlignet med en portefølje med 100 prosent aksjer, vil den nominelle avkastningen i en 80-20-portefølje likevel bli lavere i de fleste tilfeller. Det kan sees ved å sammenligne avkastningen på pensjonsleverandørenes respektive porteføljer med 100 prosent aksjer vs 80 prosent aksjer i avkastningsportalen på norskpensjon.no. Uten unntak har porteføljene med 100 prosent aksjer gitt høyere avkastning enn porteføljene med 80 prosent aksjer siste 5 og siste 10 år for de respektive forvalterne.

Risikojustert avkastning, målt ved sharpe-ratio, kan derimot ofte være høyere for en portefølje med 80 prosent aksjer vs 100 prosent aksjer. Faktisk har rentefond gjennomgående høyere sharpe-ratio enn aksjefond(!), på grunn av metoden sharpe-ratio beregnes på. Og pensjonsporteføljer med 20 % aksjeandel har i gjennomsnitt høyere shape-ratio enn pensjonsporteføljer med 80 og 100 prosent aksjeandel siste 5 og siste 10 år. Sagt med andre ord: Du skal ikke velge pensjonsspareprofil ut fra risikojustert avkastning, men ut fra flere kriterier, hvor forventet langsiktig avkastning etter kostnader bør være den viktigste.

Relevante linker:

Nordnet alderstilpasset pensjon – produktside (informasjon om kostnader, underfond etc).

Historisk meravkastning i aksjer vs renter – ferske tall: “The Equity Risk Premium”, Bryan Taylor, Chief Economist, Global Financial Data (2020).

Historisk meravkastning i aksjer vs renter – eldre tall: «GLOBAL EVIDENCE ON THE EQUITY RISK PREMIUM”, lroy Dimson, Paul Marsh, and Mike Staunton (2003)

DNB Min Pensjonsprofil – nedtrapping av aksjeandel.

Storebrand Anbefalt Pensjon – – nedtrapping av aksjeandel.

AP7 Såfa – historisk avkastning.

AP7 Såfa – gearing / hevstang (side 3 «Derivatinstrument och aktielån»)

Om valutasikring: “Bør du velge et valutasikret fond?”

Avkastningsportalen på norskpensjon.no som viser avkastningen til alle pensjonsprofiler.