Mads Johannesen
Julen er tid for refleksjon og ettertanke. Vi legger bak oss et år som de fleste som følger finansmarkedene tett kan beskrives som noe uvanlig. Til tross for et noe usikkert vekstbilde kombinert med stor politisk risiko, har flere indekser steget til ny «all-time-high». Hva venter oss inn i det nye tiåret?
Selv om vi alle er hjemmekjære, må vi stikke fingeren i jorda å si at Oslo Børs har relativt sett vært feil sted å være som investor i 2019. Til tross for stigende oljepris, svak norsk krone og en gryende norsk økonomi har Oslo Børs bare gitt halvparten av den avkastningen de amerikanske indeksene har hatt. Grunnene til dette er mange, men i hovedtrekk kan vi oppsummere det med et ord; handelskrigen mellom Kina og USA.
Norsk økonomi er en liten og åpen økonomi som er avhengig av internasjonal handel. Oslo Børs er stort sett satt sammen av råvareselskaper, som igjen er avhengig av verdenshandelen, dette har vært under press i hele 2019. Dette har ført til at internasjonale investorer har nettosolgt sine posisjoner her hjemme, og heller kjøpt europeiske og amerikanske indekser.
Skal man karakterisere markedet i 2019, vil jeg påstå at det har vært merkelig. Hva mener jeg med et merkelig marked? Jo – det er et marked som, til tross for svake makrotall og geopolitisk uro, har steget mer enn snittet. Forklaringen på dette kan være komplekst, men den kan også være enkel. Det første som «slår» meg er den mye omtalte «TINA» effekten (There Is No Alternative (to stocks). Grunnen til dette er at man rett og slett mangler avkastningsalternativer i dagens marked. Med et rentemarked som gir knapt 1 prosent, og meravkastningen i aksjemarkedet fortsatt er i området 3,5 prosent, vil enhver rasjonell investor kjøpe aksjer. Dette er nok den mest nærliggende «grunnen» til at vi har hatt full fest på de fleste børser i år.
2020 – et nytt tiår
Det er absolutt naturlig å ta utgangspunkt i verdensøkonomien og prognosene for 2020, når man skal se fremover. Ser vi på tallene til OECD så predikerer de en vekst på 3% for verden som helhet i 2020. Dette er ned 0,2 prosent fra tidligere justeringer. Ser man derimot på de 20 stormaktene, de såkalte G-20 landene, er veksten på 3,2 % i 2020. Dette er helt greit, og gir deg som investor en pekepinn på hvor vi står. Det som derimot er urovekkende, er nedjusteringen som gjøres. Ser vi på en «normal» analytikersyklus, så starter vekstprognosene på høye nivåer, før de gradvis blir nedjustert ettersom tiden går og nye tall og målinger blir registrert. Dette er positivt for verdens aksjemarkeder, da man er avhengig av økonomisk vekst. Jeg er litt mer skeptisk til 2020, da flere nøkkeltall allerede har startet å komme inn på den svake siden. Med en uavklart handelskrig, Brexit, en generelt høy prising på børsene verden over, kombinert med høyere finansieringskostnader for selskapene, synes jeg det ser skummelt ut for veksten i verden. Her kan jeg selvsagt ta feil, men jeg mener det er viktig å ta hensyn til disse variablene. Dog, skal det nevnes at økonomien er dynamisk, og kan fort forandre seg ettersom ulike sykler kommer og går.
Ser vi på vårt kjære Norge vil veksten fortsette å bli drevet av en god oljepris, svak valuta, lave renter og en solid realøkonomi. Vi er «annerledeslandet» og dette ser ikke ut til å avta inn i det nye tiåret. Samtidig er vi veldig sårbare for en ytterligere nedkjøling i verdensøkonomien. Skulle 2020 by på en resesjon i økonomien, vil Oslo Børs sannsynligvis få hardere nedfart enn de internasjonale indeksene. Dette har med sektorsammensetningen å gjøre, samt at 40 prosent av markedsverdien på Oslo Børs, er eid av utenlandske investorer.
2019 vil bli stående igjen som et av de bedre årene for globale aksjer. Kun tre ganger tidligere i historien (1975, 1986 og 1998) startet verdensindeksen (MSCI World Index) bedre. Alle disse årene ga fantastisk avkastning, som også er tilfellet i 2019. Det som er urovekkende med disse tallene er at det innen 12-15 måneder har det inntruffet et krakk eller resesjon i aksjemarkedet.
Det er selvsagt ikke naturgitt at dette blir tilfellet for 2020. Derimot er det flerfoldige faremomenter å se opp for. Her kan man nevne høy prising av børser, fallende inntjening i selskapene, geopolitisk uro, historisk lave renter og en pengepolitikk vi enda ikke vet konsekvensen av.
Med andre ord er det mange skyer i horisonten når vi ser inn i glasskulen. Hva som konsekvent vil skje i fremtiden er det ingen som vet, men personlig tror jeg børsåret 2020 har mer innbakt risiko i seg enn hva vi gikk inn i 2019 med.
Tiden vil avgjøre hva som skjer, men en ting er sikkert: aksjemarkedet er aldri kjedelig.
