Mads Johannesen
Julen er tid for refleksjon og ettertanke. Vi legger bak oss et år som begynner å ligne på det normale, der svingningene er tilbake for fullt og der investorhimmelen ikke lenger er helt skyfri. Til tross for et noe usikkert vekstbilde kombinert med stor politisk risiko, tror jeg likevel det er muligheter for deg som investor i 2019.
Oslo Børs har på sett og vis vært det stedet man skulle være i år. Med stigende råvarepriser, svak norsk krone og en gryende norsk økonomi har OSEBX til tider gått på steroider gjennom 2018. Baksmellen fikk vi imidlertid i slutten av oktober, med et kraftig fall i oljeprisen og et svakt sentiment internasjonalt. Allikevel kommer Oslo Børs til å være en av få børser som ender på samme nivå som den startet på ved begynnelsen av året.
Skal man karakterisere markedet i 2018, vil jeg påstå det er tilnærmet et normalmarked. Hva mener jeg med et normalmarked? Jo – det er et marked som svinger mye, med 1-2 korreksjoner per år. Dette har vi hatt i 2018, og dette er således helt etter historikken. Det er nemlig dette vi som investorer får betalt for over tid, det er den velkjente risikopremien vi bevitner med disse svingningene.
Hva har vi i vente i børsåret 2019?
Jeg tror markedet vil fortsette å være volatilt utover i det kommende året. I Oslo Børs sitt tilfelle, står mye å faller på oljeprisen. Finner oljeprisen en retning, enten opp eller ned, kan man i stor grad bestemme stemningen på børsen fremover. Mye av grunnen til dette er utlendingenes aktivitet. Ser man et positivt råvaremarked med stigende priser, vil store internasjonale aktører som Bank of Amerika, Goldman Sachs og JP Morgan kjøpe i stort monn til sine internasjonale kunder. Dette bidrar til økt likviditet og kursstigninger for de norske selskapene. Slik jeg ser det i dag er AS Norge «rock solid» og vi har flere strenger å spille på om det skulle starte å gå surt i økonomien. Her kan man nevne finanspolitisk stimuli som en sentral part. Faktumet er at AS Norge også har en god handelsbalanse og er et av ytterst få land som er tilnærmet gjeldfri, noe som gir oss ytterligere fleksibilitet om økonomien skulle begynne å butte imot. Slik sett er jeg ikke bekymret for den norske økonomien, til tross for at vi hører om stadig høyere gjeld, stigende renter og «all-time-high» i norske konkurser. Under finanskrisen i 2008 beviste nok en gang embetsverket at de hadde plenty med verktøy i kassen for å takle en uforutsett krise. Det har vi nok i dag igjen, om krisen skulle komme.
Hva med resten av verden?
Det er absolutt naturlig å ta utgangspunkt i verdensøkonomien og prognosene for 2019, når man skal se fremover. Ser vi på tallene til OECD så predikerer de en vekst på 3,5 % for verden som helhet i 2019. Dette er ned 0,2 prosent fra tidligere justeringer. Ser man derimot på de 20 stormaktene, de såkalte G-20 landene, er veksten på 3,7 % i 2019. Dette er meget bra, og gir deg som investor en pekepinn på hvor vi står. Det som derimot er urovekkende, er nedjusteringen som gjøres. Ser vi på en «normal» analytikersyklus, så starter vekstprognosene på høye nivåer, før de gradvis blir nedjustert ettersom tiden går og nye tall og målinger blir registrert. Det som jeg biter meg merke i, er at vi kommer fra en situasjon der det eksakt motsatte skjedde, nemlig at man startet med et estimat, for så å oppjustere de utover i 2018. Dette er selvsagt positivt for verdens aksjemarkeder, da man er avhengig av økonomisk vekst. Jeg er litt mer skeptisk til 2019, da flere nøkkeltall allerede har startet å komme inn på den svake siden. Med en eskalerende handelskrig, generelt høy prising på børsene verden over, kombinert med høyere finansieringskostnader for selskapene, synes jeg det ser skummelt ut for veksten i verden. Her kan jeg selvsagt ta feil, men jeg mener det er viktig å ta hensyn til disse variablene. Dog, skal det nevnes at økonomien er dynamisk, og kan fort forandre seg ettersom ulike sykler kommer og går.
Internasjonale børser
Til tross for siste tids korreksjon er Oslo Børs i +/- 0 for året. Dette er i sterk kontrast til internasjonale indekser. Det er faktisk slik at 89 % av verdens indekser er ned for året, justert i dollar er det faktisk enda flere. Det sier egentlig sitt om året 2018, som ikke har vært all verden. Her i Norge er veksten drevet av oljepris, lave renter og en generell god økonomisk vekst. Euro Stoxx 50, som er de 50 største selskapene i Europa, er også ned 13 % hittil i år. Delvis kan dette forklares med at den sårt tiltrengte veksten i europeisk økonomi, ikke har kommet som ønsket. Her kan man nevne problemer med gjelden i Italia, handelskrigen, som sliter på vekstmotoren Tyskland og et stadig mer politisk ustabilt Frankrike. Det som kanskje ikke er kommet så godt frem i media er at mange Europeiske land sliter fortsatt med en høy arbeidsledighet, spesielt for unge i alderen 20-30 år. Dette er problematisk, og skaper over tid politisk ustabilitet, som vi også har sett til gangs i 2018. Jeg tror sentralbanksjef Mario Draghi ser dette, og jeg tror nok at de kvantitative lettelsene som de snakker om å slutte med i 2018, vil strekke seg utover i 2019. I tillegg til dette vil nok Draghi være nøysom med sin kommunikasjon i forhold til rente, som jeg tror vil holde seg på dagens nivå, pluss/minus 0. Dette er på basis av at veksten er ikke kommet, samt at gjelden i eurosonen øker på dramatisk. Ledet an av Italia og Hellas. I tillegg til dette har vi en pågående Brexit-forhandling, som også markedet følger tett. I sum er jeg skeptisk til Eurosonen, og jeg kommer til å følge utviklingen der nøye utover i 2019.
Min portefølje
Som jeg også sa i vår romjulsepisode av pengepodden (som kommer ut neste uke) har 2018 vært et kjedelig år for min del. Porteføljen min er i skrivende stund i 0. Det er to måter å se dette på, enten kan jeg være fornøyd med å havne i 0, da omtrent alle verdens indekser er betydelig ned for året. Eller så kan jeg kalle meg selv idiot, da selv banken hadde gitt deg bedre avkastning enn hva jeg har fått på børsen i år.
Alt i alt er jeg aldri fornøyd med å ende et helt år uten noen gevinst, men det er dessverre markedets «forbannelse». I gode tider er det full fest og man ser porteføljen sin vokse dag for dag, paradokset kommer når vi opplever tider som nå, da absolutt alt faller. Da ønsker man selvsagt å være alle andre steder enn børsen.
For min egen del var antakelsen når vi gikk inn i 2018, at markedet var dyrt og ville få seg en knekk ganske tidlig. Der tok jeg feil lenge, og det er først i det siste mitt syn har stemt. Til tross for dette har jeg hatt over 30 % av min portefølje i cash, og dette vil jeg nok fortsette med ut i 2019. Rett og slett på grunnlag av det jeg nevner over, med svakere vekst i verden og mye politisk uro.
Selv om det er lett å miste motet i tider som dette, vil jeg også presentere mine siste 3 år i markedet, det er ikke så halvgalt og jeg har omtrent 40 % avkasting siden desember 2015. Dette viser at selv i dårlige tider, så er man nødt til å være tro til sin egen strategi. Man ønsker alltid mer avkasting, men et snitt på over 10 % i året, så kan jeg ikke klage. Gitt et generelt lavt rentenivå, og at alternativene er få.
Selv om dette året har vært et veldig kjedelig år for min del, basert på avkastning- så tror jeg 2019 kan bli et spennende år. Mer volatilt, men da er også mulighetene større. Tiden vil avgjøre hva som skjer, men en ting er i alle fall sikkert: aksjemarkedet er aldri kjedelig 🙂
Til slutt vil jeg takke for all tilbakemeldinger, feedback og innspill dere har kommet med i 2018. Jeg setter enormt stor pris på at dere som kunder er engasjerte, lærevillige og interesserte i aksjer og finans. Jeg skal fortsette å gjøre mitt ytterste for at du som kunde får størst mulig utbytte av å være kunde i Nordnet.
Julen er tid for refleksjon og se litt tilbake på året som er gått. Bruk tiden godt med dine kjente og kjære og bruk tiden på å resette deg og gå inn i det nye året med ny inspirasjon og giv til et nytt spennende børsår.
Da gjenstår det bare for meg å ønske dere en riktig god jul og et godt nyttår!
