Nordnet
Til tross for de rekordstore innstrømmingene til ESG ETFer så langt i 2020 – og et godt år for utstedelse av nye grønne obligasjoner – kommer trenden mot bærekraftige investeringer trolig bare til å akselerere. I bloggen sin gir François Millet, leder for strategi, ESG og innovasjon, fem grunner til hvorfor investorer bør vurdere å ta en passiv rute til investeringer i grønne obligasjoner.
Det har vært flere ødeleggende klimahendelser de siste par årene, fra da syklonen Idai tok tusenvis av liv i Sørøst-Afrika, til varmerekord i Frankrike med 45,9 °C og gater og torg i Venezia hjemsøkt av flom, for så å nesten gå tom for vann to måneder senere.1 Det var ødeleggende skogbranner i Australia, som berørte 12,5 millioner hektar med utmark, fire ganger Belgias flateinnhold.*
Noen av disse klimahendelsene kan ganske enkelt ha vært ulykksalige, uavvendelige hendelser. Men den voksende frekvensen og intensiteten kan også godt være biproduktet av klimaendringer.
Det tegner et alvorlig bilde, men vi blir oppmuntret av det faktiske skiftet i tankesett vi så begynnelsen på i 2019, og som har blitt videreført inn i 2020, og forsterket av Covid-19-krisen. Uansett om det er Extinction Rebellion-protester eller den såkalte “Greta-effekten” – er kraftmomentet bak klimatiltak økende, og som innstrømmingene viser, stiller investorer seg også i økende grad bak det.
Dette er gode nyheter, for finans har kraft til å endre verden. Spesielt kan grønne obligasjoner bidra til å drive frem overgangen til en lavkarbonfremtid, gitt at utbytte fra dem er øremerket for finansiering av øko-vennlige prosjekter og ressurser.
Hos Lyxor mener vi at den beste måten å investere i grønne obligasjoner på, er å velge et passivt fond. Her er grunnen:
1. Sette standarder
En felles utfordring for ESG-investorer (miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring) er å få orden på tankene når det gjelder mangel på standardisering. Selv om rammeverk faktisk finnes, er det lettere sagt enn gjort å bli enig om hva som gjør et selskap “bra” eller “dårlig”. Dette innskrenker seg ofte til personlige verdier, prioriteringer og preferanser.
I de grønne obligasjonenes verden er det imidlertid mye lettere å finne definisjoner på hva som faktisk gjør en obligasjon “grønn”. Markedet for grønne obligasjoner er etter manges mening det mest standardiserte området innen ESG-investering, spesielt sammenlignet med rating-baserte ESG-fond eller temafond med uensartede kriterier.
Grønne obligasjoner utstedes med henvisning til en utstedelsesramme, for det meste grønn obligasjon-prinsippene (Green Bond Principles – GBP) utgitt av International Capital Market Association (ICMA). Noen bruker kanskje andre rammeverk, men disse gis stort sett ut av overnasjonale organer eller stater, og følger uansett retningslinjene for GBP ganske tett. De fleste av disse egenmerkede grønne obligasjonene mottar så andrepartsvurderinger fra kvalifiserte organer og revisorer. Klimaobligasjonsinitiativet (Climate Bonds Initiative – CBI), en investorfokusert ideell organisasjon som arbeider for mobilisering av rentepapirmarkeder for løsninger på klimaendringer, kan også sertifisere grønne obligasjoner.
Mens ICMA stort sett omfatter utstedere, banker verdipapirforhandlere og -meglere med et i stor grad utstederfokusert perspektiv, er CBI mer til for investorer. Ikke bare er det fullt ut på linje med GBP, det går også et skritt videre ved å vurdere utstedere på grunnlag av deres bruk av proveny, rapporteringsstandarder og fastholdelse av et strengt klassifiseringssystem. Faktisk er lederen av CBI medlem av EU-kommisjonens tekniske ekspertgruppe (TEG) for bærekraftig finans. Klassifiseringssystemet til CBI tas derfor meget alvorlig.
2. Bygge konsensus
CBIs rolle i å definere et robust klassifiseringssystem og standarder for grønne obligasjoner er basert på tilbakemeldinger fra arbeidsgrupper bestående av investorer, forskere, overnasjonale organer, ikke-statlige organisasjoner og banker. Som følge av disse løpende dialogene bidrar CBI til å holde markedet informert og sørger for at det utvikler seg i en sunn bane mot en grønnere verden.
Faktum er at i desember 2019 lanserte CBI sin tredje versjon av den internasjonale klimaobligasjonsstandarden, som er beregnet på å sørge for kompatibilitet med en nye EU-standard for grønne obligasjoner (GBS) og den siste versjonen av grønn obligasjon-prinsippene (GBP) ved å styrke grønne definisjoner og rapporteringskrav.
Funnene til CBI inneholder verdifull innsikt for utstedere av grønne obligasjoner. I en fersk undersøkelseutført av CBI og delvis sponset av Lyxor, ga for eksempel europeiske investorer uttrykk for stor interesse for selskapsutstedere i sektorene energi, fellestjenester og industri. Enten man liker det eller ikke, så har selskaper i disse sektorene med store utslipp og forurensning en kritisk rolle å spille med hensyn til å oppnå den Europeiske klimastiftelsens mål om nullutslipp av klimagasser innen 2050. Innstendig engasjement med disse selskapene om å vurdere flere utstedelser av grønne obligasjoner, vil være kritisk. Å unnvike dem er ikke svaret, men investeringer i deres obligasjoner kan bli det.
Uansett utstederens art kan investorer investere i deres grønne obligasjoner med god samvittighet, i visshet om at provenyet kun vil bli brukt til å finansiere klimavennlige prosjekter og ressurser. CBIs konsensusbaserte standardisering og strenge klassifiseringssystem bidrar til å legge til rette for passive investeringerer, og ta fatt i risikoen for “grønnvasking”, der investeringer blir fremstilt som mer klimavennlig enn det som faktisk er tilfelle. Hos Lyxor er det bare grønne obligasjoner som er godkjent av CBI, som er kvalifisert for innlemmelse i de underliggende indeksene for vårt utvalg av grønne ETF-fond.
3. Økende transparens
Alle investorer ønsker transparens om hvor pengene deres tar veien, og i enda større grad når det gjelder følsomme ESG-investeringer som grønne obligasjoner. Som med alle passive ETF-fond rapporteres fondets beholdninger daglig og er raskt tilgjengelig – du finner dem enkelt på produktsidene på Lyxor sin nettside.
Videre kan eiere av våre grønne obligasjons-ETFer se hvordan provenyet brukes i praksis. Diagrammet nedenfor viser fordelingen av UoP-kategorier (Use-of-Proceeds – bruk av proveny) for indeksen Solactive Green Bond EUR USD IG som er underliggende for vår ETF som ble lansert i 2017.3
Men vi stopper ikke der. Å vite hvilke kategorier pengene dine finansierer er nyttig, men ikke nok til virkelig å kvantifisere investeringens effekt. Det er derfor vi gir utmånedlige rapporter på nettstedet vårt med detaljert informasjon om fondenes klima- og ESG-målinger.
Vi utgir også mer håndgripelige tall, for eksempel nyinstallert genereringskapasitet for fornybar energi (i MWh) og unngåtte utslipp (i tonn CO2). I mer gjenkjennelige betegnelser beregner vi at effekten av vårt første grønne obligasjons-ETF-fond i løpet av en ettårsperiode tilsvarer det gjennomsnittlige energiforbruket til over 5000 boliger, eller tilsvarer unngåtte utslipp fra nesten 12000 privatbiler som kjøres i et år.4
Beregnet effekt av Lyxor Green Bond (DR) UCITS ETF i løpet av en 1 års-periode4
4. Senker kostnader
Som vi nevnte tidligere betyr forbedringer i innsamling, rensing og standardisering av ESG-data at indeksleverandørene kan gjøre ESG-mål om til referanseindekser med en stor grad av presisjon, strenghet og transparens.
Forvaltere av aktive grønne obligasjonsfond må ta høyere honorarer for å dekke sine analysekostnader og lønnen til analytikerne. Derimot bidrar den regelbaserte karakteren til indekssporende ETF-fond til å holde kostnadene nede for investorer. Når det gjelder vårt utvalg av grønne obligasjons-ETFer, velger vår utvalgte indeks (bygges sammen med Solactive) verdipapirer på grunnlag av et innledende startunivers med grønne obligasjoner som er uavhengig godkjent av CBI.
Med andre ord drar våre investorer fremdeles nytte av analysen og ekspertisen til CBI, en ledende autoritet på markedet for grønne obligasjoner med over 60 ansatte, uten å pådra seg de høyere honorarene som de ville fra en aktiv forvalter.
5. Diversifiserende eksponeringer
En annen fordel ved å ta en passiv tilnærming til investering i grønne obligasjoner er diversifisering. Når det gjelder vårt ETF-utvalg, er dette sant på mange nivåer. For det første er våre eksponeringer globale og dekker utstedere fra utviklede økonomier som Frankrike, Tyskland og USA, men også fremvoksende markeder som Kina, India og Brasil.5
For det andre velger de underliggende indeksene i vårt utvalg grønne obligasjoner fra en rekke forskjellige utstedertyper, blant annet stater (f.eks. Belgia), lokale myndigheter (f.eks. Paris by), overnasjonale organer (f.eks. den Europeiske investeringsbank), utviklingsbanker (f.eks. Den asiatiske utviklingsbanken) og selskaper på tvers av sektorer (f.eks. Apple, Bank of America, Iberdrola).5
Kilde: Lyxor International Asset Management, Bloomberg. Data per 30.08.2019.
Og til slutt, som med våre tilsvarende globale totaleksponeringer, diversifiseres våre fond på tvers av løpetidsklasser, noe som betyr at durasjonsnivåene er sammenlignbare med tradisjonelle referanseindekser.
Det er verdt å merke seg at aktive forvaltere av grønne obligasjoner kan hevde å tilby risikojustert avkastning gjennom fundamental analyse og egenutviklede ESG-rammeverk. Vår analyse viser imidlertid at noen aktive grønne obligasjonsfond ikke holder seg for gode til å drive med “skjult sporing”, der et fond til slutt oppfører seg som sin referanseindeks. Hvorfor betale en indeksfølger når du kan få ekte vare for en brøkdel av kostnaden?
Plasser pengene dine der samvittigheten din er
Hvis klimakrisen er et problem som er like viktig for deg som for oss, bør du vurdere vårt innovative utvalg av grønne obligasjons-ETFer slik at du kan få en faktisk, målrettet innvirkning.Fondet vårt ble lansert i 2017, og var verdens første i sitt slag. Siden da har det blitt tildelt det prestisjefylte Greenfin-merket, som er en nasjonal sertifisering for private investeringer i en grønn økonomi. Det ble lansert av den franske staten etter COP21. Merket konsoliderer dets troverdighet som et fond engasjert i finansiering av den grønne økonomien, ettersom det demonstrerer et høyt krav til nivå for den “grønne” kvaliteten til dets underliggende eiendeler.
Kilder:
1Source: The Guardian, 19 Dec 2019
2Source: BBC News, 3 Jan 2020
3Source: Lyxor International Asset Management, Climate Bonds Initiative. Data as at 26/08/2019. Some green bonds in the index have Use of Proceeds overlapping across multiple categories.
4Source: Lyxor International Asset Management, 1st December 2019. These indicators account for 43% of the portfolio weight, where data was available. AUM of fund at time of calculation was €160m. Further explanations on methodology and assumptions available on request.
5Source: Lyxor International Asset Management, Solactive, as at 06/01/2020.
*Source: ABC Australia, 5th March, 2020
Risikoadvarsel
Société Générale og Lyxor International Asset Management (LIAM) anbefaler at investorer leser nøye gjennom avsnittet “investeringsrisikoer” i dokumentasjonen for produktet (prospekt og KIID). Prospektet og KIID-dokumentet er tilgjengelig kostnadsfritt på www.lyxoretf.com, og ved forespørsel til client-services-etf@lyxor.com.
Med unntak av Storbritannia, der denne kommunikasjonen sendes av Lyxor Asset Management UK LLP, som er godkjent og under tilsyn av det britiske finanstilsynet, Financial Conduct Authority, med registreringsnummer 435658, gis denne kommunikasjonen av Lyxor International Asset Management (LIAM), et fransk forvaltningsselskap godkjent av Autorité des marchés financiers og underlagt forskriftene i UCITS-direktivet (2014/91/EU) og AIFM-direktivet (2011/61/EU). Société Générale er en fransk kredittinstitusjon (bank) som er godkjent av Autorité de contrôle prudentiel et de résolution (det franske finanstilsynet).
Produktene som nevnes, er underlagt markedspleieavtaler som har som formål å sørge for at det er likviditet i produktene på London-børsen, med forbehold om normale markedsforhold og datasystemer som fungerer på normal måte. Andeler i et spesifikt UCITS ETF-fond som forvaltes av en kapitalforvalter og kjøpes på sekundærmarkedet, kan vanligvis ikke selges tilbake direkte til kapitalforvalteren. Investorer må kjøpe og selge andeler på sekundærmarkedet ved hjelp av en formidler (f.eks. en børsmegler) og de kan pådra seg gebyrer ved å gjøre det. I tillegg kan investorer betale mer enn den gjeldende netto aktivaverdien ved kjøp av andeler, og kan motta mindre enn den gjeldende netto aktivaverdien når de selges. Den oppdaterte sammensetningen av produktets investeringsportefølje er tilgjengelig på www.lyxoretf.com. I tillegg kunngjøres en indikativ netto aktivaverdi på Reuters- og Bloomberg-sidene for produktet, og den kan også nevnes på nettstedene til børsene der produktet er notert.
Før de investerer i produktet, bør investorer søke økonomisk, skattemessig, regnskapsmessig og juridisk veiledning fra en uavhengig kilde. Det er ansvaret til hver enkelt investor å forsikre seg om at det er lov å tegne andeler eller investere i dette produktet. Dette dokumentet er av kommersiell art og er ikke et tilsynsdokument. Dette materialet er av kommersiell art og er ikke tilsynsmateriale. Dette dokumentet utgjør ikke et tilbud, eller en oppfordring til å gi et tilbud, fra Société Générale, Lyxor Asset Management (sammen med dets tilknyttede selskaper, Lyxor AM) eller noen av deres respektive datterselskaper, om å kjøpe eller selge produktet det henvises til her.
