Sparebanker – de skjulte juvelene på Oslo Børs

I det stille har egenkapitalbevis fått tikke opp over 80 prosent siden 2016. Til tross for å ha knust Oslo Børs i flere år på rad får ikke sektoren nevneverdig oppmerksomhet. Det er noe du som investor kan bruke til din fordel.

I en verden der økonomien og næringslivet blir stadig mer sentralisert, er det lett å glemme at ethvert selskaps forretningsidé gjerne har utspring fra mindre samfunn – dette kan være et supplyrederi fra Sunnmøre, eller en lakseoppdretter fra Nordland. Felles for disse er at de tidlig i startfasen sannsynligvis søkte om lån og bistand fra sin lokale sparebank. Dette er også kjernevirksomheten til en sparebank – å støtte opp om lokalt næringsliv og innovasjon. Sparebanker er i utgangspunktet ikke spesielt “sexy”, ikke hører man spesielt mye om bankene heller, men det kan du bruke til din fordel. Kjedelige investeringer som svinger lite i verdi med høy direkteavkastning er undervurdert i mine øyne.

Økte kapitalkrav

Bortsett fra boligprisene har kanskje Finanstilsynets kapitalkrav vært noe av det mediene i Norge har gitt mest spalteplass av økonominyheter til de siste årene. Hva er egentlig kapitalkrav? Kapitalkravet til en sparebank er kort fortalt at Finanstilsynet krever en gitt prosentvis andel kroner som “forsikring/egenkapital” som banken til enhver tid holder på egen bankbok. Dette kommer som en konsekvens av finanskrisen, da mange banker hadde for lite egenkapital til å være “solvente” gjennom krisen i 2008. Dette er et sunnhetstegn. Og en forsikring både for deg som kunde, og for banken, slik at den er rustet til å tåle dårlige tider, som vil komme før eller senere. Tar vi utgangspunkt i hele sparebanksektoren, så ser vi i deres årsrapporter at alle de børsnoterte bankene har tilfredsstilt dette nye og høyere kapitalkravet. Inntjeningen som tidligere har blitt brukt til å bygge kapitalbuffer, vil nå istedet betales ut til aksjonærene. Dette har sektoren allerede bevist, da utbyttene for 2019 er høyere enn på mange år.

Norsk økonomi på høygir – hvilken risiko gir dette?

Ifølge Statistisk sentralbyrå vil norsk økonomi vokse med 2,6 prosent i 2019. Kombinasjonen av en svak norsk krone, økte oljeinvesteringer og stabile boligpriser gjør at veksttakten i norsk økonomi er høyere enn trendveksten, også i 2019. Dette er godt nytt for sparebankene, som er avhengige av at samfunnet investerer og fortsetter å etterspørre nye lån. Ser vi derimot ut i Europa, kan Norge karakteriseres som et “eventyrland”. Med et Italia som er tynget av høy statsgjeld, vekstmotoren Tyskland som korrigerer ned og Storbritannia som er på full fart ut av EU, er det nok av problemer å ta tak i. Dette vil på et tidspunkt innhente Norge også, men med en stat som er gjeldfri har Finansdepartementet nok av stimuli å tilføre økonomien om krisen skulle inntreffe.

Går vi nærmere inn i prisingen av sektoren så er sparebankene som helhet priset til en pris/bokført verdi litt under én og en pris/fortjeneste på åtte ganger neste års inntjening. Sammenligner vi dette mot hovedindeksen, ser vi fort at dette er en “rabatt” på 50 prosent både i forhold til pris/bokførte verdier og pris/inntjening. Selv om vekstpotensialet til sparebanker er begrenset i forhold til forretningsbanker, er de fortsatt attraktivt priset. Hvis vi i tillegg ser på at bankene i snitt har en avkastning på egenkapitalen på elleve prosent i kombinasjon med en utbytteavkastning på fem prosent, er det liten tvil om at dette er attraktive investeringer.

Dette viser at du absolutt ikke trenger å se ut i verden for å finne avkastning – snarere tvert imot.

Her er noen eksempler på sparebanker du har muligheten til å investere i:

• Jæren Sparebank
• Melhus Sparebank
• Skue Sparebank
• SpareBank 1 Nord-Norge
• SpareBank 1 SMN
• Sparebanken Møre
• Sparebanken Vest
• Sparebanken Sør
• Sparebanken Øst
• Høland og Setskog Sparebank
• Totens Sparebank

Lykke til med investeringene!

Du kan lese noen av mine tidligere her.