Slik har det gått med min fondsportefølje

I tredje kvartal tok jeg igjen mesteparten av mindreavkastningen fra første halvår, takket være en spenstig overvekt i teknologifond.

Min fondsportefølje har steget 6 % hittil i år (per 6. oktober), noe som er ca 3 prosentpoeng bak verdensindeksen målt i norske kroner (+9 %). I forrige oppdatering fra juni var mindreavkastningen min hele 7 prosentpoeng. Det er ikke noe å skrive hjem om, men det ligger en del lærdom i mine valg, som jeg vil forsøke å formidle i fortsettelsen.

I juni skrev jeg: «Mindreavkastningen skyldes dels valutasikring, dels overvekt i Norge og dels svak avkastning i Nordnet Smart 15.» Og videre: «Jeg er naturlig nok ikke fornøyd med utviklingen så langt i år, og tenker på at jeg ville spart tid og penger hvis jeg hadde holdt meg til ett globalt indeksfond… Det enkleste er ofte det beste 🙂»

Etter tre gode måneder er jeg mer oppløftet. Men jeg gjentar gjerne: Det er ikke enkelt å slå et globalt indeksfond, men du verden så moro og lærerikt det er å forsøke!

I dennne ukens #pengepodden snakker jeg og min gode kollega Roger Berntsen om utviklingen i våre porteføljer. Lytt til Pengepodden her.

Min investeringsstrategi

Noen ord om min investeringsstrategi er på sin plass for nye lesere: Jeg sparer langsiktig til pensjon. Stort sett 100 % aksjeandel. Jeg sammenligner min portefølje med verdensindeksen (inklusive vekstmarkeder). Jeg er fornøyd med å få aksjemarkedets avkastning over tid. Derfor har jeg globale indeksfond som fundament i porteføljen, og forsøker i tillegg å finne noen fond som kan skape meravkastning over tid. Jeg vet at jeg har vel mange fond i min portefølje, og vil ikke anbefale andre å ha like mange – såfremt du ikke er en fondsnerd, som meg:) Jeg er overbevist om at valg av aksjeandel (les: høy) er mye viktigere enn hvilket aksjefond man velger. Og: «Time in the market» er viktigere enn «timing the market».

I kakediagrammet under ser du min fondsportefølje, som for tiden består av 11 fond.

Fondsbytter i 3. kvartal

I 3. kvartal har jeg gjort to grep i porteføljen min:

• Jeg har byttet ut mine fire indeksfond fra KLP ogStorebrandmed to av Nordnets nye indeksfond, Nordnet Indeksfond Global og Nordnet Indeksfond Emerging Markets. Dette for å spare kostnader ved overgang til ny fondsprismodell. Jeg har beholdt andelen indeksfond i porteføljen på om lag samme nivå (p.t. 43 %). Jeg forsøker å ha en noenlunde nøytralvekt mellom regioner ift MSCI All World-indeksen, med unntak av home-bias for Norge og Norden. Jeg velger heller å ut over/undervekt på sektorer – og da spesielt IT.
• I tillegg har jeg for første gang tatt inn gulleksponering i min langsiktige Shareville-portefølje gjennomVanEck Vectors Gold Miners UCITS ETF. Jeg har tvilt meg frem til at gull og gullgruveselskaper er en fornuftig diversifisering i en langsiktig spareportefølje som ellers kun inneholder aksjer. Denne ETFen er strengt tatt også aksjer, siden den er investert i ulike gullgruveselskaper.) Historisk har investeringer i gull (samt gullgruveselskaper) prestert motsatt av aksjemarkedet: gull har gjort det bra når aksjemarkedet har gjort det svakt, og motsatt. Det vi har sett siden aksjebunnen i slutten av mars, er at både aksjer og gull har steget kraftig, og det er ikke like vanlig. En årsak kan være at det massive rentefallet øker verdien av alle aktiva.

Avkastning hittil i år: + 6 %

Alle som vil kan følge mine porteføljer på Shareville.(For å se navn på fondene og få varsel når jeg kjøper og selger, må man være Nordnetkunde.) Jeg har to Shareville-kontoer. Grafen under viser utviklingen i min aksjesparekonto 01.01-06.10.20 versus Storebrand Indeks Alle Markeder (ikke valutasikret), et globalt indeksfond som følger verdensindeksen MSCI All Countries, dvs inklusive vekstmarkeder.

Grafen under viser utviklingen i min pensjonskapitalbevis-konto 18.06-8.06.20:

Verdiene i ASK-porteføljen min utgjør ca 60 % og PKB ca 40 % av totalen. Et vektet snitt av avkastningen hittil i år i mine to Shareville-porteføljer gir ca + 6 %, mot ca + 9 % for Storebrand Indeks Alle Markeder (ikke valutasikret), som er en proxy på verdensindeksen MSCI All Countries.

Veddemål på teknologi

Jeg har gradvis vektet meg opp i teknologifond gjennom 2020. I dag har jeg hele 25 % av min fondsportefølje på Shareville plassert i tre ulike teknologifond (BGF Next Generation Technology, BGF World Technology og VanEck Vector Video Gaming and eSports UCITS ETF). Disse tre spenstige IT-fondene har jeg beskrevet i innlegget fra juni. Hittil i år har avkastningen deres vært fantastisk, hhv: +77 %, +60 % og +54 % (avkastning i norske kroner ifølge Morningstar, per 6.10.20) som er laaangt foran en referanseindeks som MSCI World Information Technology Index (35 %).

I slutten av september ble jeg intervjuet i Finansavisen om teknologifond. Her ga jeg flere argumenter for min overvekt i teknologifond, blant annet uttalte jeg:

• Teknologisektoren har stort sett vært i en positiv trend – og gitt meravkastning – siden finanskrisen for 12 år siden. Sektoren er derfor rekordhøyt priset, og mange mener fallhøyden er stor. På den annen side er teknologi og digitalisering en megatrend som tar en stadig større andel av vår lommebok og tidsbruk. Selskapenes inntjening har økt kraftig de seneste årene, og en høy verdsettelse kan dermed forsvares.

Les andre argumenter for min overvekt i dette intervjuet (link over).

Hvor aktiv tør (og bør) du være?

Til slutt en advarende pekefinger mot overdreven tro på egne ferdigheter og teft når det gjelder over-/ undervekt (som jeg muligens har når det gjelder min store overvekt innenfor teknologi for tiden):

Forskning viser at 90 % av den avkastningen i en langsiktig investeringsportefølje kommer fra stratetegisk allokering, som i hovedsak betyr valg av langsiktig aksjeandel. Kun 10 % kommer av taktisk allokering, altså valg av aksjefond, over / undervekt i aksjer vs rente, regioner / sektorer etc. Og det er lett å trå feil her. Likevel er det moro og lærerikt å forsøke 🙂