I denne episoden snakker Bjørn Erik og Roger om drivere og risikofaktorer i gaming-sektoren. Begge har barn som bruker litt for mye av fritiden på gaming.
Gaming-selskapene hadde en solid opptur i 2020, siden alle måtte sitte hjemme på grunn av covid. Dette resulterte i at det ble mye tid til dataspilling. Nedturen har vært relativt brutal med et verdifall på ca 15 % siste 12 måneder.
Roger og Bjørn Erik forteller at de begge er investert i sektoren, Roger gjennom noen amerikanske gamingselskaper og Bjørn Erik gjennom en gaming-ETF.
Bjørn Erik drar gjennom tidslinjen med gaming-selskapene, som startet med Atari-konsollen i 1977.
Lytt til episoden.
Drivere for vekst samt risikofaktorer
(fra 7:01) Bjørn Erik og Roger lister opp argumenter for å investere litt av sparepengene i gaming-sektoren:
- Høy og lønnsom vekst
- Ung og voksende kundegruppe
- Nye forretningsmodeller – effektiv digital distribusjon
- Sosiale multiplayerspill og metaverse
- Esport kan bli (er?) den største sportsgrenen
- Covid ga en boost for gaming-selskapene
Samt risikofaktorer:
- Gaming-sektoren er en svært liten sektor – en sub-sektor av teknologisektoren – med store kurssvingninger
- Vekstselskaper er høyt verdsatt – høyere renter straffer vekstaksjer
- Kinesiske myndigheters reguleringsiver kan smitte over på den vestlige verden
Roger og Bjørn Erik diskuterer forretningsmodellene til gaming-industrien, som domineres av effektiv og lett tilgjengelig digital distribusjon. Mange dataspill er også gratis å laste ned og ta i bruk, men det koster å kjøpe coins, utstyr, skins, fotballspillere etc. Mulighetene som metaverse gir, med VR-briller, håndtak, drakter etc, som vil skape en ”ny” digital verden og gi store muligheter for spill-selskapene.
Populære enkeltselskaper
(fra 26:21) Det skjer en betydelig konsolidering i gaming-bransjen, med Microsofts bud på Activision Blizzard i januar som det det desidert største oppkjøpet i bransjen.
Bjørn Erik og Roger kommenterer at mange av de største globale tek-selskapene satser på gaming, men er ikke med gaming-ETFer, fordi dette er en mindre del av virksomheten. Det gjelder Microsoft (som eier X-Box og er i ferd med å kjøpe opp Activision Blizzard), Sony (som eier Playstation) og Apple (som tjener godt på spill gjennom App Store).
Kinesiske Tencent – verdens største investor og eier innenfor gaming industrien, blir kommentert. Selskapet har hatt en svak utvikling siste 1 til 3 årene, grunnet kinesiske myndigheters regulerings-iver.
Gaming ETFer
(fra 41:09) Det finnes ingen aksjefond på Nordnetplattformen som kun investerer i gaming-selskaper, men det finnes to ETFer: VanEck Video Gaming and eSports UCITS ETF og Global X Video Games & Esports USD Acc. Den førstnevnte er desidert mest populær blant Nordnets kunder, selv om den er ned 10-15 % siste 12 måneder.
Bjørn Erik forteller at disse to ETFene følger hver sin gaming-indeks, og har derfor noe ulike porteføljer. Fordelen med å kjøpe gaming ETFer fremfor enkeltselskaper er at du får en bedre risikospredning.