Nordnet
Vekstmarkeder har gitt svakere avkastning enn verdensindeksen på 1, 3, 5 og 10 års sikt. I foregående tiårsperiode ga imidlertid vekstmarkeder meravkastning. Vil emerging markets få et comeback, slik at aktive fondsparere bør ha en overvekt i vekstmarkedsfond nå? Dette er temaet som Bjørn Erik, Roger og Mads diskuterer i ukens episode av #pengepodden.
Se historisk avkastning, risiko og sammensetning til MSCI Emerging Markets Index her.
Det diskuteres hvorvidt det er naturlig å anta at mean reversion-teorien gjelder mellom aksjeregioner og mellom land på lang sikt. Teorien sier at priser og historisk avkastning til slutt går tilbake til sitt langsiktige gjennomsnitt. En periode med svak avkastning vil før eller senere etterfølges av en periode med sterk avkastning. Bjørn Erik mener at dette først og fremst gjelder for det globale aksjemarkedet som helhet, og ikke nødvendigvis for en aksjeregion eller et land. Han viser til aksjemarkedet i Japan, som fremdeles er under toppnivåene rundt 1990. Roger er uenig, han mener at det er stor sannsynlighet for at vekstmarkeder, og spesielt Kina, vil gjøre det bedre enn resten av verden på noen års sikt, siden utviklingen har vært svak så lenge.
Mads påpeker den økte politiske risikoen i Kina, som har utspilt seg den siste tiden. Kinesiske myndigheter vil regulere teknologisektoren i landet strengere, noe som har ført til betydelige kursfall i kinesiske tek-aksjer i år. Den videre politiske utviklingen her vil være viktig for utviklingen i hele EM-universet fremover.
Bjørn Erik refererer til en graf fra Skagenfondene og BofA (se grafen under). Den viser at aksjekursutviklingen i emerging markets-regionen sammenlignet med amerikanske aksjer er nær historiske bunnivåer de siste 20-30 årene. Dvs at «rabatten» i EM er uvanlig stor. Skagen Kon Tiki-forvalter Fredrik Bjelland mener at det er et argument for at det kan være et godt tidspunkt å vekte opp EM nå.
Det er ingen tydelig sammenheng mellom økonomisk vekst (vekst i BNP) i et land og aksjekurser i landet, forteller Bjørn Erik, og viser til at EM-land har hatt høyere økonomisk vekst enn DM-land de siste årene, men at dette ikke har hjulpet EM-aksjemarkedene. Dette forklares med at det er mange faktorer som påvirker børsutviklingen i et land, blant annet nivå på selskapsstyring, byråkrati, korrupsjon i landet med mer.
EM og BRIC var opprinnelig markedsføring
Bjørn Erik kommer med en liten historieleksjon: EM-navnet ble funnet opp av Verdensbanken for ca 50 år siden, for å selge aksjeinvesteringer i den tredje verden. «The Third World Equity fund» klang ikke så godt. Navnet emerging markets ble derfor funnet opp. I 2001 fant Goldman Sachs opp BRIC – forkortelse for Brasil, Russland, India og Kina. Mange fond brukte denne forkortelsen i markedsføringen, og det satte fart på salget.
Kinesiske aksjer som er sekundærlistet på USA-børsen diskuteres. Blant andre gjelder dette det kinesiske netthandelsselskapet Alibaba, som er et av de mest verdifulle selskapene i EM-indeksen.
Det finnes globale fond og ETFer som følger en BNP-vektet global aksjeindeks, og ikke en markedsverdibasert global aksjeindeks. Et eksempel er MSCI ACWI GDP Weighted Index, som har gjort det svakere enn den «vanlige MSCI ACWI Index de siste årene. Her vekter EM-landene rundt 40 prosent til sammen, og Kina alene 16 prosent.
Bjørn Erik forteller at han ikke har overvekt av EM i sin private fondsportefølje på Shareville, men har omtrent nøytralvekt. Han minner om at et indeksfond som følger MSCI All Countries indeksen, som inkluderer EM, gir om lag 40 prosent økonomisk eksponering mot EM – dvs at ca 40 prosent av inntektene fra selskapene som inngår i indeksen kommer fra vekstmarkeder.
Lytt til forrige episode av #pengepodden: Hvordan bli rik sakte – med Harald Espedal
