Obligasjoner del II

Det er flere måter å trade obligasjoner på, enn å låne ut penger til en bedrift for at de skal betale tilbake om 10 år. Det er for pensjonskasser. Hedgefond og momentuminvestorer bruker helt andre strategier. De store investeringsbankene på Wall Street og i City har svært god kapasitet til å trade obligasjoner på egen bok, og kan således skreddersy strategier som igjen tilbys kundene.

En veldig vanlig måleenhet, og et hyperlikvid marked, er noe som heter “High Yield Bond Spreads”. Det er forskjellen mellom High yield/junk bonds og f.eks investment grade obligasjoner eller statsobligasjoner.

Hvis f.eks 5 årig treasury bonds (statsobligasjoner) i USA, handler til 1.55%, mens to tusen forskjellige junk bonds blir indeksert/regnet snitt til 6.20%, vil spreaden være 6.20-1.55 = 4.65%. Eller som de ville sagt på fagspråket 465 basispunkter.

Hvis risik0en i markedet øker, og dermed sannsynligheten for flere konkurser, vil rentene på junk bonds stige mer enn statsobligasjoner. Gitt et scenario der det har kommet masse dårlige makrotall, og junk bond indeksen har steget til 8.20%, mens investorene flykter inn i statsobligasjoner og renten der har nå falt til 1%.

Plutselig har spreaden blitt 8.20-1 = 7.20%. (720 basispunkter)

En forvalter kan ringe et meglerbord hos en investeringsbank og gjøre denne traden uten å gå veien om å kjøpe statsobligasjoner og shorte junk bonds. De kan gjøre dealen bare på differansen. Det betyr at den aktuelle forvalteren ringer en megler og ber om et marked på spreaden mellom junk bonds og t-bonds 5 års løpe tid. Megleren får deretter et marked (kjøp og salgskurs) av traderen sin, som sitter noen plasser bortenfor. Vi regnet at den første differansen var 465 basispunkter, og det er derfor mulig for traderen i banken å gi forvalteren et marked på 455 kjøp / 475 salg. Hvis kunden bestemmer seg for å gå long denne spreaden, må han løfte 475, hvorpå traderen i banken agerer raskt og kjøper t-bonds og shorter junk bonds slik at han sikrer seg 465. Banken tjente i dette eksempelet 10 basispunkter på handelen, mens kunden har på en effektiv måte gått long risiko i markedet, og vil tjene penger hvis denne spreaden øker. I dette tilfellet vil han tjene 245 basispunkter ved å selge seg ut på det siste priseksempelet (spread på 7.2%)

Gjør du 100 mill i volum, er 245 basispunkter 2.450.000 kr i gevinst.

Hver eneste dag går det milliarder i alle valutaene på slike spread trades, der forvaltere ønker å få en eksponering mot økende eller fallende risiko. Meglerne tjener penger på god execution, og grovarbeidet ved å sette sammen slik produkter.