Regjeringen la i går frem statsbudsjettet for 2017 med samlede utgifter på 1.300 milliarder kroner. Den politiske tautrekkingen knyttet til noen få av disse milliardene er i gang og vil prege mediebildet de neste ukene. I et velutviklet demokrati der de politiske partiene er enige om ca. 99 % av budsjettpostene, blir den siste prosenten budbringeren for å løfte hjertesakene frem i lyset. Dette millimeterdemokratiet kan faktisk felle regjeringer, uten å skape annet enn krusninger i finansmarkedet.
Oljefondet har doblet seg fra 3.500 til 7.000 milliarder de siste fire årene. Dette har gitt politikerne anledning til å bruke 140 milliarder kroner mer innenfor handlingsregelen. I praksis har man brukt mindre, men nok til at 18 % av statens utgifter nå finansieres av Oljefondet, mot 9 % i 2012.
I dagens grafpakke prøver vi å forklare hvordan en kombinasjon av en ekspansiv penge- og finanspolitikk, kombinert med gunstige valutabevegelser, (foreløpig) ser ut til å ha reddet en råvarebasert norsk økonomi fra resesjon i etterkant av århundrets oljekrise.
Ha en boksefri helg.