Langiktighet lønner seg i aksjemarkedet

Man får ofte høre at langsiktighet lønner seg i aksjemarkedet. Det stemmer, men hvorfor er det sånn?

En oppfatning jeg ofte møter er at folk ser på  aksjemarkedet som et rotete og uforståelig spill der kurser går opp og ned fra dag til dag tilsynelatende uten noe mønster. Dette synspunktet kan jeg forstå, men det er også helt feil. Gjør man investeringene på riktig måte vil aksjemarkedet samlet sett alltid vil gi god avkastning over tid. Det er slik det må være for at markedet skal ha noen eksistensberettigelse. La oss gå helt tilbake til starten, og se hvorfor.

Båter fra Vereenigde Oostindische Compagnie, VOC.
Båter fra Vereenigde Oostindische Compagnie, VOC.

Østindiakompaniet – verdens første aksjeselskap

Etter oppdagelsen av en seilingsrute rundt Afrika var interessen for handel mot Asia stor. I 1602 ble Vereenigde Oostindische Compagnie (VOC), gitt et 21-årig monopol av den Hollandske stat på å utøve handel med Asia. Østindiakompaniet hadde raskt behov for mye kapital for å finansiere bygging av en flåte. Resultatet ble at de som første selskap i verden utstedte aksjer, som ble handlet på en børs.

Aksjer har siden den gang vært en veldig effektiv måte å matche behovene til de som vil ha avkastning på sine sparepenger og de som trenger kapital til verdiskapende virksomhet. Ved å kjøpe aksjer kjøper du retten til å være med herfra og fremover på lik linje med alle de andre som eier aksjer i selskapet.

Dette har gjennom de siste tiår blitt ytterligere forenklet gjennom opprettelsen av aksjefond som gjør at investorene slipper å ta stilling til hendelser i enkeltselskaper, men kan investere i større biter av næringslivet på en enkel måte. Elektronisk handel og aktører som Nordnet har ytterligere redusert kostnader og økt tilgjengeligheten på alt som fins av investeringsmuligheter. Det er lett og billig å investere nå.

Aksjer skal stige – Det er også derfor de faller

Aksjer skal prises slik at den som kjøper de i dag skal ha en forventet god kapitalavkastning. Historisk har denne ligget på ca 10% etter inflasjon. Aksjepriser bryr seg ikke om de som allerede eier aksjen, men drives kun av de som kjøper og selger i dag. Om det kommer nyheter (f.eks. renteoppgang) som øker kostnadene til selskapene må aksjekursen falle slik at den som kjøper i dag kan forvente en riktig avkastning på sitt kjøp gitt den nye informasjonen. Kursen faller for å kunne stige.

I det korte bildet kan man være heldig eller uheldig med timingen på når man investerer, men det er egentlig en feil problemstilling for de som skal spare. Et gammelt kinesisk ordtak reiser spørsmålet: “Når er det beste tidspunkt å plante et tre? Svaret er for 20 år siden… det nest beste tidspunkt er i dag.”

Langsiktig avkastning er stabilt god

Grafen på toppen av blogginnlegget viser årlig avkastning siden 1970 på den amerikanske S&P 500 indeksen som inneholder USA’s 500 største børsnoterte selskaper. Som vi ser er det gode år og dårlige år, men det er langt fler gode enn dårlige. Faktisk er 4 av 5 år (80%) plussår. Oppgangen i gode år er som regel også høyere enn kursfallene i dårlige år. Gjennomsnittlig årlig avkastning i de siste 45 år er 11,93%. Trekker man ifra ca 2% årlig inflasjon ser vi som nevnt over at investorene nettopp har fått en gjennomsnittlig realavkastning på ca 10%. Tallene for Oslo Børs er omtrent det samme, men med mye større årlige svingninger. Igjen, som forventet.

Finansiell teori og historisk realitet henger i hop. Det er logikk i dette. For hver aksje du eier er det noen andre som jobber for deg i de underliggende bedriftene du er med å eie. Det er klart det blir penger av dette over tid.

_________________________________

PS: Mine innlegg er ment å gi informasjon og innsikt, og er ikke å tolke som en direkte kjøps- eller salgsanbefaling. Posisjoner man tar i markedet må tilpasses den enkelte type investor/sparer. Les gjerne også Sparevettreglene og Investorvettreglene for mine anbefalinger på investoradferd. For alle mine innlegg og kommentarer, følg meg på Twitter@KarlNordnet

Bør noen du kjenner også lese dette innlegget? Bruk linkene under for å dele det videre.

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

guest
3 Kommentarer
eldste
nyeste mest stemmer
Se alle kommentarer
Gjest
Gjest
25.06.2015 14:19

Flott innlegg. Husk imidlertid at denne typen utrengning må utføres med geometrisk gjennomsnitt fremfor aritmetisk (som er benyttet i dette tilfellet). Har man et beløp investert i aksjer så må alle opp og nedturer sees på i sammenheng fremfor i isolasjon. Aritmetisk tar alle år i isolasjon og finner ut hvor mye avkastning man sitter igjen med. Eks +5%, +10% og +21% del på antall år = 12% gjennomsnitlig årlig avkastning. Geometrisk tar med rentesrente effekt og effekten av å få utradert store deler av porteføljen under finanskriser. Eks 5% + 10% + 21% = (1.05×1.1×1.21) = 1.397 = 39.7%… Les mer »

Gjest
Gjest
Svar på  anonymous
25.06.2015 18:15

Gjennomsnittlig avkastning blir dermed 13.2% ved geometrisk gjennomsnitt. (1.397/3 år)

Gjest
Gjest
Svar på  anonymous
31.10.2018 19:40

i tilfellet med geometrisk gjennomsnitt blir vel strengt tatt avkastningen lik (1,05*1,1*1,21)^(1/3) -1= 11,8%