Investorer har gjort det lenge, burde du gjøre det samme?

Det er vanskelig å orientere seg nå som verdens aksjemarkeder gjennomgår stor usikkerhet.

At det i tillegg florerer med ulike aksje, – og investeringsråd gjør ikke situasjonen særlig mye enklere. Heldigvis er mye forskning tydelig, og trenden av investorer som følger den likeså.

Flere norske medier har i det siste kunnet melde at stadig flere privatpersoner, og særlig profesjonelle investorer, velger passive indeksfond som sine foretrukne aksjeinvesteringer. Denne trenden ser vi ikke bare i Norge, men også globalt.

Hvorfor velger så mange slike passive indeksfond fremfor andre investeringsalternativer?

Mye av svaret på dette spørsmålet kan trolig knyttes til forholdet mellom risiko og avkastning, da dette er de viktigste faktorene for enhver som investerer. En rasjonell investor vil tross alt ha høyest mulig avkastning til lavest mulig risiko.

Og hvordan definerer vi så denne risikoen?

Jo, for å finne risikoen til en aksje kan vi måle dens spredning (varians). Spredningen sier noe om fordelingen mellom ulik avkastning aksjen kan oppnå. Høy spredning betyr derfor høyere risiko, mens lav spredning betyr lavere risiko. Det er dette vi kaller aksjens totale risiko.

Mye av denne risikoen kan imidlertid fjernes helt gratis ved å investere i flere ulike aksjer, altså en portefølje av aksjer. Dess flere forskjellige sektorer, størrelser, markeder og land som er representert, dess mer diversifisert (spredt) er porteføljen din. Riktig diversifisering vil i sin tur gi deg redusert risiko til samme forventede avkastning. Hvordan er det mulig?

Også her finnes det heldigvis en forklaring:

Når du har flere aksjer (portefølje) reduseres risikoen på grunn av samvariasjonen (kovarians) mellom aksjene du eier. Jo mer negativ denne samvariasjonen er, jo lavere risiko oppnår du.

Dette kan illustreres ved å tenke på flyselskapet Norwegian og oljeselskapet Equinor. Ved høy oljepris taper Norwegian inntekt fordi flydrivstoff blir dyrt, mens Equinor tjener penger.

Derimot vil det være omvendt i en situasjon med lav oljepris. Ergo vil stort sett alltid noen selskaper gjøre det godt selv om andre gjør det dårlig. Hadde du derimot kun eid flyaksjer (positiv samvariasjon) ville alt gjort det dårlig i eksempelet med høy oljepris. En diversifisert portefølje gir deg derfor både lavere risiko men samtidig stabil avkastning over tid.

Hvor finner du så en slik optimal portefølje?

Vel, vi er da tilbake til det innledende spørsmålet. De best diversifiserte porteføljene du kan eie er indeksfond. Dette er fond som i praksis følger den generelle markedsavkastingen. Indeksen kan være den norske hovedindeksen (OSEBX) eller den globale verdensindeksen (MSCI World). Ikke bare er slike fond de best diversifiserte, de er også de billigste å eie.

Det at nobelprisvinneren i økonomi, Daniel Kahneman, (og Aftenposten senest nå i februar), også har kunnet beskrive hvordan aktive forvaltere ikke slår sine respektive referanseindekser over tid, taler ytterligere i passiv, – og indeksfondenes favør. Selv aksjeguruer som Warren Buffet har i intervjuer sagt at de aller fleste bør investere i indeksfond over tid, med mindre man er ekstremt dyktig og evner å finne de få unike «verdiaksjene» som eventuelt måtte finnes.

Med dette som bakteppe synes valget enkelt. Følg de profesjonelle investorene og velg diversifiserte porteføljer, helst indeksfond.

Kilder:

Bøker:

Øyvind Bøhren, Dag Michalsen, Øyvind Norli. (2017) Finans: teori og praksis. 2.opplag 2018. Oslo: Fagbokforlaget.
Daniel Kahneman. (2012). Tenke fort og langsomt. Falun: Pax forlag.

Internett: