Gå til hovedinnhold

Børsåret 2015: Hovedindeksen trosset oljeprisen

Denne artikkelen er fra samarbeidspartneren vår.

Mens energiaksjene falt, løftet andre sektorer seg og Hovedindeksen steg 5,9 prosent i 2015. Dermed fikk vi det fjerde året på rad med kursoppgang.

Hovedindeksen endte året på 610,26 poeng. De siste 20 årene har Hovedindeksen til sammen steget 510 prosent og hatt en årlig gjennomsnittsavkastning på 9,5 prosent.

Kina-bekymringer og sprikende utvikling ute
Kina-bekymringer har utløst store kursbevegelser, særlig i andre halvår. Kraftig fall i det kinesiske aksjemarkedet kombinert med lavere vekst i den kinesiske økonomien, bidro til at vi i august fikk det største kursfallet for Hovedindeksen siden 2012.

Børsåret 2015 har vært preget av en sprikende utvikling i verdensøkonomien. Mens veksten har dabbet av i Kina og temperaturen i den europeiske økonomien forblir lav, har den amerikanske økonomien vist stigende form.

Kursutviklingen på verdens børser spriker også. I den ene enden finner vi den tyske DAX 30-indeksen og den japanske Nikkei 225-indeksen, som begge løftet seg med drøye ni prosent i 2015, i den andre enden OMX Stockholm og FTSE 100-indeksen som har falt med henholdsvis 1,5 og 4,4 prosent. I USA har S&P 500-indeksen steget 0,5 prosent i 2015 når det gjenstår nesten to da ger i det amerikanske børsåret.

Konsumvarer og forbruksvarer årets vinnere
Den lave oljeprisen har bremset Oslo Børs mest. I løpet av året har brent-olje falt 36 prosent, og trukket Energiindeksen ned 7,5 prosent.

Kronekursen har trukket i motsatt retning av oljeprisen. Den svake kronen har vært gunstig for norsk eksportnæring, noe sjømat er et eksempel på. Konsumvarerindeksen, som inkluderer sjømataksjer, steg hele 33,3 prosent i 2015. I tillegg bidro solid kursoppgang for Orkla til å gjøre konsumvarer til årets vinnersektor på Oslo Børs.

Forbruksvarer har også hatt et godt år. RCL, Schibsted og XXL har vært med å sende Forbruksvarerindeksen opp 29,4 prosent. Forsyningsselskaper utmerker seg også. Scatec Solar og Hafslund trakk Forsyningsselskaperindeksen opp 21,1 prosent.

Både sektorindeksene for konsumvarer og forbruksvarer sluttet årets siste børsdag på ny historisk toppnotering, mens Hovedindeksen har falt 7,7 prosent siden dens toppnotering 15. april i år.

Enkeltaksjer: årets kursvinnere- og tapere (klikk på «Avk. % i år» for så sortere tabellen)

Rekordår for antall aksjehandler
Det er aldri blitt handlet så mye aksjer på Børsen som i 2015, målt i antall handler. I gjennomsnitt ble det gjennomført 102.000 handler hver dag, syv prosent flere enn i fjor, til en daglig verdi av 4,6 milliarder kroner. Omsetningen målt i kroner var 4,9 prosent høyere enn i 2014.

Emisjonsvolumet i aksjemarkedet var forholdsvis høyt. Selskaper notert på Oslo Børs og Oslo Axess hentet 26,8 milliarder kroner i ny egenkapital i 2015, sammenlignet med 28,8 milliarder året før. Rettede emisjoner stod for om lag halvparten av emisjonsbeløpet. De norske meglerhusenes evne til å hente kapital er i verdensklasse, og rettede emisjoner er en rask og effektiv måte å hente penger på.

I 2014 var det nynoteringer som dro emisjonslasset. Mens det ble notert 19 nye selskaper på Børsen i 2014, debuterte ti nye selskaper i 2015.

Grønne lån og kommuner
Det var nok et godt år i obligasjonsmarkedet. I løpet av årets 11 første måneder hentet selskaper 260 milliarder kroner gjennom nye lån og utvidelser av eksisterende lån. Det var noe lavere enn på samme tid i 2014, som var et rekordår, men høyere enn i 2013. Energiselskaper har lånt mindre på Børsen enn tidligere i år. Til gjengjeld har det vært vekst i andre sektorer.

Oslo Børs var den første børsen i verden som lanserte en egen liste for grønne obligasjoner. Siden listen ble implementert 29. januar 2015, er det nå notert 11 grønne lån med en utestående verdi på 15,3 milliarder kroner.

Kommunelån er en annen sektor i vekst. Stadig flere kommuner noterer sine obligasjonslån på Oslo Børs. Børsnotering gir tilgang til en bredere investorbase. Mange investorer ønsker at lånene skal være børsnoterte, og tilretteleggerne anbefaler gjerne kommunene å notere lånene. I løpet av 2015 var det 26 nye utstedere som noterte sine første lån på Børsen. Seks av de nye utstederne var kommuner.

Hovedindeksen måned for måned 2015:
image
Hovedindeksen siste 20 år:
image

Er du ikke Nordnet-kunde? Bli kunde her.

I kommentarfeltet nedenfor kan du kommentere innholdet i dette blogginnlegget, og ta del i andre leseres kommentarer. Kommentarene representerer ikke Nordnets meninger. Nordnet gjennomgår ikke kommentarene før publisering, men fjerner upassende kommentarer hvis det forekommer. Vil du vite mer om hvordan Nordnet behandler personopplysningene dine, klikk her.

Abonner
Gi meg beskjed
guest
0 Kommentarer
Se alle kommentarer