Næringsliv og samfunn.

Verdiskaping.

Begrepet "verdiskaping" brukes i økonomisk sammenheng om omdanning av ressurser til ferdige produkt. Dette produktet kan omsettes for å dekke behov, og verdien kan måles i penger. Verdiskaping brukes på flere plan; som verdiskaping innen en bedrift, innen en sektor eller næring. Det brukes også på nasjonalt plan som feks hvordan et statsbudsjett kan påvirke den samlede verdiskapingen i samfunnet.

Vi skiller mellom brutto og netto verdiskaping. En bedrift, sektor eller nærings netto verdiskapning er verdien av produktet fratrukket det det koster å produsere varen. Gjør vi fradrag for kapitalslit, finner vi netto verdiskaping. Kapitalslit er verditap på f.eks. biler, bygninger og maskiner som følge av at disse brukes. Verdiskapingen blir fordelt mellom ansatte, eiere, långivere og staten. Ansatte får lønn, eierne får utbytte, långivere får rente og staten får inn avgifter som arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, skatt mm. Den totale verdiskapingen på nasjonalt plan omtales som ‘Nasjonalprodukt’. Vi skiller mellom Bruttonasjonalprodukt (BNP) og Nettonasjonalprodukt (NNP).

Næringsutvikling og innovasjon er viktige deler for verdiskapingen i Norge. Finansmarkedet bidrar til å finansiere opprettelsen av nye virksomheter og produktutvikling. Det gjøres ved at kapital stilles til rådighet for virksomheten. På denne måten sikres arbeidsplasser, nye etableres og ny teknologi utvikles. Både på nasjonalt og kommunalt nivå kan samfunnet bidra til verdiskaping. Nasjonalt er det etablert institusjoner som kan stille både kompetanse og kapital til rådighet. Innovasjon Norge er et eksempel på det. Kommuner kan gi tilskudd til nyetablering enten ved direkte tilskudd eller ved å legge forholdene til rette for næringsutvikling. For mange kommuner er det svært viktig å få bedrifter til å etablere seg og dermed skape arbeidsplasser. Nyetablerte bedrifter vil trenge kvalifisert arbeidskraft som gjør at folk flytter inn i kommunen. De nyinnflyttede trenger boliger, butikker og ulike kulturtilbud. De vil også trenge kommunale tjenester som skole, barnehage og helsetjenester.

Den økende etterspørselen av tjenester og tilbud i kommunen vil igjen skape flere nye arbeidsplasser utenfor den nyetablerte bedriften. Dette vil i neste omgang gi økte inntekter til kommunen i form av skatter og avgifter, inntekter som kommunen kan bruke til å gi innbyggerne et bedre tjenestetilbud. Nyetableringer motvirker også fraflytting da kommunene kan tilby arbeid og et godt kommunalt tjenestetilbud. Vi kan gjerne kalle dette et økonomisk kretsløp på kommunalt nivå. Noen kommuner er svært avhengig av hjørnesteinsbedrifter. Dette er store og viktige virksomheter for kommunen. Slike bedrifter er ofte katalysatorer for etableringer av mindre virksomheter som underleverandører til den store.

Eksempler på kommuner med hjørnesteinbedrifter er; Sandefjord med Jotun, Lerum i Sogndal, Nammo på Raufoss, Moelven Bruk på Moelven, Hydro i Årdal og SalMar på Frøya. Noen hjørnesteinsbedrifter ble etablert fordi tilgangen på kraft var viktig. Dette gjelder ulike smelteverk på vestlandet; Høyanger, Odda, Sauda, Årdal og Sunndal. Mange tidligere hjørnesteinsbedrifter har blitt nedlagt som følge av endrede markedsbetingelser og lønnsomhet. Å ha en hjørnesteinsbedrift kan mao være et tveegget sverd. Derfor vil alle kommuner søke å ha et variert næringsliv.

Har bedrifter og næringslivet et samfunnsansvar?

Samfunnsansvar innebærer at bedrifter integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift og i forhold til sine interessenter. Samfunnsansvar innebærer også hva bedriftene gjør på frivillig basis utover å overholde eksisterende lover og regler i de landene de opererer i. På engelsk heter samfunnsansvar corporate social responsibility (CSR).

Det er flere måter å betrakte samfunnsansvar på. En måte er å se det som fire nivåer som bygger på hverandre som en pyramide.

De fire nivåene:

Virksomheter som ikke tydelig tar samfunnsansvar, løper en stor risiko. Både investorer, kunder og lokalsamfunn kan miste tilliten til selskapet og kan søke seg over til andre selskaper. Sånn sett kan man si at mangel på tydelig samfunnsansvar i en bedrift er en økonomisk risiko. De færreste selskaper ønsker å ta en slik risiko, og sakte men sikkert blir selskapenes samfunnsansvar tydeligere.

Det private næringslivet og finanssektoren er en viktig pådriver for det grønne skiftet. I stedet for å vurdere selskap kun fra et økonomisk perspektiv, er det viktig for investorer å ta med miljøaspektet når man ser på investerings prospekter. Finansbransjen har en egen standard, ESG, for å måle hvor bærekraftig et selskap er. ESG er en engelsk forkortelse og står for Environmental (miljø), Social (sosiale forhold) og Governance (Virksomhetsstyring). ESG måles utfra disse tre kriteriene. Investorer ser på hvordan selskapene rapporterer og tilnærmer seg disse tre hovedkriteriene og kategoriene før de investerer penger i et selskap. Å investere i ny teknologi innebærer oftest stor risiko. Derfor er tilførselen av risikokapital (venture capital) avgjørende i utviklingen av nye arbeidsplasser. Finansaktører med risikokapital investerer ofte i nyetablerte selskaper som utvikler nye og innovative løsninger. De er vel vitende om hvilken risiko de tar med å tilføre nyetableringer kapital, men oppsiden kan være stor om man lykkes.